Da min verden var mørk, vendte jeg meg til Kristus

Av Maria Celeste Ramirez Mendoza

Med så mange mørke ting som skjedde rundt meg, var jeg ikke sikker på hva det betydde å ha en grunnvoll i Kristus.

I en nyere generalkonferansetale snakket president Henry B. Eyring, førsterådgiver i Det første presidentskap om de vanskelige tidene i verden: “Apostelen Paulus skrev til Timoteus: ‘Dette skal du vite, at i de siste dager skal det komme farlige tider’ (2 Timoteus 3:1).

Derfor vil det bli vanskeligere, ikke lettere, å overholde paktene vi må inngå og holde for å etterleve Jesu Kristi evangelium.”¹

Da jeg hørte disse ordene, følte jeg meg engstelig. Jeg hadde allerede utfordringer i mitt hjem i Venezuela. Så spørsmål som: “Hvordan kan jeg være optimistisk når verden er så mørk?” og “Hvordan kan jeg se frem til en lys fremtid i en så mørk nåtid?” var i mitt hjerte den gangen.

Men president Eyring ga løsningen. Han siterte Helaman 5:12, som handler om å bygge vår grunnvoll “på vår Forløsers klippe som er Kristus”.

Jeg har alltid trodd at dette skriftstedet var sant, men å bygge min grunnvoll på Frelseren virket mye lettere sagt enn gjort. Likevel, når jeg har kommet nærmere Kristus, har jeg sett at alt fungerer til ditt beste når din tro er fast i ham (se Lære og pakter 90:24).

Føle seg forlatt

For noen måneder siden fikk jeg knusende nyheter fra familien min. Min verden syntes å falle sammen foran meg. Jeg følte meg nummen, forvirret og så engstelig at jeg til og med ble syk!

Jeg forsto ikke hvorfor vi opplevde slike vanskeligheter når jeg prøvde å være trofast. Jeg lurte på om jeg hadde gjort noe galt. Fremtiden så dyster ut, og jeg følte meg forlatt av vår himmelske Fader og Jesus Kristus.

Midt i min lidelse snakket jeg med en god venn. Han fortalte meg noe jeg aldri vil glemme: “Jeg tror denne situasjonen er en god mulighet for deg til å grunne på ditt personlige forhold til Herren. Uansett hva som skjer, er det opp til deg å henvende deg til ham for å få hjelp. Hvis du gjør det, vil han gi deg den kjærlighet og lindring du trenger akkurat nå.”

Disse ordene forandret perspektivet mitt. Jeg ble sint og såret og forvirret av mine omstendigheter, men jeg hadde et valg. Uansett hva vi gjennomgår, hvilken frykt vi har eller hvilke vanskeligheter vi står overfor, er Jesus Kristus alltid rett ved siden av oss. Vi har valget mellom å vende oss til ham med tro, ikke bort fra ham, i urolige tider.

Slik er det vi styrker vår grunnvoll av tro på ham og motstår vanskelighetene i verden. Ved å velge ham.

Eldste D. Todd Christofferson i De tolv apostlers quorum har undervist: “Midt i smelterens ild, istedenfor å bli sint på Gud, kom nærmere Gud. Påkall Faderen i Sønnens navn. Vandre med dem i Ånden, dag for dag. Gi dem over tid mulighet til å tilkjennegi sin troskap mot deg. Bli virkelig kjent med dem og bli virkelig kjent med deg selv.”²

Kristus ventet på at jeg skulle vende meg til ham for å få hjelp. Det betydde ikke at han ville få alle problemene mine til å forsvinne eller fikse alt i mitt liv og min familie umiddelbart, men han hjalp meg å bli bedre, finne glede og bli mer foredlet.

Og med tiden, da jeg søkte Frelseren gjennom bønn, skriftstudium og tro, hjalp han meg å tilgi mine familiemedlemmer og invitere glede inn i mitt liv igjen, selv om noen utfordringer fortsatt ikke er løst.

Et løfte om trygghet

Dette er utvilsomt farlige siste dager. Vi hører om kriger og rykter om kriger, pandemier, naturkatastrofer, og jeg er sikker på at det vil komme enda vanskeligere tider fremover. Men å bygge på den klippe som er Jesus Kristus og stole på ham, vil alltid gi oss fred og glede, uansett hva vi står overfor. Som president Eyring også underviste, “For de av oss som er bekymret for seg selv og for dem vi er glad i, finnes det håp i løftet Gud har gitt oss om et trygt sted i stormene som venter oss.”³

Hvilket mektig og vakkert løfte. Og jeg har sett dette løftet bli oppfylt i mitt liv. Jeg vet at dette er Jesu Kristi gjengitte evangelium og at han er et kilden til enhver velsignelse. Han er lyset, han er vår Frelser, og vi er hans får. La oss velge ham og velge tro.

Artikkelforfatteren bor i Zuila i Venezuela.