Oktober
Prestedømmets velsignelser er tilgjengelige for alle
«Alle som mottar dette prestedømme, mottar meg, sier Herren» (L&p 84:35).
Suppler ideene som gis her med noen av dine egne. Hver uke skulle du planlegge hvordan du vil (1) identifisere læresetningen, (2) hjelpe barna å forstå den og (3) hjelpe dem å anvende den. Spør deg selv: «Hva skal barna gjøre for å lære, og hvordan kan jeg hjelpe dem å føle Ånden?»
Uke 1: Verdige unge menn mottar prestedømmet når de er 12 år gamle.
Identifiser læresetningen (ved å se et bilde): Vis barna et bilde av Jesus Kristus som innstifter nadverden. Forklar at Kristus ga nadverden til sine apostler og til sine disipler i Mormons bok, og han ba dem fortsette å velsigne og dele ut nadverden etter at han var gått bort. Les 3. Nephi 18:5–6 sammen. Still barna spørsmål som: Hvem velsigner nadverden i vår tid? Hvem deler ut nadverden? Hvilken myndighet må en person ha for å velsigne og dele ut nadverden?
Oppmuntre barna til å forstå (ved å drøfte læresetningen): Forklar at prestedømmet er Guds makt til å tjene og velsigne folk på jorden. I de siste dager har Kristus lært oss at enhver mann kan ha prestedømmet så lenge han oppfyller to krav. Det første er å ha en bestemt alder. Be barna reise seg når de hører at du sier alderen da en gutt kan motta prestedømmet. Tell langsomt fra en til tolv. Fortell barna at det andre kravet er at gutten må være verdig. Forklar hva det betyr å være verdig, og forklar at både gutter og piker kan bruke «Mine evangelienormer» som hjelp til å vite hvordan de kan være verdige.
Oppmuntre til å anvende (ved å delta i en fysisk aktivitet): Del barna i grupper. Gi hver gruppe en norm fra «Mine evangelienormer». Be hver gruppe tenke på en enkel handling som representerer deres norm. Si noen ord for å identifisere en norm, og la gruppen som har fått den normen, reise seg og vise sin handling. Fortsett til alle gruppene har hatt en tur. Forklar at å etterleve disse normene hjelper gutter til å holde seg verdige til å bære prestedømmet og motta prestedømsordinanser og piker til å holde seg verdige til å motta prestedømsordinanser, som dåp og tempelordinanser.
Uke 2: Vi mottar de frelsende ordinanser gjennom prestedømmet.
Konkretisering kan brukes for å skape interesse, vekke barnas oppmerksomhet eller introdusere et prinsipp i evangeliet.
Identifiser læresetningen (ved en konkretisering): La et barn holde en oppslått paraply. La noen barn stå under den. Sammenlign paraplyen med prestedømmet. Forklar at hvis det regnet, ville alle barna under paraplyen bli velsignet med å holde seg tørre, ikke bare den som holder den. På lignende måte har Gud gjennom sitt prestedømme sørget for en måte som alle hans barn kan bli velsignet på. Gjennom prestedømmet mottar vi de frelsende ordinanser, som gjør at vi kan vende tilbake og bo sammen med Gud igjen.
Oppmuntre barna til å forstå (ved hjelp av puslespill): Skriv hvert av de følgende ord eller uttrykk på separate lapper: dåp, bekreftelse, ordinasjon til prestedømmet (for menn), tempelbegavelse og tempelbesegling. Klipp hvert papirark i biter til et puslespill. Forklar kort for barna hva en ordinans er (en hellig seremoni eller handling som har åndelig betydning), og fortell dem at noen prestedømsordinanser er nødvendige for at vi skal kunne vende tilbake og bo sammen med vår himmelske Fader. Tegn fem trinn på tavlen, og sett et bilde av Jesus Kristus på det øverste. Del barna i fem grupper, og gi hver gruppe ett av puslespillene du har laget. Be dem sette sammen puslespillet og deretter fortelle resten av Primær hva de vet om ordinansen. La gruppene plassere sine ferdige puslespill i riktig rekkefølge på trinnene på tavlen.
Uke 3: Jeg kan motta styrke og kraft gjennom prestedømsvelsignelser.
Identifiser læresetningen (ved å drøfte læresetningen): Be barna rekke opp hendene og se på dem. Spør hvordan hendene deres hjelper dem å leke, arbeide og gjøre seg klar til å dra til kirken. Oppmuntre dem til å mime hvert svar. Deretter spør du hvordan folk kan bruke sine hender til å hjelpe andre. Forklar at prestedømsbærere kan bruke sine hender til å gi velsignelser som hjelper og styrker oss.
Oppmuntre barna til å forstå og anvende (ved å se bilder og dele erfaringer): Sett opp bilder av nadverden, dåp, bekreftelse, et barn som blir velsignet og salving av syke rundt om i rommet, og forklar hva som skjer på hvert bilde. Be barna tegne rundt begge hendene sine på et papirark og klippe dem ut. Be dem skrive navnet sitt foran på tegningen av hver hånd. Oppfordre dem til å feste en av sine papirhender ved et bilde som viser en velsignelse eller ordinans de har mottatt ved en prestdømsbærers hender. Velg noen hender, og oppfordre disse barna til å fortelle hva de føler med hensyn til hvordan prestedømmet har velsignet og styrket dem. Fortell beretningen om Jesus som velsigner barna fra 3. Nephi 17:11–25. Plasser et bilde av Jesus sammen med barn foran i rommet, og be hvert barn feste den andre papirhånden sin ved bildet. Forklar at prestedømsbærere har myndighet til å handle i Jesu Kristi navn. De kan velsigne oss slik Jesus ville ha gjort hvis han var her.
Å hjelpe barna å ta aktivt del i leksjonen vil bidra til at de oppfatter læresetningen det blir undervist i.
Uke 4: Jeg kan reise til templet for å motta ordinanser for mine forfedre når jeg blir eldre.
Identifiser læresetningen og oppmuntre barna til å forstå (ved å fargelegge): Minn barna om at vi må motta visse prestedømsordinanser før vi kan vende tilbake for å bo sammen med vår himmelske Fader. Be dem nevne noen av disse ordinansene. Forklar at mange har dødd uten anledning til å motta disse ordinansene, og de trenger vår hjelp. Fortell barna om en av dine forfedre som døde før han eller hun mottok disse ordinansene. Gi hvert barn et enkelt utkast til en person klippet ut av papir. Be dem tegne seg selv på den ene siden av papiret og et bilde av den av dine forfedre du fortalte dem om på den andre siden. (Hvis barna vet om en av sine forfedre som døde uten å motta prestedømsordinanser, kan de tegne den personen.) La dem gjenta denne ukens tema mens de holder papirpersonen sin opp foran seg. Be dem vise bildet av seg selv når de sier ordet «jeg», og bildet av den avdøde slektningen når de sier ordet «forfedre».