Selv når du blir eldre, svikter aldri nestekjærlighet

Av Richard M. Romney

Kirkens tidsskrifter

Disse kvinnene ble kalt til å være i et Hjelpeforeningspresidentskap på sine eldre dager, og bringer erfaring og forståelse til sin tjeneste.

Bilde

tre eldre kvinner med rullatorer

Foto: Richard M. Romney

“Vi er kanskje det eldste hjelpeforeningspresidentskapet i Kirken,” sier Sharon Alexander. Hun har nettopp fylt 89 år. Og hennes rådgivere Marlene Peterson og Dorothy Arnold er henholdsvis 90 og 91.

“Så gjennomsnittsalderen er 90,” sier Dorothy og ler.

Dette Hjelpeforeningspresidentskapet virker i en gren ved en aldersbolig i Ogden i Utah. Aldersboligen er hjem for mange eldre medlemmer av Kirken, og presidentskapet blir ofte sett når de lener seg på rullatorene sine når de går fra dør til dør, hilser på folk og forsikrer seg om at alle har det bra.

En gang sørget folk fra lokale menigheter for slike omsorgsbesøk. Deretter følte stavspresidenten seg tilskyndet til å oppmuntre grenspresidentskapet til å spørre Herren hvilke beboere som kunne tjene og i hvilke kall.

For velsignet til å si nei

“Da grenspresidenten kalte meg til å være hjelpeforeningspresident,” sier Sharon, “tenkte jeg at jeg har fått for mange velsignelser til å si nei.” Hun fikk i sin tur inspirasjon om hvem hennes rådgivere skulle være. “Marlene kom først til mitt sinn,” sier hun. “Vi hadde arbeidet sammen på stavsplan og forberedt navn til tempelarbeid. Jeg visste at mannen hennes hadde gått bort for ikke lenge siden, og selv om hun strevde med det, visste jeg at hun var trofast.”

Så, etter et nadverdsmøte, så Sharon seg rundt i rommet og søkte inspirasjon. “Jeg så Dorothy. Hun smilte til meg, og jeg visste at hun var den andre rådgiveren. Herren ledet meg til dem begge, og han tok ikke feil av noen av dem.”

Som en stor familie

Sharon sier også at hun kan se fordelen ved å få folk fra aldersboligen til å betjene andre i boligen. “Vi er nærmere situasjonen,” sier hun. “Vi forstår at vi noen ganger er svake, noen ganger glemmer vi så mye, og noen ganger føler vi oss ikke vel. Og vi vet hvordan vi skal le av problemene vi står overfor sammen.”

“De som bor her er allerede litt som en stor familie,” sier Marlene. “Vi spiser måltidene sammen, så vi ser hverandre tre ganger om dagen. Noen ganger er vi også sammen på aktiviteter. Så jeg tror stavspresidenten ble inspirert da han følte at det var folk her som kunne tjene hverandre.”

“Vi vet hva som skjer fra dag til dag. Vi vet om noen trenger hjelp eller om noen blir syk,” sier Dorothy.

I tillegg til å yte omsorgstjeneste og hjelpe andre til å yte omsorgstjeneste, organiserer medlemmene av presidentskapet Hjelpeforeningens undervisning. De foreslår beboere som kan kalles til å undervise, og de tilpasser oppdrag og timeplaner i henhold til lærernes individuelle behov.

Husk at Frelseren elsker deg.

“Men vår viktigste oppgave er å minne andre beboere på at Herren elsker dem,” sier Marlene. “Og når vi gjør det, føler vi også hans kjærlighet.”

“Vi har alle utfordringer,” sier Sharon. “Jeg har problemer nå som jeg ikke hadde for fem måneder siden. Men når jeg synes synd på meg, tenker jeg: ‘Hei, dette er ingenting i forhold til det Frelseren gjennomgikk.’ Vi er her for å utvikle oss og vokse. Og selv i alderdommen, hvis du lar dine erfaringer undervise deg, kan du fortsette å lære for alltid.”

Fordi de alle har mistet sine kjære, har presidentskapets medlemmer også lært mye om medfølelse. De vet hvordan de kan hjelpe dem som trenger trøst. På ett år mistet for eksempel Marlene fire familiemedlemmer og en bestevenn.

“Fordi vi har vært gjennom vanskelige ting,” sier hun, “kan vi hjelpe andre å komme gjennom vanskelige ting også. Hvis du strever med noe, må du glemme deg selv i tjeneste for andre. Det er det dette kallet har hjulpet meg å gjøre.”

Presidentskapets medlemmer bringer et vell av erfaring og forståelse til sine kall. De har bodd og arbeidet mange steder – California, Ohio, Wyoming og Utah. De har virket i tempelet, i kall på menighets- og stavsplan, i Primær, Unge kvinner og humanitærtjeneste. Men Dorothy hadde aldri hatt et kall i Hjelpeforeningen før nå.

“Hva er Hjelpeforeningens motto?” sier hun. “Nestekjærlighet svikter aldri” Det er sant når du er ung, men det er like sant når du blir eldre. Som presidentskap lærer vi det hver dag.”

“Jeg synes vi arbeider veldig bra sammen,” sier Sharon med et blunk, “til å være et presidentskap som i snitt er 90 år gammelt.”