Jordelivet fungerer!
Til tross for utfordringene vi alle opplever, har vår kjærlige himmelske Fader utarbeidet lykkens plan slik at vi ikke er forutbestemt til å mislykkes.
I flere år hadde jeg i oppdrag å være hjemmelærer for en eldre søster i menigheten. Hun hadde ikke noe lett liv. Hun hadde forskjellige helseproblemer og opplevde et helt liv med smerte som skyldtes en ulykke på lekeplassen i barndommen. Hun ble skilt som 32-åring med fire små barn å oppdra og forsørge, og giftet seg på nytt da hun var 50 år gammel. Hennes andre ektemann døde da hun var 66, og denne søsteren levde i ytterligere 26 år som enke.
Til tross for sine livslange utfordringer var hun trofast mot sine pakter til enden. Denne søsteren var en ivrig slektsforsker, en tempelbesøkende og en som samlet og skrev slektshistorie. Selv om hun hadde mange vanskelige prøvelser, og utvilsomt følte hun til tider sorg og ensomhet, hadde hun et muntert ansiktsuttrykk og en elskverdig og hyggelig personlighet.
Ni måneder etter hennes bortgang hadde en av hennes sønner en bemerkelsesverdig opplevelse i tempelet. Han fikk vite ved Den hellige ånds kraft at hans mor hadde et budskap til ham. Hun kommuniserte med ham, men ikke i form av et syn eller hørbare ord. Følgende umiskjennelige budskap kom til sønnens sinn fra hans mor: “Jeg vil at du skal vite at jordelivet fungerer, og jeg vil du skal vite at jeg nå forstår hvorfor alt skjedde [i mitt liv] slik det gjorde – og alt er i orden.”
Dette budskapet blir enda mer bemerkelsesverdig når man tenker på situasjonen hennes og vanskelighetene denne søsteren opplevde og overvant.
Brødre og søstre, jordelivet fungerer! Det er utarbeidet så det skal fungere! Til tross for utfordringene, hjertesorgen og vanskelighetene vi alle opplever, har vår kjærlige, kloke og fullkomne himmelske Fader utarbeidet lykkens plan slik at vi ikke er forutbestemt til å mislykkes. Hans plan gjør det mulig for oss å stige høyere enn våre jordiske nederlag. Herren har sagt: “Dette er min gjerning og min herlighet – å tilveiebringe mennesket udødelighet og evig liv.”
Men hvis vi skal nyte godt av Herrens “gjerning og … herlighet”, ja, “udødelighet og evig liv”, må vi forvente å bli skolert og undervist, og å passere igjennom smelter-ilden – noen ganger til den ytterste grensen av hva vi kan tåle. Å unngå denne verdens problemer, utfordringer og vanskeligheter fullstendig, er å omgå prosessen som virkelig er nødvendig for at jordelivet skal fungere.
Derfor skulle vi ikke bli overrasket når vanskelige tider rammer oss. Vi vil bli stilt overfor situasjoner som prøver oss og mennesker som lar oss utøve sann nestekjærlighet og tålmodighet. Men vi må takle våre vanskeligheter og huske, som Herren sa:
“Og den som gir sitt liv for min sak, for mitt navns skyld, skal finne det igjen, ja, evig liv.
“Derfor, vær ikke redde for deres fiender [eller deres problemer, utfordringer eller dette livs prøvelser], for jeg har bestemt …, sier Herren, at jeg vil prøve dere i alle ting om dere vil bli i min pakt … så dere kan bli funnet verdige.”
Når vi føler oss fortvilet eller engstelige med hensyn til våre problemer eller føler at vi mottar mer enn vår rettmessige andel av livets vanskeligheter, kan vi huske hva Herren sa til Israels barn:
“Kom i hu [alle veiene] Herren din Gud har ført deg i disse førti år i ørkenen, for å ydmyke deg og prøve deg og for å kjenne hva som var i ditt hjerte, om du ville holde hans bud eller ikke.”
Som Lehi lærte sin sønn Jakob:
“Du [har] hatt mange lidelser og mye sorg … Likevel … skal [han] hellige dine lidelser til ditt gavn” Derfor vet jeg at du er forløst på grunn av din Forløsers rettferdighet.”
Fordi dette livet er en prøvestand og “trengslenes uvær oss truer, med ufred, forfølgelse, død”, er det nyttig å huske dette rådet og løftet som finnes i Mosiah 23 angående livets utfordringer: “Ikke desto mindre, enhver som setter sin lit til [Herren], skal bli løftet opp på den siste dag.”
Som ungdom opplevde jeg personlig stor følelsesmessig smerte og skam som inntraff som følge av en annens urettferdige handlinger, noe som i mange år påvirket mitt egenverd og min følelse av verdighet overfor Herren. Likevel bærer jeg personlig vitnesbyrd om at Herren kan styrke oss og holde oss oppe i enhver vanskelighet vi blir bedt om å erfare i løpet av vårt opphold i denne tårenes dal.
Vi er kjent med Paulus’ erfaring:
“Og for at jeg ikke skal opphøye meg av de overmåte store åpenbaringene [jeg har mottatt], har jeg fått en torn i kjødet, en Satans engel som skal slå meg, for at jeg ikke skal opphøye meg.
Om denne ba jeg Herren tre ganger at den måtte vike fra meg.
Men han sa til meg: Min nåde er nok for deg, for min kraft fullendes i skrøpelighet. Derfor vil jeg helst rose meg av min skrøpelighet, for at Kristi kraft kan bo i meg.”
Vi vet ikke hva Paulus’ “torn i kjødet” var. Han valgte å ikke beskrive om det var en fysisk sykdom, en psykisk eller følelsesmessig skrøpelighet eller en fristelse. Men vi trenger ikke å kjenne denne detaljen for å vite at han strevde og tryglet Herren om hjelp, og at, til syvende og sist, var det Herrens styrke og kraft som hjalp ham igjennom det.
I likhet med Paulus’ tilfelle var det ved Herrens hjelp at jeg med tiden ble styrket følelsesmessig og åndelig og forsto endelig etter mange år at jeg alltid har vært en verdifull person og verdig evangeliets velsignelser. Frelseren hjalp meg å overvinne min følelse av uverdighet og å tilgi overtrederen oppriktig. Jeg forsto endelig at Frelserens forsoning var en personlig gave til meg, og at min himmelske Fader og hans Sønn elsker meg fullkomment. På grunn av Frelserens forsoning fungerer jordelivet.
Selv om jeg med tiden ble velsignet med å kunne se hvordan Frelseren reddet meg og sto ved min side gjennom disse erfaringene, forstår jeg klart at den uheldige situasjonen i tenårene var min personlige reise og erfaring, hvis løsning og endelige utfall ikke kan projiseres på dem som har lidd og fortsetter å lide som følge av andres urettferdige adferd.
Jeg forstår at livets erfaringer – gode og dårlige – kan gi oss viktige lærdommer. Jeg vet nå og bærer vitnesbyrd om at jordelivet fungerer! Jeg håper at jeg som et resultat av summen av erfaringene i mitt liv – på godt og ondt – har medlidenhet med uskyldige ofre for andres handlinger og empati med de undertrykte.
Jeg håper inderlig at jeg, som følge av erfaringene i mitt liv – på godt og ondt – er snillere mot andre, behandler andre slik Frelseren ville ha gjort, og har større forståelse for synderen og at jeg har fullstendig integritet. Når vi lærer å stole på Frelserens nåde og holde våre pakter, kan vi tjene som eksempler på de vidtrekkende virkningene av Frelserens forsoning.
Jeg vil gi dere et siste eksempel på at jordelivet fungerer.
Eldste Hales’ tante, Lois VandenBosch, og hans mor, Klea VandenBosch.
Min mor hadde ingen lett reise gjennom jordelivet. Hun fikk ingen utmerkelser eller verdslige æresbevisninger, og hadde ingen muligheter til utdannelse utover videregående skole. Hun fikk polio som barn, noe som førte til smerter og ubehag i venstre ben gjennom hele livet. Som voksen gikk hun igjennom mange vanskelige og utfordrende fysiske og økonomiske omstendigheter, men var trofast mot sine pakter og elsket Herren.
Da min mor var 55, døde min eldre søster og etterlot seg en åtte måneder gammel datter, min niese, som var morløs. Av forskjellige grunner ble det til at det for det meste var mamma som oppdro niesen min de neste 17 årene, ofte under svært vanskelige omstendigheter. Men til tross for disse opplevelsene, tjente hun med glede og villighet sin familie, naboer og menighetens medlemmer, og virket som ordinansarbeider i tempelet i mange år. I løpet av de siste årene av sitt liv led mamma av en form for demens, ble ofte forvirret og ble innlagt på et pleiehjem. Beklageligvis var hun alene da hun døde uventet.
Noen måneder etter hennes bortgang hadde jeg en drøm jeg aldri har glemt. I drømmen satt jeg på kontoret mitt i Kirkens administrasjonsbygning. Mamma kom inn på kontoret. Jeg visste at hun hadde kommet fra åndeverdenen. Jeg vil alltid huske følelsene jeg hadde. Hun sa ingenting, men hun utstrålte en åndelig skjønnhet som jeg aldri hadde opplevd før, og som jeg har vanskelig for å beskrive.
Hennes ansikt og væremåte var virkelig betagende! Jeg husker at jeg sa til henne: “Mor, du er så vakker!”, med henvisning til hennes åndelige kraft og skjønnhet. Hun anerkjente meg – igjen uten å snakke. Jeg følte hennes kjærlighet til meg, og jeg visste da at hun er lykkelig og helbredet for sine verdslige bekymringer og utfordringer og venter ivrig på “en oppstandelse i herlighet”. Jeg vet at for mamma har jordelivet fungert – og at det fungerer for oss også.
Guds gjerning og herlighet er å tilveiebringe mennesket udødelighet og evig liv. Jordelivets erfaringer er en del av reisen som lar oss vokse og utvikle oss mot den udødeligheten og det evige liv. Vi ble ikke sendt hit for å mislykkes, men for å lykkes i Guds plan for oss.
Som kong Benjamin underviste: “Og videre skulle jeg ønske dere ville tenke på hvor velsignet og lykkelige de er som holder Guds befalinger. For se, de blir velsignet i alle ting, både timelig og åndelig, og hvis de holder trofast ut til enden, blir de mottatt i himmelen for å bo med Gud i en lykkelig tilstand som aldri tar slutt.” Med andre ord, jordelivet fungerer!
Jeg vitner om at når vi mottar evangeliets ordinanser, inngår pakter med Gud og deretter holder disse paktene, omvender oss, tjener andre og holder ut til enden, kan også vi ha forsikringen og den fullstendige tillit til Herren om at jordelivet fungerer! Jeg vitner om Jesus Kristus og at vår strålende fremtid sammen med vår himmelske Fader er muliggjort ved Frelserens nåde og forsoning. I Jesu Kristi navn. Amen.