“Uknyttede sko og Frelserens kjærlighet”, Liahona, feb. 2023.
Sagt av siste dagers hellige
Uknyttede sko og Frelserens kjærlighet
Da jeg utålmodig bøyde meg for å knytte enda et par sko, lærte Herren meg en ydmykende lekse om sin kjærlighet til oss.
I flere år har jeg arbeidet som spesialpedagog for barn mellom fem og åtte år. Elevene mine strever med mange funksjonshemninger – fra traumatiske hjerneskader og autisme til lærevansker.
Mange av elevene mine mangler gode motoriske ferdigheter og klarer ikke å knytte sine egne sko. Jeg setter pris på foreldre som kjøper sko med borrelås til barna sine, men jeg irriterer meg over foreldre som kjøper sko med lisser til barna sine.
Illustrasjon av Enya Todd; foto gjengitt med tillatelse fra artikkelforfatteren
Å ha skoene ordentlig knyttet er et spørsmål om sikkerhet for barna. Så mange ganger hver dag står jeg på kne og knytter skoene til mine små elever. I løpet av skoledagen er dette både tidkrevende og ubeleilig.
Nylig, da jeg knelte utålmodig på lekeplassen for å knytte enda et par sko, kom en vakker tanke til mitt sinn. Jeg så for meg at Frelseren knelte ved sine disipler for å yte vennlig tjeneste ved å ta vare på føttene deres. Så kom Frelserens ord til mitt sinn: “Sannelig sier jeg dere: Alt dere gjorde mot én av disse mine minste brødre, det gjorde dere mot meg” (Matteus 25:40).
Jeg følte Frelserens kjærlighet til det lille barnet jeg knelte ved siden av for å yte tjeneste til. Jeg følte også Herrens kjærlighet for meg. Jeg følte meg sett og verdsatt av ham for de utrettelige timene jeg bruker hver uke på å prøve å yte tjeneste til hans små, de mest sårbare.
Denne fine opplevelsen ga meg sårt tiltrengt fred, styrke og visshet om at jeg er der jeg skal være, og gjør det jeg skal gjøre. Jeg er takknemlig for Herren og hans milde barmhjertighet i mitt liv. Og nå er jeg takknemlig for daglige anledninger til å knele og knytte sko.