Velkommen til gledens kirke
På grunn av vår Frelser Jesu Kristi forløsende liv og misjon, kan – og bør – vi være det mest gledesfylte folket på jorden!
Jeg ble døpt inn i Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Hellige på julaften i 1987, for nesten 37 år siden. Det var en virkelig vidunderlig dag i mitt liv, og på min evige reise, og jeg er dypt takknemlig for de venner som beredte veien og førte meg til vannet i denne nye fødselen.
Enten dere ble døpt i går eller for mange år siden, enten dere møtes i en stor kirkebygning med flere menigheter eller under et stråtak, enten dere mottar nadverden til minne om Frelseren på thailandsk eller swahili, vil jeg gjerne si til dere: Velkommen til gledens kirke! Velkommen til gledens kirke!
Gledens kirke
På grunn av vår himmelske Faders kjærlige plan for hvert av sine barn, og på grunn av vår Frelser Jesu Kristi forløsende liv og misjon, kan – og bør – vi være det mest gledesfylte folk på jorden! Selv når livets stormer i en ofte urolig verden hamrer over oss, kan vi utvikle en voksende og varig følelse av glede og indre fred på grunn av vårt håp i Kristus og vår forståelse av vår egen plass i den vakre planen for lykke.
Herrens seniorapostel, president Russell M. Nelson, har talt om gleden som kommer av et liv sentrert om Jesus Kristus i nesten alle taler han har holdt siden han ble Kirkens president. Han oppsummerte det så kortfattet: “Glede kommer fra og på grunn av ham … For siste dagers hellige er Jesus Kristus glede!”
Vi er medlemmer av Jesu Kristi Kirke. Vi er medlemmer av gledens kirke! Og ikke noe sted skulle vår glede som et folk være tydeligere enn når vi samles hver sabbat på våre nadverdsmøter for å tilbe kilden til all glede! Her samles vi sammen med våre menighets- og grensfamilier for å feire Herrens nadverd, vår befrielse fra synd og død og Frelserens mektige nåde! Her kommer vi for å oppleve den glede, tilflukt, tilgivelse, takksigelse og tilhørighet som finnes gjennom Jesus Kristus!
Er det denne ånd av kollektiv glede i Kristus dere finner? Er det denne dere har med dere? Kanskje dere tror at dette ikke har så mye med dere å gjøre, eller kanskje dere ganske enkelt er vant til hvordan ting alltid har blitt gjort. Men vi kan alle bidra, uansett alder eller kall, til å gjøre våre nadverdsmøter til den gledesfylte, Kristus-fokuserte og innbydende timen den kan være, levende med en ånd av gledelig ærbødighet.
Gledelig ærbødighet
Gledelig ærbødighet? “Er det en ting?” spør dere kanskje. Ja, det er det! Vi elsker, ærer og respekterer inderlig vår Gud, og vår ærbødighet strømmer fra en sjel som fryder seg over Kristi store kjærlighet, barmhjertighet og frelse! Denne gledelige ærbødighet for Herren skulle prege våre hellige nadverdsmøter.
Men for mange betyr ærbødighet bare dette: Folde armene tett rundt brystet, bøye hodet, lukke øynene og holde oss i ro – i det uendelige! Dette kan være en nyttig måte å undervise energiske små barn på, men etter hvert som vi vokser og lærer, la oss se at ærbødighet er så mye mer enn dette. Er det slik vi ville ha vært hvis Frelseren var sammen med oss? Nei, for “fylde av glede er det for [Hans] åsyn”!
For mange av oss vil denne forvandlingen av nadverdsmøtene kreve øvelse.
Tilstedeværelse kontra tilbedelse
Vi samles ikke på sabbaten bare for å være til stede på nadverdsmøtet og krysse det av på listen. Vi kommer sammen for å tilbe. Det er en betydelig forskjell på tilstedeværelse og tilbedelse. Tilbedelse er bevisst å prise og tilbe vår Gud på en måte som forvandler oss!
På forhøyningen og i forsamlingen
Hvis vi samles til minne om Frelseren og den forløsning han har gjort mulig, skulle vårt ansikt gjenspeile vår glede og takknemlighet! Eldste F. Enzio Busche fortalte en gang historien om da han var grenspresident og en ung gutt i forsamlingen så på ham på forhøyningen og spurte høyt: “Hva gjør mannen med det sinte ansiktet der oppe?” De som sitter på forhøyningen – talere, ledere, kor – og de som samles i forsamlingen, kommuniserer dette “velkommen til gledens kirke” til hverandre gjennom ansiktsuttrykkene de har!
Salmesang
Når vi synger, kommer vi sammen for å prise vår Gud og Konge, uansett kvaliteten på våre stemmer, eller mumler vi bare ordene, eller ikke synger i det hele tatt? Skriftene forteller oss at “de rettferdiges sang er en bønn til [Gud]” som hans sjel gleder seg over. Så la oss synge! Og prise ham!
Taler og vitnesbyrd
Vi fokuserer våre taler og vitnesbyrd på vår himmelske Fader og Jesus Kristus og fruktene av ydmykt å etterleve deres evangelium, frukter som er “søtere enn alt som er søtt”. Da “nyt[er vi virkelig] … helt til [vi] er mettet – så [vi] ikke hungrer, heller ikke … tørster”, og våre byrder blir lettere, gjennom Sønnens glede.
Nadverden
Det strålende fokuspunkt på våre møter er velsignelsen og mottagelsen av selve nadverden, brødet og vannet som representerer vår Herres forsoningsgave og hele hensikten med vår samling. Dette er en “hellig tid med åndelig fornyelse” når vi vitner på nytt at vi er villige til å påta oss Jesu Kristi navn og igjen inngå pakten om alltid å minnes Frelseren og holde hans bud.
I noen perioder av livet kan vi komme til nadverden med tungt hjerte og overveldende byrder. Andre ganger kommer vi fri og uten bekymringer og vanskeligheter. Når vi lytter oppmerksomt til velsignelsen av brødet og vannet og tar del i disse hellige emblemene, vil vi kanskje føle for å reflektere over Frelserens offer, hans kvaler i Getsemane, hans lidelser på korset og de sorger og smerter han utholdt på våre vegne. Det er det som lindrer vår sjel, når vi knytter vår lidelse til hans. Andre ganger vil vi med takknemlig ærefrykt undres over den “intense og sødmefylte” glede av hva Jesu storartede gave har gjort mulig i vårt liv og i vår evighet! Vi vil fryde oss over det som skal komme – vår etterlengtede gjenforening med vår kjære Fader og oppstandne Frelser.
Vi kan ha blitt ansporet til å tro at hensikten med nadverden er å sitte på benken og bare tenke på hvordan vi rotet det til i løpet av forrige uke. Men la oss snu denne praksisen på hodet. I stillheten kan vi grunne på de mange måtene vi har sett Herren uopphørlig oppsøke oss med sin vidunderlige kjærlighet den uken! Vi kan reflektere over hva det vil si å “oppdag[e] gleden ved daglig omvendelse”. Vi kan takke for de gangene Frelseren gikk inn i våre kamper og våre seire, da vi følte hans nåde, tilgivelse og kraft som ga oss styrke til å overvinne våre vanskeligheter og bære våre byrder med tålmodighet og til og med godt mot.
Ja, vi grunner på den lidelse og urett som er påført vår Forløser for vår synd, og det forårsaker alvorlig ettertanke. Men noen ganger blir vi sittende fast der – i hagen, ved korset, inne i graven. Vi klarer ikke å bevege oss oppover til gleden over at graven åpnet seg, dødens nederlag og Kristi seier over alt som kan hindre oss i å oppnå fred og vende tilbake til vårt himmelske hjem. Enten vi feller tårer av sorg eller av takknemlighet under nadverden, la det være i ærefryktinngytende undring over den gode nyheten om Faderen som ga sin Sønn!
Foreldre med barn som er små eller har spesielle behov
For foreldre til barn som er små eller har spesielle behov finnes det ofte ikke noe slikt som stille og rolig ettertanke under nadverden. Men i små øyeblikk gjennom uken kan dere ved eksempel undervise om den kjærlighet, takknemlighet og glede dere føler for og fra Frelseren når dere stadig har omsorg for hans små lam. Ingen innsats i dette arbeidet er bortkastet. Gud er så oppmerksom på deg.
Familie-, menighets- og grensråd
På samme måte kan vi hjemme begynne å forsterke våre håp og forventninger til vår tid i kirken. I familieråd kan vi drøfte hvordan hver enkelt kan bidra på meningsfylte måter til å ønske alle velkommen til gledens kirke! Vi kan planlegge og forvente å ha en gledesfylt opplevelse i kirken.
Menighets- og grensråd kan se for seg og skape en kultur av gledesfylt ærbødighet for nadverdsmøtet vårt, og finne praktiske trinn og visuelle signaler som kan hjelpe.
Glede
Glede ser forskjellig ut for forskjellige mennesker. For noen kan det være sprudlende hilsener i døren. For andre kan det være å hjelpe folk i det stille, til å føle seg komfortable ved å smile og sitte ved siden av dem med et vennlig og åpent hjerte. For dem som føler seg utenfor eller på sidelinjen, vil denne velkomsten være avgjørende. Til syvende og sist kan vi spørre oss selv hvordan Frelseren ville ønske at nadverdstimen vår skal være. Hvordan ønsker han at hvert av hans barn skal bli ønsket velkommen, tatt vare på, næret og elsket? Hva ønsker han at vi skal føle når vi kommer for å bli fornyet gjennom å minnes og tilbe ham?
Konklusjon
I begynnelsen av min trosreise, var glede over Jesus Kristus min første store oppdagelse, og den forandret min verden. Hvis dere ennå ikke har oppdaget denne gleden, ta fatt på dens søken. Dette er en innbydelse til å motta Frelserens gave i form av fred, lys og glede – til å fryde seg over den, til å undre seg over den og glede seg over den, hver sabbat.
Ammon i Mormons bok uttrykker mine følelser når han sier:
“Har vi så ikke grunn til å fryde oss? Jo, jeg sier dere at siden verden begynte, har aldri noe [folk] hatt større grunn til å fryde seg enn vi har. Ja, og jeg er så henført i min glede at jeg til og med roser meg i min Gud, for han har all makt, all visdom og all forståelse. Han fatter alle ting, og han er et barmhjertig Vesen som gir frelse til dem som vil omvende seg og tro på hans navn.
Hvis dette er å rose seg, da vil jeg rose meg, for dette er mitt liv og mitt lys, min glede og min frelse og min forløsning fra evig sorg.”
Velkommen til gledens kirke! I Jesu Kristi navn. Amen.