Det nye testamente i kontekst

Galileisk landsbyliv på Jesu Kristi tid

Av Matthew J. Grey

Professor i oldtidsskrifter, Brigham Young University

Kunnskap om det første århundres landsbyliv der Jesus bodde, kan hjelpe oss å forstå hans læresetninger bedre og trekke oss nærmere ham.

Evangeliene i Det nye testamente viser at Jesus tilbragte mesteparten av sitt liv og utførte det meste av sin tjenestegjerning blant de jødiske landsbyene nær Genesaretsjøen, en ferskvannssjø nord for Judea omgitt av lave åser og landbrukssletter.¹

Ikke bare sto denne regionen for de fysiske, kulturelle og religiøse rammene i Jesu barndomsår, men det var også der han kalte sine tidligste disipler, utførte mange av sine mirakler og begynte å forkynne rikets “gode nyheter”.²

Kunnskap om det første århundres landsbyliv i området kan hjelpe oss å forstå hans læresetninger bedre og gi liv til evangeliets historier på en måte som trekker oss nærmere ham.

Befolkningen

Skriftene, historiske kilder og arkeologiske utgravninger nær Genesaretsjøen viser at selv om dette området en gang var bebodd av noen av Israels nordlige stammer,³ ble de Galileiske landsbyene på Jesu tid – som Nasaret, Kana, Nain, Kapernaum, Korasin og andre – etablert i løpet av de to første århundrene f.Kr., da judeiske familier migrerte nordover som en del av det voksende Hasmoneiske riket.

På nytestamentlig tid varierte befolkningen i disse landsbyene fra noen hundre til noen tusen innbyggere, hvorav de fleste deltok i de typer landbruks-, fiske- og handelsaktiviteter som Jesus ofte henviste til i sine lignelser og prekener.⁴

Bygninger

Dagliglivet i galileiske landsbyer var relativt beskjedent, spesielt sammenlignet med de større byene i regionen (for eksempel Jerusalem) med si romersk byplanlegging, byggeteknologi og storslagenhet.

For eksempel hadde galileiske landsbyer vanligvis ingen sentralisert planlegging, brolagte veier eller torg, monumental arkitektur eller rennende vann. I stedet besto de for det meste av små grupper av hjem med enkle oppholdsrom, samlet rundt en felles gårdsplass (noe som ga lite personlig plass). De var laget av stablede steiner støpt sammen med sement og hadde stråtak dekket med et lag med mørtelgips.⁵ Og de huset slektninger som arbeidet sammen på deres gårdbruk, deres fiske-, håndverks- eller matlagingsaktiviteter.⁶

Etter hvert som boligene ble større for å dekke voksende behov, utviklet det seg naturlig grusstier og smug, noe som gjorde levekårene støvete på de varme somrene og gjørmete på den regnfulle vinteren.

Livet i hjemmet

Fordi skattene i denne perioden var høye og de fleste familier bare hadde til litt mer enn sitt livsopphold, hadde boliger i galileiske landsbyer ingen indre innredning, begrenset med inventar og inneholdt ingen luksusartikler.

Familiemedlemmene tilberedte vanligvis måltider ved hjelp av mortere og ovner, satt og sov på sivmatter som dekket husets hardtrampede jordgulv, spiste av gryter og delte maten ved å dyppe brød i supper eller tynne gryteretter.

Typiske måltider ville også ha omfattet lokal vin, olivenolje, belgfrukter (linser, bønner og kikerter), frukt (druer, oliven, fikener og dadler), grønnsaker (løk, purre og kål), fisk og melkeprodukter (geitost, smør og melk).

Uten rennende vann eller badeanlegg i disse bosetningene, ville hygienen blant galileiske landsbyboere ha vært betydelig lavere enn i vår tid.

Skikker

I tillegg til regionens fysiske omgivelser var landsbyer i det første århundre i Galilea for det meste bebodd av jødiske familier som overholdt sine religiøse skikker.

De snakket arameisk (kanskje blandet med sporadiske hebraiske ord og uttrykk), feiret helligdager som sabbaten (som ble hilst velkommen med lys fra små oljelamper) og overholdt kosherlovene som foreskrevet i Toraen,⁷ holdt jødiske bønner som Shema,⁸ opprettholdt varierende nivåer av rituell renhet,⁹ samlet seg i beskjedne synagoger,¹⁰ og muntlig overleverte historier og læresetninger fra hellig skrift.

Påkledning

De fleste landsbyboerne hadde ikke råd til å bruke lange kjortler eller flere lag med klær, men hadde i stedet på seg de vanlige klærne i det romerske Palestina: En enkel knelang, ermeløs tunika holdt sammen i midjen med et belte, lærsandaler og en kappe rundt skuldrene for ekstra varme om vinteren.

I tillegg brukte jødiske menn hellige frynser på kappene sine (ingen tegn til religiøse hodeplagg i denne perioden), og gifte kvinner hadde håret bundet opp i et lite nett.¹¹

Disse og andre aspekter ved jødisk dagligliv i det første århundres Galilea gir et verdifullt glimt inn i den verden Jesus levde i, og å ha dem i tankene når vi leser evangeliets beretninger, kan gi oss langt bedre forståelse av hans jordiske virke, budskap og kall til disippelskap.

Noter

1. Se Bibelkart, nr. 1, “Kart over Det hellige land”, og nr. 11, “Det hellige land på nytestamentlig tid”; se også Josva 19 og Jesaja 9:1.

2. Se Markus 1:14–34; se også Matteus 4:12–25; Lukas 4:14–41.

3. Se Bibelkart nr. 3, “Inndelingen av de tolv stammer”.

4. Se for eksempel Markus 4; se også Matteus 13; Lukas 8.

5. Se Markus 2:1–12; se også Matteus 9:1–8.

6. Se for eksempel Markus 1:29–31, som antyder at Peter bodde i Kapernaum i samme hjem som sin bror Andreas og hans hustrus familie.

7. For helligholdelse av jødenes sabbatslover, se 2 Mosebok 20:8–10 og 5 Mosebok 5:12–15. For Toraens kostholdslover, se 3 Mosebok 11 (se også Apostlenes gjerninger 10:14).

8. Se Jesu bruk av denne bønnen fra 5 Mosebok 6:4–5 når det henvises til “det første bud” (Markus 12:28–30).

9. Se 3 Mosebok 12–15; se også Markus 7:1–4; Johannes 2:6.

10. Se for eksempel Lukas 4:16.

11. For frynsene som var påkrevd for jødiske menn, se 4 Mosebok 15:37–39 og 5 Mosebok 22:12 (se også Matteus 19:20–21; 14:35–36).