“Påminnelsen fra klokketårnet”, Liahona, mars 2023.
Sagt av siste dagers hellige
Påminnelsen fra klokketårnet
Hadde jeg respondert på tilskyndelsen, ville vi hatt mer tid til å undervise Giuseppe i evangeliet.
En forberedelsesdag besøkte misjonærledsageren min og jeg en katedral i Parma i Italia. Mens jeg undret meg over de vakre maleriene der, la jeg merke til en munk som leste i nærheten. Jeg fikk en tilskyndelse om å snakke med ham om Mormons bok, men jeg ble redd.
Hvordan ville en katolsk munk reagere på en misjonær som proselytterer inne i en katedral? Tilskyndelsen kom igjen, men igjen avviste jeg den.
Noen uker senere fortalte de to andre eldstene i leiligheten vår at de hadde snakket med en munk som het Giuseppe mens de kontaktet folk på gaten. Etter at de hadde undervist ham en lekse, tok han imot et eksemplar av Mormons bok.
Da misjonærene møtte Giuseppe en uke senere, hadde han allerede lest mye av boken. Han var veldig opprømt over den.
Før misjonærene møtte Giuseppe igjen, ble ledsageren min overført, så jeg ble med i ledsagerparet deres. Da vi gikk for å undervise Giuseppe i katedralen, ble jeg ikke overrasket over å se at han var den samme munken som jeg ble tilskyndet til å snakke med tidligere.
Giuseppe fortalte oss at han leste i Alma, som han sammenlignet med apostelen Paulus. Vi bestemte oss for å undervise ham den andre leksjonen, som endte med en oppfordring om å bli døpt. På slutten av leksjonen, like før vi kunne invitere Giuseppe til å følge Jesu Kristi eksempel ved å bli døpt, begynte katedral-bjellene å ringe og vi skvatt.
Giuseppe hadde glemt tiden, og sa at han måtte holde middagsbønn sammen med de andre munkene. Så ba han om unnskyldning, og sa at han ville være utilgjengelig i fremtiden fordi han skulle til et kloster. Hans skulle ordineres til prest.
Vi ble overrasket over hvordan dette betydningsfulle øyeblikket bare hadde fordunstet. Hadde jeg handlet på min tidligere tilskyndelse, ville vi hatt mer tid til å undervise Giuseppe, og han ville ha fått tid til å lese Mormons bok ferdig. Så vidt jeg vet underviste aldri misjonærene ham igjen.
Etter denne opplevelsen minnet lyden av klokketårnbjeller meg på hvor verdifull og kort tiden vår er. Resten av misjonen, hver gang jeg hørte et klokketårn ringe, var jeg motivert til å snakke med hvem som helst jeg kunne om evangeliet. I dag prøver jeg fortsatt å følge tilskyndelser fra Ånden.