Å følge Kristus
Som Kristi etterfølgere, underviser og vitner vi om Jesus Kristus, vårt fullkomne forbilde. Så la oss følge ham ved å avstå fra stridigheter.
I år har millioner blitt inspirert av studieplanen for evangeliet som er kjent ved Frelserens innbydelse “Kom så og følg meg”. Å følge Kristus er ingen tilfeldig eller sporadisk praksis. Det er en vedvarende forpliktelse og levemåte som skulle veilede oss til alle tider og på alle steder. Hans læresetninger og eksempel definerer veien for enhver Jesu Kristi disippel. Og alle er innbudt til denne veien, for Han innbyr alle til å komme til ham, “sort eller hvit, trell eller fri, mann eller kvinne … og alle er like for Gud”.
I.
Det første trinnet for å følge Kristus er å adlyde det han definerte som “det største budet i loven”:
“Du skal elske Herren din Gud av hele ditt hjerte og av hele din sjel og av all din forstand.
Dette er det største og første budet.
Men et annet er like stort: Du skal elske din neste som deg selv.
“På disse to budene hviler hele loven og profetene.”
Guds bud utgjør den veiledende og stabile kraft i vårt liv. Våre erfaringer i jordelivet er som den lille gutten og faren hans som fløy en drage på en vindfull dag. Etter hvert som dragen steg høyere, fikk vinden den til å dra i snoren i den lille guttens hånd. Han var uerfaren med kreftene i de jordiske vindene, og foreslo å klippe snoren slik at dragen kunne stige høyere. Hans kloke far rådet nei, og forklarte at snoren er det som holder dragen på plass mot jordiske vinder. Mister vi taket på snoren, vil ikke dragen stige høyere. Den vil bli båret omkring av disse vindene og uunngåelig styrte mot bakken.
Denne viktige snoren symboliserer paktene som knytter oss til Gud vår himmelske Fader og hans Sønn Jesus Kristus. Når vi overholder disse paktene ved å holde deres bud og følge deres forløsningsplan, gjør deres lovede velsignelser oss i stand til å sveve til celestiale høyder.
Mormons bok erklærer ofte at Kristus er “verdens lys”. Da han viste seg for nephittene, forklarte den oppstandne Herre denne læren ved å fortelle dem: “Jeg har vist dere et eksempel.” “Jeg er det lys som dere skal løfte opp – det dere har sett meg gjøre.” Han er vårt forbilde. Vi lærer hva han har sagt og gjort ved å studere Skriftene og følge profetiske læresetninger, slik president Russell M. Nelson har oppfordret oss innstendig til å gjøre. I nadverdens ordinans inngår vi pakt hver sabbatsdag om at vi “alltid vil minnes ham og holde hans bud”.
II.
I Mormons bok ga Herren oss grunnprinsippene i det han kalte “Kristi lære”. Disse er tro på Herren Jesus Kristus, omvendelse, dåp, å motta Den hellige ånds gave, å holde ut til enden og å bli som et lite barn, noe som betyr å stole på Herren og underkaste seg alt han krever av oss.
Herrens bud er av to typer: Permanente som Kristi lære, og midlertidige. Midlertidige bud er de som er nødvendige i forbindelse med behovene til Herrens kirke eller de trofaste i midlertidige omstendigheter, men som skal settes til side når behovet ikke er der lenger. Et eksempel på midlertidige bud er Herrens befaling til Kirkens tidlige ledelse om å flytte de hellige fra New York til Ohio, til Missouri, og til Illinois, og til slutt å lede pionerutvandringen til fjellene i vest. Selv om de bare var midlertidige, ble disse budene gitt for å bli adlydt så lenge de var i kraft.
Noen av de permanente budene har det tatt lang tid før de blir fulgt generelt. For eksempel vektla president Lorenzo Snows berømte preken om tiendeloven et bud som ble gitt tidligere, men som ennå ikke ble overholdt av Kirkens medlemmer generelt. Den trengte fornyet vektlegging i de omstendigheter Kirken og dens medlemmer da sto overfor. Flere eksempler i den senere tid på fornyet vektlegging har også vært nødvendig på grunn av de rådende omstendigheter siste dagers hellige eller Kirken står overfor. Disse innbefatter erklæringen om familien som president Gordon B. Hinckley utstedte for en generasjon siden, og president Russell M. Nelsons nylige oppfordring om at Kirken skulle kjennes ved sitt åpenbarte navn, Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Hellige.
III.
En annen av vår Frelsers læresetninger synes å kreve fornyet vektlegging i omstendighetene i vår tid.
Dette er en tid med mange skarpe og sårende ord i offentlig kommunikasjon, og noen ganger til og med i vår familie. Skarpe forskjeller i spørsmål om offentlig politikk resulterer ofte i fiendtlige handlinger – til og med hat – i offentlige og personlige relasjoner. Denne fiendtlige atmosfæren lammer til og med evnen til å lage lover i viktige saker der de fleste innbyggerne ser et presserende behov for tiltak i allmennhetens interesse.
Hva skulle Kristi etterfølgere undervise og gjøre i denne tiden med giftig kommunikasjon? Hva var hans læresetninger og eksempler?
Det er betydningsfullt at blant de første prinsippene Jesus forkynte da han viste seg for nephittene, var å unngå stridigheter. Selv om Han underviste om dette i forbindelse med konflikter om religiøs lære, gjelder de grunnene Han ga, helt klart også for kommunikasjon og relasjoner innen politikk, offentlig lovgivning og familieforhold. Jesus underviste:
“Den som har stridighetens ånd, er ikke av meg, men av djevelen som er stridighetens far, og han oppegger menneskenes hjerter til å stride i vrede mot hverandre.
Se, det er ikke min lære å oppegge menneskenes hjerter til vrede mot hverandre, men det er min lære at slike ting skal avskaffes.”
I sitt resterende virke blant nephittene, underviste Jesus andre bud som var nært knyttet til hans forbud mot strid. Vi vet fra Bibelen at han tidligere hadde undervist hver av disse i sin store Bergpreken, på nøyaktig samme språk som han senere brukte overfor nephittene. Jeg vil sitere det kjente skriftstedet i Bibelen:
“Elsk deres fiender, velsign dem som forbanner dere, gjør vel imot dem som hater dere, og be for dem som forfølger dere.”
Dette er et av Kristi mest kjente bud – det mest revolusjonerende og vanskeligste å følge. Likevel er det en svært fundamental del av hans innbydelse til alle om å følge ham. Som president David O. McKay underviste: “Det er ingen bedre måte å vise sin kjærlighet til Gud på enn å vise uselvisk kjærlighet til sine medmennesker.”
Her er en annen grunnleggende læresetning fra ham som er vårt forbilde: “Salige er de som stifter fred, for de skal kalles Guds barn.”
Fredsstiftere! Som det ville forandre personlige relasjoner hvis Kristi etterfølgere ville gi avkall på harde og sårende ord i all sin kommunikasjon.
På generalkonferansen i fjor ga president Russell M. Nelson oss disse utfordringene:
“En av de enkleste måtene å identifisere en sann etterfølger av Jesus Kristus på, er hvor medfølende vedkommende behandler andre mennesker …
Sanne Jesu Kristi disipler er fredsstiftere …
En av de beste måtene vi kan hedre Frelseren på, er ved å bli en fredsstifter.”
Han avsluttet sine læresetninger: “Stridighet er et valg. Å stifte fred er et valg. Du har din handlefrihet til å velge stridighet eller forsoning. Jeg oppfordrer deg til å velge å være en fredsstifter, nå og alltid.”
Potensielle motstandere skulle begynne sine diskusjoner med å finne et felles grunnlag som alle er enige om.
For å følge vårt fullkomne forbilde og Hans profet, må vi praktisere det som populært kalles Den gylne regel: “Alt dere vil at menneskene skal gjøre mot dere, gjør det også mot dem! For dette er loven og profetene.” Vi må vise kjærlighet og gjøre godt mot alle. Vi må unngå strid og være fredsstiftere i all vår kommunikasjon. Dette betyr ikke å gå på akkord med våre prinsipper og prioriteringer, men å slutte å gå til kraftig angrep mot andre for deres. Det var det vårt fullkomne forbilde gjorde i sin tjenestegjerning. Det var det eksempelet han satte for oss da han innbød oss til å følge ham.
På konferansen for fire år siden ga president Nelson oss en profetisk utfordring for vår egen tid:
“Er du villig til å la Gud råde i ditt liv? Er du villig til å la Gud være den viktigste innflytelsen i ditt liv? Vil du la hans ord, hans bud og hans pakter påvirke det du gjør hver dag? Vil du la hans røst få høyere prioritet enn noen annen?”
Som Kristi etterfølgere, underviser og vitner vi om Jesus Kristus, vårt fullkomne forbilde. Så la oss følge ham ved å avstå fra stridigheter. Når vi følger vår foretrukne politikk i offentlige handlinger, la oss kvalifisere oss til hans velsignelser ved å bruke fredsstifternes språk og metoder. La oss i vår familie og andre personlige relasjoner unngå det som er hardt og hatefullt. La oss søke å være hellige, i likhet med vår Frelser, i hvis hellige navn jeg vitner og påkaller hans velsignelse for å hjelpe oss å være hellige. I Jesu Kristi navn. Amen.