“Med Herrens veiledning”, Liahona, juli 2022.
Sagt av siste dagers hellige
Med Herrens veiledning
Midt i motgang lærte jeg at jeg kan gjøre vanskelige ting.
Illustrasjon: Stephanie Hock
Som anestesisykepleier i US Navy Reserve under covid-19-pandemien, ble jeg innkalt og sendt til felt-akuttsykehuset ved Jacob K. Javits Convention Center i New York City, der jeg sørget for førstehjelp under toppen av byens covid-19-utbrudd.
Da jeg tiltrådte mine plikter, var jeg svært bekymret. Jeg var spesielt bekymret over å ta meg av pasienter og bekjempe dette viruset.
Jeg følte meg som Nephi, som “ble ledet av Ånden, for jeg visste ikke på forhånd hva jeg skulle gjøre” (1 Nephi 4:6). Denne tanken hjalp meg å stole på vår himmelske Fader og be ofte om at jeg ville høre hans røst, følge hans instruksjoner og gi den beste pleie jeg kunne til pasientene mine.
Den første natten ble en pasient innlagt i kritisk tilstand. Da mine kolleger og jeg begynte å vurdere hans status, oppdaget jeg raskt at han bare kunne kommunisere på spansk. Jeg var den eneste der som snakket spansk, etter å ha lært det på min misjon i Venezuela.
Da jeg begynte å snakke med pasienten, spurte han om alt ville gå bra. Jeg beroliget ham og fortalte ham at han fikk den best mulige pleie. Jeg så et snev av tillit og betryggelse i øynene hans. Resten av natten var jeg ofte ved sengen hans og gjorde vurderinger og ga oppdateringer. I løpet av noen få dager ble tilstanden hans betydelig forbedret, og han ble utskrevet.
Under mitt oppdrag møtte jeg mange pasienter som hovedsakelig kommuniserte på spansk. Min evne til å snakke med dem ga dem lindring og oppmuntring under rehabiliteringen.
Når jeg reflekterer over denne opplevelsen av å søke himmelsk veiledning for å gi pasienter den beste pleie, blir jeg påminnet om rådene fra eldste Brook P. Hales i De sytti. Han sa at vår himmelske Fader er engasjert “i detaljene i vårt liv” og at “[vi er] berettiget til en konstant strøm av guddommelig veiledning gjennom Den hellige ånds innflytelse og inspirasjon.”1
Jeg ble svært klar over at min evne til å snakke spansk var like verdifull som min medisinske kunnskap. Når jeg brydde meg om andre, fikk jeg også et klart perspektiv på at midt i motgang, og med Herrens veiledning, kan jeg gjøre vanskelige ting.