Avhengighet
Trinn 3: Tillit til Gud


“Trinn 3: Tillit til Gud,” Overvinn Avhengighet: En veiledning til å overvinne og helbrede avhengighet (2005), 13–20

“Trinn 3,” Overvinn Avhengighet, 13–20

Trinn 3

Tillit til Gud

Hovedprinsipp: Bestem deg for å overlate din vilje og ditt liv til Gud den evige Fader og hans Sønn, Jesus Kristus.

I trinn 3 tok vi en beslutning. I de første to trinnene ble vi oppmerksom på hva vi ikke kunne gjøre på egen hånd og hva vi trengte Guds hjelp for å klare. I trinn 3 ble vi så klar over hva som var det eneste vi kunne gjøre for Gud. Vi kunne ta en beslutning om å åpne oss for ham og å overgi hele vårt liv – vår fortid, vår nåtid og vår fremtid – og vår vilje angående vårt liv, til ham. Trinn 3 var en handling ifølge vår handlefrihet. Det var det viktigste valg vi noensinne har tatt.

Eldste Neal A. Maxwell i De tolv apostlers quorum uttalte følgende om denne ytterst viktige avgjørelsen: «Det å underkaste sin vilje er i realiteten det eneste unikt personlige vi har å legge på Guds alter. Det er en streng læresetning, men den er sann. Alt det andre vi gir til Gud, uansett hvor snilt det måtte være av oss, er faktisk ting han allerede har gitt eller lånt oss. Men når vi begynner å underkaste oss ved å la vår vilje bli oppslukt av Guds vilje, da gir vi ham virkelig noe.» («Insights from My Life», Ensign, aug. 2000, 9.)

President Boyd K. Packer i De tolvs quorum beskrev sin beslutning om å la sin vilje bli oppslukt av Guds vilje, og den frihet som denne beslutningen ga ham: «Kanskje mitt livs største oppdagelse, og uten tvil mitt største engasjement, kom da jeg endelig fikk så stor tillit til Gud at jeg ville låne eller gi min handlefrihet til ham – uten tvang eller press, uten noen form for frihetsberøvelse, kun jeg alene, ingen falskhet, uten å forvente noe annet enn privilegiet. På en måte er det å ta sin handlefrihet, denne dyrebare gave som Skriftene understreker er avgjørende for selve livet, og si: ”Jeg vil gjøre som du befaler meg,” det samme som etterpå å oppdage at når man gjør det, får man den i enda større grad.» (Obedience, Brigham Young University Speeches of the Year [7. des. 1971], 4.)

Da vi gjennomførte trinn 3, forsonte vi oss med den sannhet at rehabiliteringen i langt større grad var et resultat av Herrens innsats enn av vår egen. Han utførte miraklet da vi inviterte ham inn i vårt liv. Trinn 3 var en beslutning om å la Gud rehabilitere og forløse oss. Det var en beslutning om å la ham lede vårt liv, idet vi naturligvis husker at han alltid respekterer vår handlefrihet. Vi bestemte oss altså for å legge vårt liv i hans hender ved å fortsette å følge dette åndelig rettede rehabiliteringsprogrammet.

Da vi begynte å gå på rehabiliteringsmøtene, følte vi oss kanskje presset eller til og med tvunget av andre til å være der, men da vi tok trinn 3, måtte vi bestemme oss for å handle på egen hånd. Vi innså at det å forandre vårt liv så mye som dette, måtte være vår egen avgjørelse. Det handlet ikke om hva våre foreldre hadde gjort, hva de gjorde nå eller hva de ønsket. Heller ikke handlet det om hva våre ektefeller, familiemedlemmer eller venner tenkte, følte, gjorde eller ikke gjorde. Vi innså at vi måtte være villige til å holde oss rene og edrue, uavhengig av andres meninger og valg. Vår villighet var den sikre grunnvoll som brorparten av rehabiliteringen hvilte på. Vi leste i Mormons bok og oppdaget en mektig validering av trinn 3 i Alma 5:13: «De ydmyket seg og satte sin lit til den sanne og levende Gud.»

Da vi tok dette trinnet, følte vi frykt for det ukjente. Hva ville skje om vi ydmyket oss og helt og holdent la vårt liv og vår vilje i Guds hender? Mange av oss hadde hatt en svært vanskelig barndom, og vi var livredde for å bli like sårbare som et lite barn igjen. Tidligere erfaring hadde overbevist oss om at det å inngå en urokkelig forpliktelse var nærmest umulig med tanke på all den galskap som omgir oss i denne verden. Vi hadde sett for mange forpliktelser bli brutt. Vi hadde selv brutt altfor mange. Det beste noen av oss kunne gjøre, var å prøve det våre rehabiliterende venner hadde foreslått: «Ikke bruk. Gå på møtene. Be om hjelp.» De som hadde gått gjennom rehabiliteringstrinnene før oss, oppfordret oss til å prøve denne nye måten å leve på. De ventet tålmodig på at vi skulle bli villige til bare å sette døren litt på gløtt for Gud.

Herren gir oss den samme oppfordring: «Se, jeg står for døren og banker. Om noen hører min røst og åpner døren, da vil jeg gå inn til ham og holde nattverd med ham, og han med meg» (Johannes’ åpenbaring 3:20).

I begynnelsen var vår innsats angstfylt og haltende. Vi ga stadig Herren vår tillit, for så å ta den tilbake igjen. Vi var bekymret for at han ville være misfornøyd med vår ustadighet og trekke tilbake sin kjærlighet og støtte fra oss. Men det gjorde han ikke.

Gradvis lot vi Herren vise sin helbredelseskraft og den trygghet som ligger i å gå på hans vei. Omsider innså vi alle at vi ikke bare måtte gi slipp på vår avhengighet, men også legge vår vilje og vårt liv helt og holdent i Guds hender. Da vi gjorde dette, var han tålmodig og godtok våre vaklende anstrengelser for å underkaste oss ham i alle ting.

Vår evne til å motstå fristelser er nå basert på at vi kontinuerlig underkaster oss Herrens vilje. Vi uttrykker vårt behov for den kraft som er tilgjengelig for oss gjennom Frelserens forsoning, og vi begynner å føle denne kraften i oss selv, og at den styrker oss i møte med neste fristelse. Vi har lært å godta livet på Herrens vilkår.

Som eldste Maxwell sa, er det å underkaste seg Herren en streng læresetning. Den krever at vi på ny vier oss til hans vilje på begynnelsen av hver dag, og iblant fra time til time eller til og med fra øyeblikk til øyeblikk. Når vi er villige til å gjøre dette, finner vi nåde, eller styrkende kraft, til å gjøre det vi ikke kan klare på egen hånd.

Når vi stadig underkaster oss Guds vilje, blir det mindre konflikter og livet blir mer meningsfylt. Småting som trafikkorker er ikke lenger noe å hisse seg opp over. Vi er ikke lenger redde for våre kreditorer. Vi tar ansvar for våre handlinger. Vi godtar og behandler andre slik vi ønsker å bli behandlet, og slik Frelseren ville ha behandlet oss alle. Endelig har vi åpnet våre øyne, vårt sinn og vårt hjerte for den sannhet at jordelivet er krevende, og at det alltid vil kunne gi oss sorg og frustrasjon så vel som lykke.

Hver dag fornyer vi vår underkastelse til Herren og hans vilje. Det er dette de fleste av oss mener når vi sier: «En dag om gangen.» Vi har bestemt oss for å gi slipp på den selvtilfredsstillelse og egoisme som lå bak vår avhengighet, og nyte nye 24 timer av den fred og styrke som følger av å sette sin lit til Gud og hans godhet, kraft og kjærlighet.

Konkrete tiltak

Delta på nadverdsmøtet, repeter og forny dåpspaktene

Det å gjennomføre trinn 3 og stole på Gud i alle ting kan være som å ta på seg et par nye briller og se alt med nye øyne. Ved å bestemme deg for å overlate din vilje til Gud, vil du begynne å føle den lindring og glede som følger av å søke og utføre din himmelske Faders vilje.

Dåpen og nadverden symboliserer din kjærlighet til og underkastelse for Jesus Kristus. Du lover å påta deg hans navn, å alltid minnes ham, å følge ham og holde hans bud, «så hans Ånd alltid kan være hos [deg]» (Moroni 4:3; se også Moroni 5:2; L&p 20:77, 79).

Snakk med din biskop eller grenspresident om din avhengighet og din beslutning om å følge Guds vilje. Gjør ditt beste for å delta på nadverdsmøtet hver uke. Lytt nøye til nadverdsbønnene og tenk over hvilke gaver din himmelske Fader tilbyr deg. Forny så din forpliktelse om å akseptere og følge hans vilje for ditt liv ved å ta del i nadverden, hvis din biskop eller grenspresident gir deg tillatelse til å gjøre det.

Etter hvert som din rehabilitering går fremover, vil du bli stadig mer villig til å være blant dem som gjør ære på Frelserens offer. Du vil begynne å oppleve at «ingenting er umulig for Gud» (Lukas 1:37).

Bestem deg for å stole på og adlyde Gud. Forandre det du kan forandre. Godta det du ikke kan forandre.

Disse ordene – tilpasset fra en bønn av Reinhold Niebuhr og kjent som «Bønn om sinnsro» – kan hjelpe deg når du bestemmer deg for å sette din lit til og adlyde Gud: «Gud gi meg slik sinnsro at jeg godtar de ting jeg ikke kan forandre, mot til å forandre de ting jeg kan og visdom til å se forskjellen.»

Du kan med sinnsro godta dine nåværende omstendigheter når du setter din lit til Guds evne til å hjelpe deg. Du kan med sinnsro godta at selv om du ikke kan ha kontroll over andres valg eller handlinger, kan du bestemme hvordan du vil handle i enhver situasjon du befinner deg i.

Du kan modig bestemme deg for å stole på din Fader i himmelen og handle ifølge hans vilje. Du kan legge din vilje og ditt liv i hans hender. Du kan bestemme deg for å gjøre det han ber deg om, og holde hans bud.

Det er kanskje visse ting i ditt liv du ikke kan forandre, men du kan forandre din villighet til å stole på Gud og adlyde ham. Etter hvert som du lærer å stole på ham, vil du se at hans plan er at du skal følge det Alma kalte «lykkens store plan» (Alma 42:8). Du vil lære at selv i lidelse og vanskelighet vil «alle ting [samvirke] til gode for dem som elsker Gud» (Romerne 8:28) og holder hans bud (se også L&p 90:24; 98:3; 100:15; 105:40).

Studium og forståelse

Følgende skriftsteder kan hjelpe deg å gjennomføre trinn 3. Bruk disse skriftstedene og spørsmålene til meditasjon, studium og skriving. Husk å være ærlig og spesifikk i det du skriver.

I harmoni med Guds vilje

«Forson dere med Guds vilje og ikke med djevelens og kjødets vilje. Og husk at etter at dere er forsonet med Gud, er det bare i og gjennom Guds nåde at dere blir frelst» (2. Nephi 10:24).

  • Tenk over hva det vil si å leve i harmoni med Guds vilje. Hvordan kan hans styrkende kraft strømme til deg når du vender deg til ham? Hva syns du om å la Gud lede ditt liv?

  • Hva hindrer deg i å la ham lede ditt liv?

Underkast deg Guds vilje

«De byrder som var lagt på Alma og hans brødre, ble gjort lette. Ja, Herren styrket dem så de kunne bære sine byrder med letthet, og de underkastet seg hele Herrens vilje med glede og tålmodighet» (Mosiah 24:15).

  • Herren kunne ha fjernet byrdene som var lagt på Alma og hans folk. I stedet styrket han dem slik at de kunne «bære sine byrder med letthet». Legg merke til at de ikke klaget, men underkastet seg Herrens vilje med glede og tålmodighet. Skriv om den ydmykhet som skal til for å ønske øyeblikkelig befrielse, men likevel være villig til å la en byrde bli lettet gradvis.

  • Hva vil det si å underkaste seg Gud? Hvordan underkaster man seg?

  • Hva syns du om villig og med tålmodighet å underkaste deg Herrens tidsskjema for forandring?

  • Hvordan kan du få mot til å fortsette å prøve til du har befridd deg fra dine byrder?

Faste og bønn

«[De] fastet og ba ... ofte og ble sterkere og sterkere i sin ydmykhet og fastere og fastere i troen på Kristus, inntil deres sjel var fylt med glede og trøst, ja, så deres hjerter var renset og helliggjort, en helliggjørelse som finner sted fordi de gir seg hen til Gud» (Helaman 3:35).

  • Dette verset beskriver et folk som ga seg hen til Gud. Hvordan kan faste styrke din evne til å gi deg hen til Gud og avholde deg fra det du er avhengig av?

  • Tenk over viktigheten av å be når du blir fristet, og skriv hvordan bønn vil styrke din ydmykhet og din tro på Kristus.

  • Hvor sterk er din villighet til å hengi deg til Gud fremfor å hengi deg til avhengigheten når du blir fristet?

Ydmyk deg for Gud

«Han befridde dem fordi de ydmyket seg for ham. Og fordi de ropte med stor kraft til ham, fridde han dem ut av trelldom. Og slik virker Herren med sin kraft i alle forhold blant menneskenes barn og rekker ut barmhjertighetens arm mot dem som setter sin lit til ham» (Mosiah 29:20).

  • Hva hindrer deg i å «rope med stor kraft» til Gud om utfrielse i henhold til hans vilje?

  • Hva har hindret deg i å søke en slik utfrielse før?

  • Hvordan kan du lære å stole på Gud?

  • Det å ydmyke deg er en beslutning du tar. Satan vil kanskje prøve å få deg til å tro at selv om Gud har hjulpet andre, vil han ikke hjelpe deg fordi du er hjelpeløs og håpløs. Ta denne løgnen for det den er. Du er virkelig et Guds barn. Hvordan kan denne kunnskapen hjelpe deg å ydmyke deg?

Valget om å begynne rehabiliteringen

«Og nå vil jeg dere skal være ydmyke og være føyelige og vennlige, villige til å motta lærdom, fulle av tålmodighet og langmodighet, være måteholdne i alle ting, alltid være flittige til å holde Guds bud, be om alt dere står i trang til, både åndelig og timelig, og alltid vise Gud takknemlighet for alle de ting dere mottar» (Alma 7:23).

  • Trinn 3 er et valg. Rehabilitering bevirkes av Guds kraft, men først når du har valgt å søke hans hjelp. Din beslutning åpner kanalene slik at hans kraft kan strømme inn i ditt liv. Tenk over hvordan ydmykhet, tålmodighet, mildhet og så videre, alt sammen er valg. Den siste egenskapen som nevnes i skriftstedet, er takknemlighet. Hvordan hjelper takknemlighet deg å være ydmyk?

  • Hvilke andre egenskaper tok Alma med i denne listen?

  • Hvilke av disse egenskapene mangler du?

  • Hvilke kan du arbeide med i dag? Hva kan du gjøre nå for å komme i gang?

Bli som et barn

«Det naturlige mennesket er en fiende av Gud og har vært det fra Adams fall og vil evinnelig og alltid være det, med mindre det føyer seg etter Den Hellige Ånds tilskyndelser og avlegger det naturlige menneske og blir en hellig gjennom den Herre Kristi forsoning og blir som et barn, lydig, saktmodig, ydmyk, tålmodig, full av kjærlighet, villig til å bøye seg for alt som Herren finner gagnlig å pålegge det, likesom et barn bøyer seg for sin far» (Mosiah 3:19).

  • Mange av oss opplevde ukjærlig behandling fra foreldre eller verger, og det å bli «som et barn» er krevende og kanskje til og med skremmende. Hvis du har uoppgjorte problemer med en av dine foreldre, hva kan du gjøre for å skille dine følelser for ham eller henne fra dine følelser for Gud?

  • Selv om du har problemer å løse med dine jordiske foreldre, kan du ha tillit til din himmelske Fader og Frelseren som fullkomne fedre. Hvorfor kan du stole på din himmelske Fader og Frelseren når du underkaster deg dem?

Kommuniser med Gud

«[Jesus] falt ... på kne, og sa: Far, om du vil, så la denne kalk gå meg forbi! Men la ikke min vilje skje, bare din» (Lukas 22:41-42).

  • I denne bønnen viste Frelseren sin villighet til å underkaste seg Faderen. Han uttrykte sine ønsker, men utførte så ydmykt sin Faders vilje. Tenk over hvilken velsignelse det er å kunne snakke med Gud om dine følelser. Hvordan kan det å vite at han forstår din motvilje, din smerte eller hva enn du føler, hjelpe deg å si: «Skje din vilje,» og mene det?

Skriv ut