Avhengighet
Trinn 1: Ærlighet


“Trinn 1: Ærlighet,” Overvinn Avhengighet: En veiledning til å overvinne og helbrede avhengighet (2005), 1–6

“Trinn 1,” Overvinn Avhengighet, 1–6

Trinn 1

Ærlighet

Hovedprinsipp: Vedgå at du, på egen hånd, ikke er sterk nok til å overvinne din avhengighet og at ditt liv har kommet ut av kontroll.

For mange av oss begynte avhengigheten med nysgjerrighet. Noen av oss ble fanget på grunn av et berettiget behov for et legemiddel eller et bevisst opprør. Mange begynte på denne veien mens de fremdeles var barn. Uavhengig av vårt motiv for å begynne og våre omstendigheter, oppdaget vi snart at avhengigheten gjorde mer enn bare å lindre fysisk smerte. Den ga stimulans eller døyvet vonde følelser. Den hjalp oss å unngå de problemene vi sto overfor – eller iallfall trodde vi det. En stund følte vi oss fri for frykt, bekymring, ensomhet, motløshet, anger eller kjedsomhet. Men ettersom livet er fullt av de omstendigheter som vekker slike følelser, måtte vi stadig oftere ty til vår avhengighet. Likevel klarte de fleste av oss ikke å innse eller innrømme at vi hadde mistet evnen til å motstå eller holde oss avholdende på egen hånd. Eldste Russell M. Nelson i De tolv apostlers quorum har sagt: «Senere overgir det avhengige menneske sin handlefrihet. Ved hjelp av kjemiske midler kan man bokstavelig talt frakoble sin egen vilje.» («Avhengighet eller frihet», Lys over Norge, jan. 1989, s. 5.)

Mennesker som er fanget av vanedannende atferd, innrømmer sjelden at de er avhengige. For å benekte hvor alvorlig vår tilstand var og unngå å bli oppdaget og unngå konsekvensene av våre valg, prøvde vi å bagatellisere eller skjule vår atferd. Vi innså ikke at vi ved å bedra andre og oss selv, sank enda dypere ned i vår avhengighet. Etter hvert som vår avmakt overfor avhengigheten økte, fant mange av oss feil ved familiemedlemmer, venner, Kirkens ledere og til og med Gud. I stadig større grad isolerte vi oss fra andre, og ikke minst fra Gud.

Når vi, som avhengige, tydde til løgn og hemmelighetskremmeri, i håp om å unnskylde oss selv og klandre andre, ble vi svekket åndelig. For hver gang vi var uærlige, bandt vi oss selv med «sterke rep» som snart ble like sterke som lenker (se 2. Nephi 26:22). Så kom en tid da vi ble stilt ansikt til ansikt med virkeligheten. Vi kunne ikke lenger skjule vår avhengighet ved å fortelle enda en løgn eller ved å si: «Det er ikke så ille!»

En av våre nærmeste, en lege, en dommer eller en kirkeleder fortalte oss den sannhet vi ikke lenger kunne benekte, nemlig at avhengigheten var i ferd med å ødelegge vårt liv. Da vi tok et ærlig blikk på vår fortid, innrømmet vi at ingenting vi hadde prøvd på egen hånd, hadde virket. Vi erkjente at avhengigheten bare hadde blitt verre. Vi innså hvor stor skade vår avhengighet hadde gjort på vårt forhold til andre og at den hadde frarøvet oss all følelse av egenverd. På dette stadium tok vi det første trinn i retning av frihet og rehabilitering ved å finne mot nok til å innrømme at det ikke bare var snakk om et problem eller en dårlig vane. Vi innrømmet til slutt at vi ikke lenger hadde kontroll over vårt eget liv, og at vi trengte hjelp til å overvinne vår avhengighet. Det som forbløffet oss med denne ærlige erkjennelsen av vårt nederlag, var at rehabiliteringen endelig hadde begynt.

Profeten Ammon i Mormons bok uttrykte klart og tydelig den sannhet vi oppdaget da vi endelig var ærlige overfor oss selv:

«Jeg roser meg ikke av min egen styrke, heller ikke av min egen visdom. Men se, min glede er fullkommen, ja, mitt hjerte er fylt av glede, og jeg vil fryde meg i min Gud.

Ja, jeg vet at jeg ikke er noe. Hva min egen styrke angår, er jeg svak. Derfor vil jeg ikke rose meg selv, men jeg vil rose meg i min Gud, for i hans styrke kan jeg gjøre alle ting» (Alma 26:11–12).

Konkrete tiltak

Bli villig til å holde deg avholdende

Selv om det finnes ulike former for avhengighet, er visse sannheter konstante, bla. at ingenting begynner uten at vedkommende har vilje til å begynne. Frihet fra avhengighet og renhet begynner med et lite snev av vilje. Det sies at de fleste endelig blir villige til å bli avholdende når smertene ved problemet blir større enn smertene ved løsningen. Har du kommet til dette punktet? Hvis ikke, og du fortsetter med din avhengighet, vil du før eller siden nå dette punktet fordi avhengighet er et stigende problem. I likhet med en degenererende sykdom, tærer den på din evne til å fungere normalt.

Det eneste kravet for å starte rehabiliteringen er at du ønsker å slutte med det du er avhengig av. Hvis ditt ønske er svakt og ustadig i dag, så ta det med ro. Det vil vokse!

Noen innser at de trenger å bli kvitt sin avhengighet, men er ennå ikke villige til å begynne. Hvis du er i denne situasjonen, kan du kanskje begynne med å erkjenne din uvillighet og å se på hva din avhengighet koster deg. Du kan lage en liste over det som er viktig for deg. Se på din familie og dine sosiale forhold, ditt forhold til Gud, din åndelige styrke, din evne til å hjelpe og velsigne andre, samt din helse. Se deretter etter motsetninger mellom det du tror og håper på, og din atferd. Overvei hvordan dine handlinger undergraver det du verdsetter. Du kan be om at Herren må hjelpe deg å se deg selv og ditt liv slik han ser det – med hele ditt guddommelige potensial – og hva du risikerer ved å fortsette med din avhengighet.

En erkjennelse av hva du mister ved å hengi deg til din avhengighet, kan hjelpe deg å finne ønsket om å slutte. Hvis du kan finne selv det minste ønske, har du det som skal til for å begynne på trinn 1. Etter hvert som du går gjennom trinnene i dette programmet og ser forandringene i ditt liv, vil ditt ønske vokse.

Gi slipp på stoltheten og søk ydmykhet

Stolthet og ærlighet kan ikke sameksistere. Stolthet er en illusjon og et vesentlig element i all avhengighet. Stolthet forvrenger sannheten om ting som de er, som de har vært og som de vil bli. Den er et vesentlig hinder for din helbredelse. President Ezra Taft Benson definerte stolthet:

«Stolthet er en meget misforstått synd...

De fleste av oss ser på stolthet som selvopptatthet, forfengelighet, selvskryt, arroganse og hovmod. Alt dette inngår i denne synden, men selve kjernen mangler.

Det sentrale trekk i stolthet er fiendskap – fiendskap mot Gud og fiendskap mot vår neste. Fiendskap betyr ”hat eller motstand”. Det er den kraft som Satan vil benytte for å herske over oss.

Stolthet er i bunn og grunn utfordrende av natur. Vi setter vår vilje opp mot Guds vilje. Når vi retter vår stolthet mot Gud, skjer det i en ånd av ”min vilje skje, ikke din”. ...

Når vår vilje utfordrer Guds vilje, får begjær, grådighet og lidenskaper frie tøyler (se Alma 38:12, 3. Nephi 12:30).

De stolte kan ikke godta at Guds myndighet skal være veiledende for deres liv (se Helaman 12:6). De setter sin oppfatning av sannhet opp mot Guds store kunnskap, sine evner opp mot Guds prestedømskraft, sine bragder opp mot hans mektige gjerninger.» («Vær på vakt mot stolthet», Lys over Norge, juli 1989, s. 3.)

Når du blir villig til å holde deg avholdende og innrømme de problemer du står overfor, vil din stolthet gradvis bli erstattet av ydmykhet.

Innrøm problemet, søk hjelp, delta på møter

Da vi henga oss til vår avhengighet, løy vi for oss selv og andre. Imidlertid var det i bunn og grunn umulig å bedra oss selv. Vi lot som vi hadde det bra og var fulle av overmot og unnskyldninger, men innerst inne visste vi det. Kristi lys fortsatte å minne oss på det. Vi visste at vi var på god vei nedover skråplanet mot stadig større elendighet. Det var så slitsomt å fornekte denne sannheten at det var en stor lettelse å endelig innrømme at vi hadde et problem. Med ett satte vi døren litt på gløtt for håpet. Da vi valgte å innrømme overfor oss selv at vi hadde et problem og ble villige til å søke hjelp og støtte, ga vi dette håpet rom til å vokse. Vi var da klare til å ta neste trinn som var å delta på et rehabiliteringsmøte.

Det er kanskje ikke mulig for alle å delta i en støttegruppe eller på et rehabiliteringsmøte. Hvis du ikke kan delta på et rehabiliteringsmøte, er det likevel mulig for deg å følge hvert av trinnene, med noen mindre modifikasjoner, hvis du samarbeider med din biskop eller en nøye utvalgt profesjonell rådgiver.

Hvis du har mulighet til å delta på et rehabiliteringsmøte, vil du finne det nyttig av minst to grunner. Den første er at du på disse møtene vil studere spesifikke prinsipper i evangeliet som, når du anvender dem, vil hjelpe deg å forandre din atferd. President Boyd K. Packer i De tolv apostlers quorum har sagt: «Studiet av evangeliets læresetninger vil endre adferd raskere enn et studium av adferd vil forbedre adferden. Hvis vi er opptatt av uverdig atferd, kan det føre til uverdig atferd. Det er grunnen til at vi legger så stor vekt på at alle skal studere evangeliet.» («Små barn», Lys over Norge, jan. 1987, s. 12.) For det annet er disse møtene et sted hvor man kommer sammen med andre som søker rehabilitering og med dem som allerede har gått denne veien og er levende bevis på at den fungerer. På rehabiliteringsmøtene vil du møte forståelse, håp og støtte.

Studium og forståelse

Et studium av Skriftene og uttalelser fra Kirkens ledere vil hjelpe deg å begynne din rehabilitering. Dette studiet vil øke din forståelse og hjelpe deg å lære.

Du kan bruke de skriftsteder, uttalelser og spørsmål som følger til personlig studium med bønnens hjelp, til skriving og til gruppediskusjoner. Tanken på å skrive virker kanskje skremmende på deg, men skriving er et effektivt redskap i rehabiliteringen. Det vil gi deg tid til å reflektere, det vil hjelpe deg å fokusere tankene, det vil hjelpe deg å se og forstå de problemer, tanker og handlinger som knytter seg til din avhengighet. Når du skriver, vil du også ha en opptegnelse over dine tanker. Etter hvert som du gjennomgår trinnene, vil du kunne måle din fremgang. I første omgang må du bare bestemme deg for å være ærlig og oppriktig når du skriver ned dine tanker, følelser og inntrykk.

Omringet av fristelser

«Jeg er omringet på grunn av de fristelser og synder som så lett får makt over meg.

Og når jeg ønsker å fryde meg, stønner mitt hjerte på grunn av mine synder. Likevel vet jeg hvem jeg har satt min lit til.

Min Gud har vært min støtte, han har ført meg gjennom mine plager i villmarken, og han har bevart meg på vannene over det store dyp.

Han har fylt meg med sin kjærlighet, ja, så mitt kjød fortæres» (2. Nephi 4:18-21).

  • Føler du deg omringet eller fanget? Når føler du som oftest dette?

  • Hvilke situasjoner eller følelser svekket deg slik at du ga etter for din avhengighet?

  • Hvem satte Nephi sin lit til når han følte seg overveldet? Hva kan du gjøre for å sette større lit til Herren?

«[Jeg vet] at mennesket er intet»

«Det skjedde at et tidsrom av mange timer gikk før Moses igjen fikk sin naturlige styrke som menneske, og han sa til seg selv: «[Jeg vet] at mennesket er intet, noe jeg aldri hadde forestilt meg» (Moses 1:10).

  • Hvordan beskrev Moses seg selv sammenliknet med Gud?

  • Hvordan kan et lite barn ha uendelig verdi og likevel være intet sammenliknet med sine foreldre?

  • På hvilke måter er du intet når du ikke har Guds hjelp?

  • På hvilke måter har du uendelig verdi?

  • Skriv om hvordan det å erkjenne din hjelpeløshet når det gjelder å overvinne din avhengighet på egen hånd, kan få deg til å erkjenne at du er intet og bli som et lite barn.

Hunger og tørst

«Salige er de som hungrer og tørster etter rettferdigheten, for de skal mettes» (Matteus 5:6).

«Og min sjel hungret, og jeg knelte ned for min Skaper og påkalte ham i kraftig bønn for min egen sjel. Og hele dagen lang påkalte jeg ham, ja, og da natten kom, hevet jeg fremdeles min røst så høyt at den nådde himlene» (Enos 1:4).

  • I disse to skriftstedene lærer vi at vår sjel kan hungre. Føler du deg noen ganger tom innvendig, selv om du ikke er fysisk sulten? Hva kommer tomheten av?

  • Hvordan kan din hunger etter det som hører Ånden til, hjelpe deg å være mer ærlig?

Ærlighet

«Enkelte ser kanskje den karakteregenskap som er kjent som ærlighet, som noe høyst ordinært. Men jeg tror at den er selve kjernen i evangeliet. Uten ærlighet vil vårt liv ... gå i oppløsning og ende i uhyggelige og kaotiske tilstander.» (Gordon B. Hinckley: «Vi tror at vi må være ærlige», Lys over Norge, juni 1993, s. 4.)

  • Skriv om hvordan du har løyet og forsøkt å skjule din avhengighet for deg selv og andre. Hvordan har denne atferden forårsaket «uhyggelige og kaotiske tilstander»?

Ydmykhet

«Velsignet er dere fordi dere er blitt tvunget til å være ydmyke, for når et menneske tvinges til å være ydmyk, vil han av og til forsøke å omvende seg, og den som omvender seg, skal visselig finne barmhjertighet. Og den som finner barmhjertighet og holder ut til enden, skal bli frelst» (Alma 32:13).

  • Skriv om de omstendigheter som har tvunget deg til ydmykhet og til å søke omvendelse. Hvilket håp gir Alma deg? Hvordan kan du finne eller motta dette håpet?

Herrens behag

«Falske lepper er en styggedom for Herren, men de som går ærlig frem, er ham til behag» (Ordspråkene 12:22).

  • Det har stilt store krav til ærlighet om deg selv å skrive svarene på disse spørsmålene. Hvilken sammenheng har dette skriftstedet med denne form for ærlighet? Hvordan kan du være Herren til behag?

Skriv ut