“Ti, vær stille: Han stiller våre stormer”, Liahona, feb. 2023.
Jesu mirakler
Markus 4:35–41; Matteus 14:22–33
Ti, vær stille: Han stiller våre stormer
Herrens mirakler viste at han noen ganger stiller stormen, og noen ganger beroliger han sjømannen.
The Storm on the Sea of Galilee [Stormen på Genesaretsjøen], av Rembrandt Van Rijn, © Isabella Stewart Gardner Museum / Bridgeman Images
Vi blir alle rammet av stormer eller prøvelser på forskjellige stadier av livet. Naturen og varigheten av disse stormene varierer og er unike for våre omstendigheter. Ofte overrasker disse utfordringene oss. Selv om vi prøver å forberede oss til livets stormer, oppdager vi ofte at vi ikke har kraft i oss til å roe dem.
Jesu Kristi tjenestegjerning og mirakler gir oss håp om at vi kan få hjelp når vi møter disse stormene. Frelseren utførte to av disse miraklene på Genesaretsjøen. I begge tilfeller krysset Frelseren og hans apostler havet om natten midt i voldsomme stormer. Et grundig studium av de åndelige og fysiske aspektene ved disse to miraklene kan lære oss noen viktige lærdommer om Frelserens kraft til å hjelpe oss å holde ut våre egne stormer.
Noen ganger stiller han stormen …
Mirakelet (Markus 4:35–41)
Markus forteller oss at det første av disse to miraklene fant sted etter at Jesus hadde tilbragt en god del av dagen med å undervise folkemengden ved Genesaretsjøen. Folkemengden satt på en høyde med utsikt over havet og Frelseren satt i en båt. Om kvelden gikk Frelseren og hans apostler ombord i en båt for å krysse til østsiden av havet.
Snart ble imidlertid båten oppslukt av en voldsom storm. Mens Frelseren sov fredelig, arbeidet disiplene desperat for å redde sitt liv. Vinden og høye bølger truet med å senke skipet. Til slutt, i fortvilelse, vekket apostlene Frelseren med sine forpinte ord: “Mester, bryr du deg ikke om at vi går under?” Så det store mirakelet:
“Da reiste han seg, og han truet vinden og sa til sjøen: Ti, vær stille! Og vinden la seg, og det ble blikk stille.
Så sa han til dem: Hvorfor er dere så redde? Har dere ennå ikke tro?” (Markus 4:38–40).
Fysikken
Genesaretsjøens unike geografi gjør den utsatt for vindstormer. Sjøen er 21 km lang og 13 km bred, og ligger ca. 210 meter under havoverflaten med åser omkring. Noen av åsene ligger så høyt som ca. 600 meter over havet. Om kvelden vil den varme, fuktige luften over vannet ofte stige opp, mens kjølig luft fra åsene raskt synker, noe som skaper høy vindhastighet på vannoverflaten. I tillegg er Genesaretsjøen relativt grunn, med en maksimal dybde på 76 meter som har en tendens til å skape større bølger når vinden er sterk.
Selv om det er gjort fremskritt når det gjelder å forutsi stormer, har ikke menneskene evne til å kontrollere dem. Bare i løpet av det siste århundret har vi lært hvordan vi kan påvirke både vær og klima. Skysåing har blitt brukt for å sette i gang nedbør, og det er tegn til at urbane miljøer og forurensning kan endre lokalt og globalt klima. Evnen til å avslutte en storm, spesielt på så kort tid, er imidlertid utenfor menneskets evner. Vind skyldes variasjoner i temperatur og trykk i rommet. En storm vil bare ta slutt når temperaturen og trykket er likt.
Lærdommene
Én lærdom jeg har lært av dette mirakelet, er at Frelseren har makt over elementene. Det var Frelseren som skapte landjorden, vannene, atmosfæren og alt på jorden (se Johannes 1:3). I skapelsen hadde han makt til å befale elementene, og de adlød (se Abraham 4:18). Mirakelet med å stille stormen viste at han hadde den samme makten under sitt jordiske virke.
Jeg tror at Frelseren underviste om den frelsende og beskyttende makt han har. Ondskapens vinder kan forårsake alle slags urolige bølger i vårt liv (se Helaman 5:12). Når vi ser hen til Frelseren, kan vi bli beskyttet mot ondskap og dens virkninger. Vi kan bli frelst fra åndelig ødeleggelse. (Se Matteus 7:24–27.)
Frelseren har virkelig makt til å stille stormene i vårt liv. Noen ganger stiller stormene raskt og andre ganger må vi utholde dem en stund. Men husk at lignende vinder kan forårsake større bølger på grunt vann sammenlignet med dypt vann. Når vi styrker vår tro på Frelseren, vil vi oppdage at vi blir mindre påvirket av åndelige vinder og bølger som en gang ville ha truet med å overvelde oss.
Noen ganger beroliger han sjømannen
Finisher of Faith [Troens fullender], av J. Alan Barrett
Mirakelet (Matteus 14:22–33)
Da en stor folkemengde fulgte Frelseren til et avsidesliggende område, underviste han dem og mettet dem på mirakuløst vis. Om kvelden sendte han disiplene ut i en båt for å dra før ham over havet. Han oppløste folkemengden og så gikk han opp på en høyde i nærheten for å be.
Det var sterk motvind på sjøen og disiplene hadde gjort liten fremgang. Senere den kvelden valgte Frelseren å møte dem på mirakuløst vis – ved å gå på vannet.
Da Peter så ham, ønsket han å forlate båtens forholdsvise trygghet for å etterligne Frelseren og gå på vannet. Peter lyktes i utgangspunktet, men da frykten tok over begynte han å synke helt til Frelseren reddet ham. (Se Matteus 14:22–33.)
Fysikken
En av de fysiske implikasjonene med dette mirakelet er at Frelserens forståelse av tyngdekraft, flytedynamikk og andre prinsipper i fysikk er på et nivå som er langt over vår egen. Vår vitenskapelige forståelse av tyngdekraften har for eksempel utviklet seg over tid. På 1600-tallet beskrev Isaac Newton tyngdekraften matematisk, som en kraft som virker mellom to masser i universet. Den engelske vitenskapsmannen Henry Cavendish, viste på slutten av 1700-tallet at det finnes en målbar tyngdekraft. Synet på tyngdekraften som en kraft endret seg da Albert Einstein publiserte sin generelle relativitetsteori i 1915. Hans forklaring av tyngdekraften, som nå er allment akseptert, er at masser skaper en forvrengning av stoff i både tid og rom.
Etter hvert som vår forståelse av tyngdekraften har vokst, har vi anvendt denne forståelsen på måter som har forandret vår oppfatning av begrensningene som tyngdekraften pålegger oss. Forestill deg for eksempel hvordan det ville ha vært å være en av de tusener i New York City langs elven Hudson i 1909, da Wilbur Wright steg opp mot himmelen og fløy over elven og rundt Frihetsgudinnen. Folket på den tiden var i ærefrykt da Wilbur Wright syntes å trosse tyngdekraften. De hadde vært vitne til et mirakel – miraklet med å fly.
Lærdommene
Mirakelet med Frelseren som går på Genesaretsjøen, viser at vi fortsatt har mye å lære om tyngdekraften og andre fysiske lover. Det er så mange ting vi ennå ikke fullt ut forstår.
Frelseren kan også ha undervist sine disipler da og nå om hans kraft til å styrke, løfte og gjøre ting mulig. Vi møter alle vinden og bølgene av utfordringer i dette livet. Slik som med Peter, er det også med oss. Noen ganger avtar ikke stormene og den eneste veien gjennom dem og videre til vår evige fremtid, er å gå ut i stormen med et bestemt fokus på Frelseren.
Vi må ha tro på Frelserens styrkende kraft til å hjelpe oss å overvinne vår egen frykt og våre begrensninger. Dette er et viktig tema som er gjennomvevd i begge disse miraklene.
Det er så mange lærdommer fra disse miraklene som vil hjelpe og inspirere oss, mens vi utvikler oss på vår egen reise. Frelserens mirakler står som et stort vitne om hans guddommelighet, hans intelligens og hans store sonoffer for hver enkelt av oss. Ved hans makt kan vi ha fred når bølgene truer med å sluke oss og vi kan ha tillit til at han vil løfte oss til en høyere tilværelse i vår Faders rike.
Han har virkelig makt til å roe stormene så vel som sjømennene.