Fører ikke lydighet til velsignelser?

Av Madison Neuner

Kirkens tidsskrifter

Herrens velsignelser er ikke ment for timelig tilfredsstillelse. De er ment for åndelig vekst.

I store deler av mitt liv trodde jeg at hvis jeg var lydig mot Guds bud, hadde jeg rett til alle velsignelser jeg ba om. Forestill deg min forvirring da jeg, etter å ha prøvd å leve et liv i lydighet i mine nesten 30 år, så avhengighet og en kreftdiagnostikk ødelegge familien min. Min far mistet jobben ved utbruddet av en pandemi. Min søster fikk en ødeleggende, dødelig sykdom, og flere andre livsendrende hendelser jeg aldri hadde drømt om at jeg skulle oppleve.

Jeg tilbragte mye tid i inderlig bønn og prøvde å finne ut hvorfor disse tingene skjedde. Jeg følte at jeg hadde gjort meg fortjent til velsignelser. Hvorfor virket det som om folk som ikke gjorde noen anstrengelser for å være lydige, hadde fantastiske liv uten den slags prøvelser jeg opplevde? Fra mitt begrensede perspektiv føltes mine omstendigheter forvirrende, frustrerende og urettferdige.

Forstå Herrens veier

Det kan være vanskelig å ha et bredt perspektiv midt i prøvelser, men når jeg ser tilbake, kan jeg se at Herrens veier virkelig ikke er våre veier (se Jesaja 55:8). Som begrensede vesener i denne jordiske tilværelse, liker noen av oss å bli umiddelbart tilfredsstilt, lykkelige uten å anstrenge oss og konstant komfortable.

Men vår himmelske Fader ønsker bedre for oss. I sin uendelige visdom forstår han hva hvert av hans barn trenger for å oppnå evig glede, varig lykke og guddommelig trøst.

Følgelig er vi ikke alltid gitt de velsignelser vi ber om fordi de ikke er til varig nytte for oss. Eldste D. Todd Christofferson i De tolv apostlers quorum underviste: “Noen misforstår Guds løfter til å bety at lydighet mot ham gir konkrete resultater etter en fastsatt tidsplan. De tenker kanskje: ‘Hvis jeg flittig utfører en heltidsmisjon, vil Gud velsigne meg med et lykkelig ekteskap og barn” eller “Hvis jeg avstår fra å gjøre skolearbeid på sabbaten, vil Gud velsigne meg med gode karakterer’… Hvis livet ikke utspiller seg nøyaktig på denne måten eller i henhold til en forventet tidsplan, kan de føle seg forrådt av Gud. Men ting skjer ikke så mekanisk i den guddommelige husholdningen. Vi burde ikke tenke på Guds plan som en kosmisk salgsautomat der vi (1) velger en ønsket velsignelse, (2) setter inn den nødvendige mengden gode gjerninger, og (3) det vi har bestilt straks blir levert.”¹

Herren sa: “Hvis dere holder mine bud, skal det gå dere vel i landet” (2 Nephi 4:4). Den største velstand vår himmelske Fader ønsker for sine barn, er “udødelighet og evig liv” (Moses 1:39). På grunn av sin dype kjærlighet til oss, innbyr han oss til å bruke vår handlefrihet til å ta valg som vil føre til dette punktet. Men ingen steder i Skriftene står det at han vil gi oss nøyaktig det vi ønsker. Han vet langt bedre enn vi gjør hva som er best for oss. Så enten vi mottar velsignelsene vi håper på eller ikke, blir vi bedt om å stole på at det er til vårt gode (se Lære og pakter 122:7).

Den personlige åpenbaringen om å reise på misjon var et av de klareste svar på bønn jeg noensinne har mottatt. Riktignok var jeg ikke begeistret over å skulle forlate familien min i 18 måneder, men jeg kunne ikke benekte svaret jeg fikk. Så jeg fulgte lydig kallet.

Det var fantastiske tider av misjonen min, men jeg opplevde også mange utfordringer som prøvet min tro og fikk meg til å lure på hvorfor jeg i det hele tatt ble tilskyndet til å reise på misjon! Men når jeg tenker tilbake nå, kan jeg ærlig si at de vanskelige opplevelsene på misjonen styrket meg på mange måter, og de forberedte meg til å motta velsignelser senere.

Noen ganger fører vår lydighet oss inn i smelterens ild (se Malaki 3:2), og det er aldri en behagelig opplevelse. Men hvis vi lar denne ilden forandre oss, kommer ny vekst og skjønnhet fra asken (se Jesaja 61:3).

Å akseptere Guds vilje

Sann omvendelse til Kristus innbefatter å ha fullstendig tillit til at både han og vår himmelske Fader ønsker at vi bare skal ha det som er best for oss i den evige planen Når vi helhjertet tror det, kan vi oppriktig avslutte alle våre bønner med “Din vilje skje, O Herre, og ikke vår” (Lære og pakter 109:44). Med denne forpliktelsen til å gjøre som president Russell M. Nelson instruerte og “la Gud råde i vårt liv”,² forstår vi at vi ikke vil få alt vi ønsker eller tror vi fortjener. Vi vil være tilfreds og fornøyd med velsignelsene som har kommet til oss ved lydighet mot Guds bud uten å sammenligne oss med hvordan vi oppfatter at andre mennesker lever og hvordan Gud velsigner dem.

Abraham med nattehimmelen bak seg — Abrahams perspektiv gjorde det mulig for ham å ha tro.

Et vakkert eksempel på denne sanne omvendelsen er profeten Abraham. Herren sa til ham: “Se nå opp mot himmelen og tell stjernene, hvis du er i stand til å telle dem! Og han sa til ham: Slik skal din ætt bli (1 Mosebok 15:5). Det må ha vært sjokkerende for Abraham, i hans alderdom, da Herren befalte ham å drepe Isak, den sønnen Gud hadde antydet at han ville bruke til å opprette sin pakt (se 1 Mosebok 17:19). Abraham må ha lurt på hvorfor Gud ville be ham gi fra seg sønnen som skulle følge ham i paktslinjen. Men Abraham tvilte aldri på Herren, idet han visste at Herren kjenner enden fra begynnelsen og stolte på at hans løfte ville bli oppfylt.

I samme øyeblikk som Abraham var i ferd med å drepe sin sønn, stoppet en engel ham og roste hans villighet til å være lydig (se 1 Mosebok 22:11–12). Senere siterte en engel Herren og sa: “[Jeg vil] gjøre din ætt så tallrik som stjernene på himmelen og som sanden på havets strand” (1 Mosebok 22:17). Abraham hadde tro på at Herren på en eller annen måte ville velsigne ham, selv om det ikke var på den måten han opprinnelig hadde trodd.

En mektig påminnelse fra denne beretningen er at vi kan velge hvordan vi oppfatter måten Herren virker på. Vi kan velge å ha tro. Abraham kunne ha sett på Herrens befaling om å drepe sin sønn som dypt urettferdig og nådeløs. Likevel valgte Abraham å se det annerledes – han valgte å fokusere på Herrens kraft, pålitelighet og godhet.

Å endre perspektiv

Å utvikle et perspektiv som Abrahams er ikke lett – det krever tid og øvelse. Til tider har jeg vært motvillig til å utvikle den ydmykhet som kreves for å underkaste min vilje og stole på Herren. Jeg har hatt åndelige raserianfall, opprørt over at jeg ikke har fått det jeg ønsker, og vært bitter over at jeg fortsetter å oppleve vanskeligheter. I slike tilfeller har jeg ikke klart å forstå at “å få [oss] fra det sted [vi] er til det sted [Herren] ønsker [vi] skal være, krever en masse strekking, og det medfører normalt ubehag og smerte.”³

Dette betyr ikke at Herren ønsker at vi skal være ulykkelige – men det motsatte. Herren har til hensikt at vi skal “kunne ha glede” (se 2 Nephi 2:25). Men ordet “kunne” innebærer at vår glede avhenger av vår handlefrihet. Hvis vi ønsker sann, evig glede, velger vi å se velsignelser i hvilken som helst form og tid de kommer. Vi velger å være lydige, selv om det ikke gir umiddelbare resultater, fordi vi elsker og stoler på vår himmelske Fader. Vi arbeider for å forstå at de største velsignelsene finnes i det vi velger å lære av våre prøvelser, for det er det som trekker oss nærmere Kristus.

Og er ikke det å komme nærmere Frelseren og bli som ham hele poenget i dette livet?

Jeg har brukt mye tid på å fokusere på de negative aspektene av prøvelser og skuffelsen over å ikke få det jeg tror jeg ønsker. Jeg har fremdeles stunder med spørsmål om hvorfor livet mitt ofte virker vanskeligere enn mange andres. Noen ganger lurer jeg på hvorfor, til tross for min flittige lydighet, at ønskede velsignelser synes å utebli. Men jeg lærer å forstå at Herren stadig velsigner meg når jeg er lydig mot hans bud (se Lære og pakter 82:10; 130:20–21), selv om disse velsignelsene ikke alltid kommer på det tidspunktet eller den måten jeg kanskje håper på.

Når en velsignelse ikke gis på den måten eller tidspunktet vi forventer, har vi anledning til omhyggelig å evaluere hvordan vi har sett vår himmelske Fader og vår Frelser dukke opp i vårt liv, fordi det gjør de alltid. Når vi virkelig forstår denne sannheten, vil vi ha perspektiv og mot til ydmykt å erklære: “Din vilje skje.”