“Leksjon 190 – Utvikle sunne relasjoner: Skape sterke bånd med familie og venner” , Lære og pakter – Håndbok for Seminar-lærere (2025)
“Utvikle sunne relasjoner”, Lære og pakter – Håndbok for Seminar-lærere
Vår himmelske Fader ønsker at vi skal ha kjærlighet til ham og til dem som er rundt oss. Når vi utvikler nære bånd til familie og venner, kan vi bli velsignet med nødvendig trøst, styrke og støtte i både rolige og urolige tider. Denne leksjonen kan hjelpe elevene å søke Herrens hjelp til å utvikle relasjoner som bidrar til deres generelle helse og velvære.
Mulige læringsaktiviteter
Be gjerne elevene skrive på tavlen hva de føler betyr mest i livet.
Vis følgende uttalelse, og be en elev lese den høyt.
President Dieter F. Uchtdorf, som da var medlem av Det første presidentskap, underviste om hva som betyr mest:
2:3
Når vi vender oss til vår himmelske Fader og søker hans visdom angående det som betyr mest, lærer vi om og om igjen viktigheten av fire nøkkelforhold: til vår Gud, til vår familie, til våre medmennesker og til oss selv. (Dieter F. Uchtdorf, “Det som betyr mest ”, Liahona , nov. 2010, 21)
Be elevene sette ring rundt ord eller uttrykk de skrev på tavlen, som viser at vårt forhold til Gud og andre er blant de tingene som betyr mest i livet. Legg om nødvendig til “vårt forhold til Gud og andre” på listen på tavlen.
Forklar at denne leksjonen vil fokusere på vårt forhold til andre. Be elevene tenke på noen av sine nåværende relasjoner, og om disse relasjonene bringer dem nærmere Gud og gir dem den styrke og støtte de trenger i sitt liv. De kan også grunne på hvordan Herren kanskje ønsker at de skal styrke eksisterende relasjoner eller utvikle nye.
Del ut utdelingsarket med tittelen “Eksempler på meningsfylte relasjoner i Kirkens historie og Lære og pakter”, og be elevene se etter tegn på følgende sannhet: Én måte Gud kan velsigne vårt liv og styrke vår tro på, er gjennom meningsfylte forhold til andre. (Du kan gjerne skrive denne sannheten på tavlen.)
Vurder hvordan du kan hjelpe elevene å bruke utdelingsarket. Én måte er å organisere dem i grupper på tre, og gi hvert gruppemedlem i oppdrag å studere ett av eksemplene på utdelingsarket. Når elevene er ferdige med å studere sitt eksempel, kan du oppfordre dem til å bytte på å dele med gruppen hva de har lært om hvordan Gud kan velsigne oss gjennom vårt forhold til andre.
Etter sitt besøk ved Cumorah-høyden i september 1823, delte Joseph Smith detaljer om sin opplevelse og engelen Moronis besøk, med sin familie. Joseph fortsatte å dele sine opplevelser og syn med dem som sto ham nærmest. I et tilbakeblikk på disse hellige møtene skrev profetens mor, Lucy Mack Smith, følgende:
Hver kveld samlet vi barna. Jeg tror vi må ha vært den merkeligste familie som noen gang har levd på jorden, vi satt alle i en sirkel, far, mor, sønner og døtre, og lyttet åndeløst og ivrig til en [sytten] år gammel gutts religiøse læresetninger …
Den skjønneste enhet og lykke fylte vårt hus. Ingen uoverensstemmelse eller mislyd forstyrret freden og roen som rådet i vår midte. (Lucy Mack Smith, i Læresetninger fra Kirkens presidenter: Joseph Smith [2007], 486 )
Hva merker du deg ved familien Smith i denne beretningen?
Hvordan kan den kjærlighet Joseph følte hjemme, ha hjulpet ham til å utføre sitt viktige kall?
Hva lærer du av dette eksempelet om hvordan Gud kan velsigne deg, eller hvordan du kan hjelpe andre til å bli velsignet gjennom meningsfylte forhold?
Mens han bodde i Nauvoo i Illinois, reflekterte Joseph Smith over fordelene ved meningsfylte relasjoner:
Hvis jeg skulle bli hjemsøkt i denne verden, ville jeg anse det for en av de største velsignelser hvis jeg kunne slå meg ned et sted hvor jeg kan ha brødre og venner rundt meg på alle kanter. (Læresetninger fra Kirkens presidenter: Joseph Smith , 466 )
Be elevene dele det de har lært med klassen, og hvordan Gud kan velsigne oss gjennom våre relasjoner.
Hva har du lært om verdien av å utvikle meningsfylte relasjoner med andre i ditt liv?
Hvordan kan det å bygge opp og styrke relasjoner med andre påvirke vårt forhold til Gud, i tillegg til vår generelle helse og vårt velvære?
Bruk gjerne tid på å drøfte relasjonsfremmende ferdigheter. Vurder å gi hver elev en blank papirstrimmel. Oppfordre dem til å skrive minst én ting som kan hjelpe noen å utvikle eller styrke en relasjon til en annen person. Samle inn papirstrimlene, og les flere av dem høyt for klassen. Ved behov kan du dele noen av eller alle følgende tanker med elevene:
Se etter felles interesser.
Lær og bruk andres navn.
Smil.
Lytt oppmerksomt når andre snakker.
Gi oppriktige komplimenter og ros.
Unngå å dømme eller finne feil.
Vis oppriktig interesse.
Nevn andre ved navn i bønnene dine.
Søk nestekjærlighet.
Vær tålmodig.
Se etter muligheter til å tjene.
Vurder å gi elevene tid i klassen til å øve på noen av disse relasjonsfremmende ferdighetene. Følgende eksempel kan være nyttig hvis elevene ikke kjenner navnene til hverandre. Hvis elevene allerede kan hverandres navn, kan du vurdere å velge en annen ferdighet å øve på.
Definer: Forklar at det å bruke folks navn er nyttig når man vil utvikle sunne relasjoner. Forklar at Herren kaller oss ved vårt navn (se 1 Mosebok 35:10 ; Lukas 19:5 ; Enos 1:5 ; Joseph Smith – Historie 1:17 ). Spør gjerne elevene hvordan det får dem til å føle seg når andre kjenner og bruker navnet deres.
Vis: Informer elevene om at de vil bli utfordret til å lære hverandres navn og kalle hverandre ved navn. Forklar at én måte de kan huske folks navn på, er å skrive dem ned og repetere dem. Mens du nevner hvert medlem av klassen, kan du be elevene skrive ned eventuelle navn de ikke kan.
Det kan også være nyttig å spørre elevene hva som kommer i veien for å huske folks navn, og hvordan de kan overvinne disse hindringene.
Øv: Gi elevene noen minutter til å repetere navnene de har skrevet. La dem så øve seg. Du kan gjerne sette dem sammen to og to, og se om de kan samarbeide om å navngi alle i klassen. Spør hvem som kan navngi alle i klassen alene, og hvis noen kan det, ber du vedkommende om å gjøre det. Hvis det passer med en ekstra utfordring, kan du be elevene bytte plass og se så om elevene fortsatt kan navngi alle.
Hvis det er nok tid, velger du en annen ferdighet. Be for eksempel elevene finne ting de har til felles med andre. De kan samarbeide med noen i rommet som de vanligvis ikke arbeider med, og stille hverandre spørsmål for å finne felles interesser. De kan deretter bevege seg til en annen elev for å gjenta øvelsen. (For å kombinere begge ferdighetene, kan du oppfordre elevene til å si hverandres navn flere ganger i løpet av prosessen.)
Vurder å vitne om den kjærlighet vår himmelske Fader og Jesus Kristus har til hver elev. Bær vitnesbyrd om at Gud kan velsigne og styrke deres liv gjennom meningsfylte relasjoner de ønsker å utvikle og nære. Du kan også gi et eksempel der du ble velsignet og styrket av en relasjon i ditt eget liv.
Be elevene søke Den hellige ånds veiledning for å gjøre følgende:
Tenk over hvordan Herren kunne ønske å hjelpe deg å styrke en eksisterende relasjon eller utvikle en ny. Bruk det du har lært i dag, og legg en plan for å styrke din forbindelse med vedkommende. Ta med hvordan du vil vende deg til Herren for å få hjelp i denne prosessen.
Delen “Lær ” i kapittel 8 i håndboken Finn styrke i Herren: bli følelsesmessig robust (2021) gir ideer og forslag for å styrke relasjoner.
Videoen “Enduring Love ” [Varig kjærlighet] (4:16) illustrerer hvor viktig nestekjærlighet og tålmodighet er i våre familierelasjoner.
4:12
Artikkelen “Utvikle meningsfylte forhold ” fra Liahona , august 2018 (side 6–9), fremhever praktiske måter å utvikle sterkere bånd til menneskene i ditt liv på.
Artiklene “Frelserens eksempel på å få nye venner ” fra Liahona , desember 2019 (side 48–49) og “Why We Should Stop Trying to Avoid Each Other ” gir hjelp til å styrke forholdet til andre og overvinne ensomhet.
President Dieter F. Uchtdorf, som da var medlem av Det første presidentskap, forklarte:
2:3
Vi utvikler dette forholdet én person om gangen – ved å være oppmerksomme på andres behov, hjelpe dem og gi av vår tid og våre talenter. Jeg ble dypt imponert over en søster som var nedtynget av alder og sykdom, men som bestemte seg for at selv om hun ikke kunne gjøre så mye, så kunne hun lytte. Hver uke så hun derfor etter mennesker som virket bekymret eller motløse, og hun tilbragte tid med dem og lyttet. Hun ble til stor velsignelse for mange mennesker. (Dieter F. Uchtdorf, “Det som betyr mest ”, Liahona , nov. 2010, 22)
President Henry B. Eyring i Det første presidentskap underviste:
2:3
For mange år siden var jeg førsterådgiver til en distriktspresident i østlige USA. Mer enn én gang mens vi kjørte til våre små grener sa han til meg: “Hal, når du møter noen, skal du behandle dem som om de var i alvorlige vanskeligheter. Da vil du ha rett mer enn halvparten av tiden.” Ikke bare hadde han rett, men i årenes løp har jeg lært at anslaget hans var for lavt. (Henry B. Eyring, “Prøv, prøv, prøv ”, Liahona , nov. 2018, 90)
2:45
Mens elevene drøfter ideer og ferdigheter som kan hjelpe dem å utvikle meningsfylte relasjoner med andre, kan du vurdere å vise videoen “Improve Family Relationships by Being More Pleasant, Urged President Nelson ” [Styrk familieforhold ved å være hyggeligere, oppfordret president Nelson] (2:45). Etter videoen kan du be elevene dele det de har lært av president Russell M. Nelson og ungdommene i Palmyra-senteret i New York.
Én måte å skape sterkere forbindelser på, er å unngå å være dømmende. Hvis elevene kan ha nytte av å øve på ferdigheter som vil hjelpe dem å unngå å dømme, kan du vurdere følgende aktivitet:
Plasser elevene i små grupper og oppfordre dem til å tenke på misoppfatninger eller dømmende holdninger tenåringer kan ha om andre. Be elevene unngå å henvise til bestemte personer de kjenner eller situasjoner de kanskje kjenner til. Vis følgende uttalelser, og be hver gruppe drøfte hvordan ett eller flere av disse utsagnene kan hjelpe tenåringer å overvinne fristelsen til å dømme andre.
“Han eller hun er også en sønn eller datter av vår himmelske Fader.”
“De gjør sannsynligvis så godt han kan.”
“Det kan være at de gjennomgår ting jeg ikke vet om.”
“Vi er mer lik hverandre enn vi er forskjellige.”
“Alle har sterke og svake sider.”
“Frelseren elsker dem og ønsker det beste for dem.”
Når elevene har drøftet uttalelsene, kan du gjerne stille spørsmål som de følgende:
Hvis elevene kan ha nytte av å lære om sunn konfliktløsning, kan du vurdere å vise eller oppsummere følgende informasjon:
Uoverensstemmelser med andre og annerledeshet er en naturlig del av relasjoner. Dette kan skje på grunn av forskjeller i verdier, meninger, oppfatninger, motiver, ønsker og ideer. Å lære å takle disse forskjellene på en sunn måte kan styrke ditt forhold til andre …
Når personlige forskjeller oppstår, kan du ha problemer med å kommunisere tydelig fra din side uten å eskalere konflikten. Å bruke “jeg”-budskap kan hjelpe deg å uttrykke dine bekymringer, følelser og behov på en måte som er lettere for lytteren å høre og forstå. Et “jeg”-budskap fokuserer på dine egne følelser og erfaringer fremfor ditt perspektiv på hva den andre personen har gjort eller unnlatt å gjøre.
Den første delen av et “jeg”-budskap identifiserer og uttrykker dine egne følelser, noe som er avgjørende for å takle konflikter eller uenighet. Det bidrar til å redusere defensive følelser og gjør det lettere å lytte til hverandre. (Finn styrke i Herren: Bli følelsesmessig robust [2021], 136 )
For å illustrere dette prinsippet, kan du dele følgende eksempler eller be elevene tenke på sine egne:
Eksempler på “du”-budskap
Eksempler på “jeg”-budskap
“Du hører aldri etter og prøver aldri å forstå meg.”
“Jeg føler at jeg ikke blir hørt eller forstått.”
“Du viser aldri omtanke eller ekte følelser med det du gir eller gjør.”
“Jeg føler meg verdiløs og forsømt.”
La elevene gå sammen to og to, og vis følgende aktivitet:
Trinn 1: Bestem hvem som skal være partner 1, og hvem som skal være partner 2. Partner 1 begynner med å tenke på noen vanlige “du”-budskap han eller hun har hørt. Partner 2 svarer ved å omformulere disse “du”-budskapene til “jeg”-budskap.
Trinn 2: Bytt partner 1 og 2, og gjenta trinn 1.
Trinn 3: Tenk sammen på noen kjærlige handlinger man kan gjøre når et “jeg”-budskap ikke mottas som forventet.
Som avslutning kan du be elevene dele det de lærte av aktiviteten, og si hvordan de kan bruke noen av disse ferdighetene sammen med venner og familiemedlemmer.