Omsorgstjeneste med håp og tro

Når vi holder våre pakter med tro, kan vi bidra til å lede andre til kilden til håp.

Et eksempel på håp og tro

I Markusevangeliet leser vi en gripende beretning om “en kvinne som hadde hatt blødninger i tolv år”. Vi leser at hun “hadde lidd meget under mange leger. Alt det hun eide, hadde hun brukt uten å bli hjulpet, det var heller blitt verre med henne” (Mark 5:25–26).

Tolv år er lang tid å lide. Å bruke alt er mye. Og hun ble bare verre. Hvis noen hadde rett til å føle seg fortvilet, var det denne kvinnen.

Men “hun hadde hørt om Jesus, og kom nå bakfra i folkemengden og rørte ved kappen hans,” fordi hun trodde: “Kan jeg få røre, om så bare ved klærne hans, så blir jeg frisk.”

Markus forteller at på grunn av hennes tro “stanset blødningen med en gang, og hun kjente i sitt legeme at hun var helbredet for sin plage” (Markus 5:27–29).

Kvinnens håp og tro på Jesus ble besvart med en velsignelse. “Han sa da til henne: Datter, din tro har frelst deg. Gå bort i fred, og vær helbredet fra din plage” (Mark 5:34).

I enhver utfordring, uansett størrelse eller hvor lenge den varer, er det et sårt behov for håp. Frykt og fortvilelse kan lamme oss. Men håp og tro på Jesus Kristus innbyr hans kraft og velsignelser i vårt liv.

Praktisere håp og tro i omsorgstjeneste

Som omsorgsbrødre og -søstre må vi påkalle det samme håp og den samme tro. Omsorgstjeneste kan være både givende og utfordrende. Når noen vi ønsker å hjelpe, synes å ikke ønske det, kan det være lett å miste håpet. Kanskje du står i denne situasjonen nå overfor et familiemedlem, en venn eller en du for tiden har fått i oppdrag å hjelpe. Kanskje, i likhet med kvinnen med blødningene, vet bare Herren hvor mye tid og innsats du har brukt på å prøve å finne noe som hjelper. Men i likhet med denne kvinnen, hvis vi vil finne håp om å fortsette å nå ut i tro, kan Frelserens kraft utgjøre en forskjell.

Noen ganger er utfordringen å hjelpe dem som strever med å føle håp nok til å utøve tro. Det finnes noen som, i likhet med kvinnen i Markus, kan oppleve kroniske sykdommer, økonomiske tilbakeslag eller en rekke tilsynelatende overveldende prøvelser. Å vite at de ikke er alene i sin kamp, kan være en mektig kilde til håp. Vi kan hjelpe dem å finne dette håpet når vi viser vår villighet til å bære deres byrder, sørge med dem, trøste dem og stå som Guds vitner (se Mosiah 18:9–10).¹

Utvikle håp og tro

Hvordan kan vi utvikle de Kristus-lignende egenskapene håp og tro? Her er noen tanker:

Eldste Dieter F. Uchtdorf i De tolv apostlers quorum sa at håp er å stole på at Jesus Kristus vil oppfylle sine løfter til deg.² Fordi “håp er en Åndens gave [se Moroni 8:26]”,³ er det noe vi kan be om (se Lære og pakter 46:7–9).
President Russell M. Nelson underviste at styrking av troen krever arbeid. Han fortalte hvordan vi kan styrke vår tro ved studium, velge å tro, handle i tro, ta verdig del i hellige ordinanser og be vår himmelske Fader om hjelp.⁴