Trinn 5

Bekjennelse

Hovedprinsipp: Innrøm overfor deg selv, overfor din himmelske Fader i Jesu Kristi navn, overfor den rette prestedømsmyndighet og overfor en annen person, nøyaktig hva du har gjort galt.

Et fellestrekk hos mange som har kjempet med avhengighet, er en følelse av isolasjon. Selv i en folkemengde eller mens vi var opptatt med aktiviteter hvor andre følte tilhørighet, følte vi at vi ikke passet inn. Etter hvert som vi deltok på rehabiliteringsmøtene, begynte vi å komme ut av den følelsesmessige isolasjon som bidro til avhengigheten. I begynnelsen satt mange av oss bare og lyttet, men etter hvert følte vi oss trygge nok til å si noe. Likevel holdt vi mange ting for oss selv – pinlige ting, hjerteskjærende ting, ting som fikk oss til å føle oss sårbare.

Vi foretok en ærlig og grundig selvransakelse i trinn 4, men det var noe vi var alene om. Vi var fremdeles alene om skammen over fortiden. Ikke før vi tok trinn 5 klarte vi å kaste av oss lenkene av våre isolerende hemmeligheter og få et visst perspektiv på oss selv og fortiden. Bekjennelsen startet en prosess med åpen redegjørelse hvor vi ga uttrykk for anger til venner, familiemedlemmer og andre. Det var et ledd i en vedvarende innsats for å reparere og gjenopprette ødelagte forhold. Bekjennelsen innebar også å søke Herrens tilgivelse gjennom bønn og gjennom enhver nødvendig prestedømsmyndighet.

Vi fant det best å ta trinn 5 så snart som mulig etter å ha gjennomført trinn 4. Hvis vi hadde utsatt det, ville det ha vært som å konstatere et betent sår uten å rense det. Trinn 5 virket overveldende, men når vi ba Herren om hjelp, ga han oss mot og styrke. Etter igjen å ha sett over vår skriftlige selvransakelse, bekjente vi for biskopen alt som var ulovlig, en synd eller en misgjerning som ville ha hindret oss i å få tempelanbefaling. Denne åpne redegjørelsen for den rette prestedømsmyndighet var et viktig ledd i vår rehabilitering.

Vi valgte oss også ut en annen betrodd person som vi kunne fortelle nøyaktig hva vi hadde gjort galt. Vi prøvde å velge en som hadde gått gjennom trinn 4 og 5 og som var velbevandret i evangeliet. Vi innledet møtet med bønn for å innby Ånden, og så leste vi vår skriftlige selvransakelse høyt. Vedkommende som lyttet til vår redegjørelse, hjalp oss ofte å innse det når vi fremdeles hadde et snev av selvbedrag. De hjalp oss å sette vårt liv i perspektiv og unngå å overdrive eller bagatellisere vårt ansvar.

Det å skrive ned vår selvransakelse var som å nedtegne hundrevis av atskilte scener fra vårt liv. I trinn 5 fikk vi mulighet til å se vårt liv utspille seg, scene for scene, i en sammenhengende fortelling. Mens vi gjorde dette, begynte vi å se mønstre av svakhet som hadde påvirket våre valg. Vi begynte å forstå våre tendenser i retning av negative tanker og følelser (egenrådighet, frykt, stolthet, selvmedlidenhet, sjalusi, selvgodhet, sinne, motvilje, utemmet lidenskap og begjær, og så videre). Disse tankene og følelsene var virkelig kjernen i våre feiltrinn.

Da vi gjennomførte trinn 5, viste vi overfor Gud, oss selv og et annet vitne vår faste beslutning om å leve et nytt liv hvor vi er fast bestemt på å si og etterleve sannheten. Selv om trinn 5 var et av de vanskeligste å gjennomføre, ble vi oppmuntret av president Spencer W. Kimballs råd: «Omvendelse kan aldri finne sted før man har vært fullstendig ærlig og innrømmet sin synd uten unnskyldninger eller bortforklaringer… De som velger å ta tak i problemene og forandre sitt liv, vil muligens i begynnelsen synes at omvendelse er den mest besværlige utveien, men de vil oppdage at denne utveien er langt mer ønskverdig når de opplever resultatet av sine anstrengelser.» («Omvendelsens evangelium», Lys over Norge, mars 1983, s. 2.)

Vi har opplevd det president Kimball sa. Da vi ærlig og inngående hadde gjennomført trinn 5, var det ingenting mer å skjule. Vi viste utad vårt ønske om å «forsake alle [våre] synder» (Alma 22:18) slik at vi kunne motta større kunnskap om Guds kjærlighet, og kjærlighet og støtte fra de mange gode menneskene som strømmet til oss for å hjelpe.

Konkrete tiltak

Begynn å søke tilgivelse. Rådfør deg med biskopen etter behov. Vær ærlig overfor Gud, deg selv og andre

«Alle mennesker er forpliktet til å bekjenne alle sine synder for Herren» (Veiledning til Skriftene, «Bekjenne, bekjennelse», s. 15). Mer alvorlige overtredelser må bekjennes til de rette prestedømsledere, vanligvis biskopen: «Selv om bare Herren kan tilgi synder, spiller disse prestedømslederne en viktig rolle i omvendelsesprosessen. De vil holde din bekjennelse fortrolig og hjelpe deg gjennom hele omvendelsesprosessen. Vær fullstendig ærlig mot dem. Hvis du bekjenner delvis og bare nevner mindre alvorlige feiltrinn, vil du ikke kunne ordne opp i en mer alvorlig overtredelse som du ikke har fortalt om. Jo snarere du innleder denne prosessen, jo snarere vil du finne den fred og glede som kommer med tilgivelsens mirakel.» (Tro mot pakten – En oppslagsbok i evangeliet [2004], s. 112.)

Bruk den største varsomhet og visdom når du skal velge en annen enn en prestedømsleder å bekjenne dine feiltrinn for. Gi ikke slike sensitive opplysninger til personer du har grunn til å tro vil gi deg upassende veiledning, komme med feilinformasjon eller har vanskelig for å holde på betroelser. De du deler din redegjørelse med, må være ytterst pålitelige i både ord og gjerning.

La fred komme til deg

President Brigham Young advarte medlemmene mot å bringe synder for dagen når det ikke er nødvendig: «Når vi ber brødrene, slik vi ofte gjør, om å tale på nadverdsmøtet, ønsker vi at om de har gjort urett mot sin nabo, skal de bekjenne sine feil. Fortell imidlertid ingen om den tåpelige atferd ingen andre enn du selv kjenner til. Fortell publikum det som tilhører publikum. Har du syndet mot folket, så bekjenn for dem. Har du syndet mot en familie eller et nabolag, så gå til dem og bekjenn. Har du syndet mot din menighet, så bekjenn for din menighet. Har du syndet mot en enkeltperson, så få vedkommende på tomannshånd og bekjenn for ham. Har du syndet mot Gud eller mot deg selv, bekjenn for Gud og hold saken for deg selv, for jeg ønsker ikke å vite om den.» (DBY, red. John A. Widtsoe [1954], 158.)

Av og til ser du kanskje personer på rehabiliteringsmøter eller i andre situasjoner som synes å mase i det uendelige om sine egne synder og svakheter, eller synder andre har begått mot dem. De bekjenner hele tiden, men finner aldri fred.

Du må ikke forveksle trinn 5 med en mani for å dvele ved negative ting. Hensikten med trinn 5 er det stikk motsatte. Vi tar ikke trinn 5 for å holde fast ved de tingene vi bekjenner, men for å begynne å skjelne selv mellom ondt og godt og å velge det gode.

Studium og forståelse

Følgende skriftsteder og uttalelser fra Kirkens ledere kan hjelpe deg å gjennomføre trinn 5. Bruk dem til meditasjon, studium og skriving. Husk å være ærlig og spesifikk i det du skriver.

Bekjennelse for Gud

«Jeg, Herren, tilgir synder hos dem som bekjenner sine synder for meg og ber om tilgivelse» (L&p 64:7).

• Hvordan hjelper det å bekjenne dine synder for Gud deg å gjøre positive endringer i livet?

• De fleste av oss er redde og uvillige til å ta trinn 5. Hvordan kan det å bekjenne dine synder for Gud gi deg mot og styrke til å til slutt bekjenne for en annen person?

Bekjennelse for andre

«Bekjenn derfor deres synder for hverandre og be for hverandre, for at dere kan bli helbredet» (Jakobs brev 5:16).

• Du frykter kanskje at en som virkelig kjente alle dine svakheter og mangler ville ha avvist deg. En prestedømsleder eller en betrodd venn som forstår rehabiliteringsprosessen, reagerer imidlertid vanligvis med forståelse og medlidenhet. Hvordan kan en slik reaksjon bidra til din helbredelse?

Forsøk på å ta seg godt ut i andres øyne

«Ingen behøver å utbasunere at han selv er rettferdig ... La ham heller bekjenne sine synder, for så vil han bli tilgitt og frembringe mer frukt» (Joseph Smith, i History of the Church, 4:479).

• En vanlig besettelse blant dem som strever med avhengighet, er et sterkt ønske om å ta seg godt ut i andres øyne. Hvordan kan et slikt ønske hindre deg i å forbedre deg og «bære mer frukt» (eller gjøre flere gode gjerninger)?

• Hvordan ville din atferd forandres om du bare var opptatt av å ta deg godt ut i Guds øyne?

Oppriktighet

«Enhver som begår overtredelser mot meg, skal du dømme i forhold til de synder han har begått, og hvis han bekjenner sine synder for deg og meg og omvender seg i hjertets oppriktighet, skal du tilgi ham, og jeg vil tilgi ham også» (Mosiah 26:29).

• Når du bekjenner dine synder, må du være oppriktig. Overvei hvordan det å holde tilbake en del av din bekjennelse undergraver oppriktigheten i dine anstrengelser. Hvilken del av din selvransakelse, om noen, er du fristet til å skjule?

• Hva kan du oppnå ved å fortsette å skjule denne delen av din selvransakelse? Hva har du å tape?

Bekjenn synder så snart du blir klar over dem

«Derfor ble de i dette samme år bragt til kunnskap om sin feiltagelse og bekjente sine feil» (3. Nephi 1:25).

• Dette verset er et eksempel på mennesker som ikke utsatte det å bekjenne sine feil når de først ble klar over dem. Hva er fordelene med å gjennomføre trinn 5 så snart som mulig etter trinn 4?

• Hva kan skadevirkningene bli av å utsette trinn 5?

Lindre stress, og finn fred

«Jeg ville ikke dvele ved dine forbrytelser og opprøre din sjel om det ikke var til ditt beste» (Alma 39:7).

• Noen vil mene at vi dveler for mye ved negative ting i livet ved å ta trinn 4 og 5, og at vi kun vil øke vårt stressnivå ved å gjøre det. I dette verset lærer vi at det å innrømme våre svakheter kan gjøre oss godt, ikke bare «opprøre» vår sjel. På hvilke måter kan trinn 4 og 5 lindre stress og gi deg større fred?

Avstå fra synd

«Ved dette kan dere vite om et menneske omvender seg fra sine synder – se, han vil bekjenne dem og avstå fra dem» (L&p 58:43).

• Å avstå fra synd vil si å slutte helt med den. Hvordan viser du ditt ønske om å forsake det du tidligere har gjort ved å gjennomføre trinn 5?