Klou el Ongdibel
A Dios Bo el Mesisiich
October 2020 el klou el ongdibel


A Dios Bo el Mesisiich

Ngarngii er a rengum el kongei me a Dios a mo mesisiich er a klengar kau? Ngarngii er a rengum el nguu a Dios el mo kot el klou a ultutelel er a klengar kau?

Rodam me a rodos er ngak, ak meral mereng a saul er a meang el klumech er tial ongdibel me a techall el kungedecheduch er kemiu.

Aikel lengelakl er a okedei me a elolem el rak el Kapostol, e a osischakl el kirel omengidb er a Irael a mla nguu a uldesuek.1 A rokui el tekoi el kirel a mla chosir a renguk, luldimukl er a urerir me a ngklir a rua2 Abraham, Isaac, me a Jacob; a klengar tir me a rebecherir; me a telbiil el Dios a riruul lobengterir e melemolem lokiu a rengelekir;3 a bridel aikel tacher me a teblo el kebliil; me a kmal betok lulaoch el kirel omengidb er chelechal sils er kid.

Ak mla mesuub el kirel tial omengidb, e meluluuch el kirel, e mesuub a bek el bades er a chedaol llechukl kirel, e olengit er a Rubak me lechoisisii a klemedengei er ngak.

Momtab er a deureng el mlei er ngak el dirk silubii a beches el tekoi. Ngokiu a ngesou er a reteru el semmong el chad er a Hebru, e ak silubii el kmo a tara belkul a a tekoi el Israel er a Hebru a kmo “a Dios bo el mesisiich.”4 A leuaisei e a ngakl el Israel a melutk el bedul a chad el ngii a blak a rengul nguu a Dios el mo mesisiich er a klengar ngii. Tiala tekoi a kmal mekereklak!

A tekoi el blak a rengul a klou a belkul lomesodel a Israel.5 Kede rokui el mimokl melilt. Ng sebeched el melilt el chedal Israel, a lechub eng diak. Ng sebeched el melilt el mechere Dios meng mo mesisiich er a klengar kid, a lechub eng diak. Ng sebeched el melilt el mechere Dios meng mo kot el klou a klisichel er a klengar kid, a lechub eng diak.

Ka bo de telkib, el melbedebek er sel beltel a klengar er a Jacob, el ngelekel a ngelekel a Abraham. Sel basio el Jacob omekedong er ngii el kmo Peniel (el belkul a kmo “medal a Dios”),6 e a Jacob a mle kurusii er a oberaod longarm. A mimokl lomelilt er ngii e mlo er a skeng. Ngokiu tial klekurusii, e a Jacob a mlo medengei el kmo ngera sel kot el klou a ultutelel er ngii. Ngulchotii el kmo ng mle blak a rengul mecherei a Dios meng mo mesisiich er a klengar ngii. A nger, e a Dios a ngildechii a ngklel a Jacob el mo Israel,7 el belkul a kmo “Dios bo el mesisiich.” E sola Dios a mle yaksok el mo er a Israel el kmo a rokui el klengeltengat el mlo er a Abraham a a dirrek el mo er ngii.8

Ng klengitelreng, le rengelekel a Israel a telemall a telbilir lobengekel a Dios. Te ulab a bad lometech er a reprofet e dimlak el blak a rengrir el mechere Dios me bol mesisiich er a klengar tir. Seikid, e a Dios a ulemriid er tir er a ikel kleua el saus er a beluulechad.9 Ngokiu a chubechub, e a uriul e Ngii a mla yakosk el mo mengidb er tir, ng millekoi a Isaiah: “Ng di telkib el taem el cheroid er kau e [Israel]; eng di ngokiu a chubechub e ak mo mengidb er kemiu.”10

Me tial Hebraic el belkul tial tekoi el Israel el ngara uldesued, e a omengidb er a Israel a mla lmuut el medechel a belkul. A Rubak a mengidb er tirkel tir a blak a rengrir el rulii a Dios meng mo mesisiich er a klengar tir. A Rubak a mengidb er tirkel tir a melilt el nguu a Dios el mo kot el klou a ultutelel er a klengar tir.

Ng meketeketa el taem, el reprofet a ulemlaoch er tial omengidb,11 e ngarngii er chelechal taem! Ng klou a ultutelel tekoi ruchei er a Ongeru Lemei a Rubak, a uchul eng kot el klou a belkul ureor er a beluulechad!

Tial omengidb ruchei er a millennium a ultuil er a dersta el chad el mesisiich a klaumera er tir e meduch a rengrir er a chedaol tekoi er a chelsir a remillion el chad. Me kid el chedal a Ikelesia er a Jesus Kristo er a Uriuil-klebesei el Santo, a lechub eng “uriul-klebesei el telbiil er a Israel,”12 e kid a mla modurch el m olngeseu er a Rubak er tial klou a ultutelel ureor.13

Sel dosaod el kirel omengidb er a Israel er a ika leru el beluu, eng bleketakl, el dolekoi el kirel, a ureor er a misionari, templo, me a ureor er a reksi er a telungalek. Kede dirrek el mesaod el kirel a teketekel a klaumerang er a rengrir tirkel dedak el kiei, dmak loureor, me a dosiou er tir el chad. Bek el taem el derelii a kmo ngerang el ngoseuir a kmong techang—er a tara ika leru el beluu—el mo meruul e oltirakl a telbiil lobengkel a Dios, e kid olngeseu el mengidb er a Israel.

Ng diak el sal meketeketang el tekoi, e a bechil a ngelekel a ngelekam a mle kurusii el kirel chedaol tekoi. Ak mo omekedong er ngii el “Jill.” A sengerenger, nglunguuch, me a klengeltengat er a priesthood, eng di demal a Jill a di merael mong. Ng mlo mui er a dakt el kmo ng metom er a demal me a klaumera er ngii.

A tal kesus, e a bechik, er a Sister Wendy Nelson, a uluchais er ngak a teletelel a Jill. A tal tutau e a Wendy ulemelchesiu louchais er a Jill el kmo a nger ngak el kirel tial ringel er a chedol tekoi le bla er ngii a kmal di chimol tekoi! Tial a tekoi a mle kedeb osengel.

Uriul e a Jill a uluuchais er a Wendy el kmo sera kot eng mlo kesib a rengul er tial nger ngak. Ng dilu el kmo, “A kulemdasou el kmo a Chedam a yaksok er a ongasireng el duubech el mo er a demak. Ak di millebedek el kmo ngera me a tekoi el kedeb osengel a ngii a lulmelchesiu dulii.”

Uriul er a secherel a demal a Jill, e tial tekoi el kedeb osengel a di mle blechoel ngara uldesuel. Ng milkengii a rengul e bai mlo dmolech a klemedengei er ngii el kmo a teko el kedeb osengel a belkul a kmo “ng diomes er a kmeed.” E merola el mengodech a uldesuel. Me a Jill a dula el kmo, “a Kedeb osengel a rirellak el mo chelellakl, e omdasou, e mesumech er a uldesuek. Chelecha e tial tekoi a meskak a budech. Ng mekletkak el mekengii osengek e omes el bedul a diak a ulebenglel. Ng mekletkak el kmo ngarngii chedaol moktek e a demak a melemolem el ngar e betik a rengul e omes er ngak. Kkedeb osengel a mla mekrolak el mo er a Dios.”

A kmal chemat er a mekreos el bechil a ngelekam. Tiaikid el kmal meringel el taem er a klengar ngii, e a Jill a mesuub el mo urrekodel er sel soal a Dios el kirel a demal, loba diak a ulebengelel losengel kirel a klengar ngii. A omelilt el mechere Dios me bol mesisiich, a mlo uchul eng metik er a budech.

A dotireklii, eng betok a rolel e tial tekoi er a Hebru el Israel a sebechel ngosukid. Ka momtab a nglunguched el kirir a remisionari er kid—me a dirrek el blakereng er kid el mengidb er a Israel—a sebechel mengodech a bo doba tiaikid luldasou. Kede blechoel meluluuch me a kid me a remisionari mo de mukrael el mo er tirkel kldmokl el nguu a klemerang er a mla moluut el ebangkelio er a Jesus Kristo. Ak melbedebek, te ngera tirkel de mukrael mo er tir sel dolengit el mo osiik er tirkel ngarngii er a rengrir a mecherei Dios meng mo mesisiich er a kleangr tir?

Kede locha mo mukrael el mo er a rebebil el dirkak a ta me loumerang er a Dios a lechub a Jesus Kristo eng di chelecha te osiik el mo mesuub el Kirir me a moktek er Tir el kirel a deureng. A rebebil a locha “mlechell er a chelsel a telbiil”14 eng di meketeketa er a letouchakl er a rolel a telbiil. Te locha mla mo kldmokl er chelechang el mo ouchel a rengrir, e obult, e mechere Dios meng mo mesisiich. Ng sebeched lolngeseu el mengemedaol tir lokiu a bedenged me a rengud. E a rebebil el de mukrael mo er tir a locha meketeketa lomelchesiu el kmo ngarngii a dibus er a klengar tir. Tir me te dirrek loureng el kirel a deureng el mei er tirkel blak a rengrir el mechere Dios meng mo mesisiich er a klengar tir.

A ukedel ebangkelio el mengidb er a Irael a di merael mo klou. Ngarngii a basio er a dersta el chad el tir a meral mo urrekodel er a ebangkelio er a Jesus Kristo. A bek el chad lobult a mo tara rengelekel a Dios er a telbiil,15 a lulechell a lechub e ngerrodel. A dersta er tir a sebechir el ngmai aikel rokui el Dios a mla yaksok el mo er a remui er a klaumerang el ngalek er a Israel!16

A dersta er kid a ngarngii chedaol ultekelled le dersta er kid a ngelekel a Dios. Kede diosisiu er a Osengel. A olchotel tial klemerang a meral lungil. Rodam me a rodos, bom kerkikl el lorenges aikal tekoi el bechokdung er chelechang. A Dios a diak el betik a rengul er a tang e louketui er a chimong. A Osischeklel kirel tial tekoi a bleketakl. Ngii a siotai er a rokui el mei er Ngii, a “rmechedelekelk me a rbecheleleu, rekelebus me a remimokl, sechal me a redil.”17

Ak kuchais er kemiu el kmo sel bom dechor er a medal a Dios a diak el ior er a bedengel a bedengem. Tanom me a diak el tanom el lobengkel a Dios a ior er a blak el reng er kau el mo er a Dios me a Llechul e diak el ior er a bedengel a bedengem.

Ng mekngit a renguk el kirel tirkel el Ngeduch el rodam me a rodos er a beluulechad el rokir el tir a outekangel el ngar er ringel er a racism me a ongarm. Chelechang e a kumekedong er a rechad er a ikelesia el mo omekrael er sel mo ochoitii tial teletael me a omeruul er a ongarm. Ak kulengit er kau el mo oldubech er a omengelmes er a rokui el ngelkel a Dios.

A ker el mei er kid el rokui, el diak el iior er a kmo kede chad er ker, a diosisiu. Ngarngii er a rengum el kongei me a Dios a mo mesisiich er a klengar kau? Ngarngii er a rengum el nguu a Dios el mo kot el klou a ultutelel er a klengar kau? Ke mechei a Tekingel, Llechul, me a Telbilel meng mo omekrael er kau er a bek el sils? Ke kongei er a Ngerel meng mo klou a ultutelel er a rokui el tekoi? Ngarngii er a rengum el mo meruul aikel Ngii ousbech er kau e ngmai el mo ruchei er a rokui el tekoi? Ngarngii er a rengum el ngmai a soam el mo ruriul er sel Ngii a soal?18

Ka momtab a klengeltengat el bom ngai lokiu a blakereng er kau. A lak ko bechiil eng di kosiik er a mo kldemem, e a blakereng er kau el mo “teloi er a Israel” e mo ngosukau er ngike bom kasisiik el chad.

E a lsekum e ke bechil a chad el kuk mla tomall a telbilel, e a blakereng er kau el mechere Dios me bol mesisiich er a klengar kau a mo ngosukau me a telbilem lobengkel a Dios a di melemolem. A Osobel a mo suumech a telemall el rengmiu. A babeluades a mo obok sel mosiik el kmo ke mekera e melemolem el merael bedul uchei. Ng diak bo el rrau a rengum a lechub e molchedech.

A lengarngii a rraureng er kau el kirel ebangkelio a lechub a Ikelesia, e a lsekum e ke mechere Dios meng mo mesisiich, e kau a mo mukrael el mo ngmai a mui el klemedengei, me a diak a ulebengelel klemerang el mo omekrael er a klengar kau e ngosukau el mesisiich el ngara rolel a telbiil.

E sel bom chau ongetiakik luldimukl a lemei aikal ongetikaik sel msal mesaul a rengum a lechub e komelchesiu el sabisi a lechub eng rraureng—e molatk el kirel a blakereng sel molilt el mechere Dios me bol mesisiich er a klengar kau me a dirrek sel molengit er Ngii me bo lolisiich er kau.

Sel bol klou er a rengum a mechere Dios me bol mesisiich, e bom teloi er a Israel, e a betok luldasou a mo beot. Betok el mondai a mla mo diak a belkul mondai! Ke medengei el kmo ng mekera omongedmokl er kau. Ke medengei el kmo ngera komes e ngera ke menguiu, e ker a mchoit a temem er ngii, e te ngera mobengterir. Ke medengei el kmo ngera soam el mo kudmokl. Ke medengei el kmo ngera el teletelel a chad a soam el mo er ngii.

Chelecha, e rodam me a rodos er ngak, ngultuil er a kalumerang me a duchelreng el mo mechere Dios meng mo mesisiich. Ngultuil er a telkangel, mesisiich el chedaol ureor er a ouchel reng e mo mecherei a di klechad er a chad lokiu a Tngakireng er a Jesus Kristo.19 Ngultuil er a blelekl, lureor er a bek el sils el mo mekdebechii a kse el mesuub er a ebangkelio, el muut suubii a teletelel a Chedam er a Babeluades me a Jesus Kristo, e osiik e oltirakl a chedaol locholt.

Chelsel aika el meringel el taem el Apostol Paulus a ulemlaoch el kirel,20 e a Diablong a kmal diak lolasm lomark odecheleklel er a moktek er a Dios. A mekngit lomeruul a kmal betok. A leuaisei, e a di tal rolel e kede mo selbechakl a kirel mo blak a rengud el mechere Dios meng mo mesisiich era klengar kid, e mesuub el mo rongesii a Ngerel, e ousbech a klisiched el mo mengidb er a Israel.

Chelecha, ngera ngomelchesiu a Rubak el kirir tirkel kongei er a Dios meng mo mesisiich? A Neohi a kmal mle ungil meketeklii: “[A Rubak] a betik a rengul er tirkel nguu el mo Dios er tir. E le Ngii, a ulebeltikereng er a redemad, e tilbir lobengterir, choi, uldimukl er a Abraham, Isaac, me a Jacob; e ngii a medenge[i] a telbilel el bla lruul.”21

E ngera sel bo loruul er ngii a Dios el mo er a Israel? A Rubak a mla tibir el kmo Ngii a mo “sebechekled er a odechelakl, e sebecheklir a rengeleked … me a rengelekir a rengeleked el mo el muut er a ongedei me a ongeua el telcheroll”!22

Me sel bo mosuub chedaol llechukl er a ikal merael mei lelolem el buil, e ak mengelechel er kemiu el mo lmuches aikel rokui el yaksok er a Rubak el Ngii a mla dmu el kmo mo meruul el kirel a Israel. A kumdasou eng kmal mo mechas a rengmiu! Molbedebek aikakid el yaksok. Mosaod lobengterir a rechad er a telungalek er kau me a rsechelim. E bom kiei e momes aika el yaksok el mo mekedmokl er a chelsel a klengaar kau.

Rodam me a rodos er ngak, sel molilt el mechere Dios me bol mesisiich er a klengar kemiu, e ko mo metik el kmo a Dios er kid “a Dios er a ongasireng.”23 Me kid el chad, e kid a Ngelekel er a telbiil, e kid a mo mokedong er a Ngklel. Aika kuuchais el ngara chedaol ngklel a Jesus Kristo, amen.

Uleklatk

  1. Ak mla mengedecheduch el kirel a Israel el 378 a iidisel er a ikel 800 el klumech el blak dung er a chelsel aika el okedei me a elolem el rak el Apostol.

  2. A tekoi er a Hebru e a, Abram a chetengakl el ngakl el belkul a kmo “chetengakl el chedam.” Eng di Dios er a lengedechii tial ngakl el mo Abraham, e tial ngakl a liluut el medechel a belkul, el kmo “demerir a rubdois.” Ng klemerang, el Abraham a mlo “demerir a betok el beluu.” (Mesa Genesis 17:5; Nehemiah 9:7.)

  3. A Rubak el Jehovah a rirelii a telbiil lobengkel a Abraham el kmo a Osobel er a beluulechad a mo mechell lokiu a telcheroll er a Abraham, e a bebil er a beluu a bo lengai, e a rokui el beluu a mo mukngeltengat lokiu a rulchellel a Abraham (mesa Bible Dictionary, “Abraham, covenant of”).

  4. Mesa Bible Dictionary, “Israel.”

  5. A tekoi el Israel a betok er a tal telael a iidisel debetik er ngii er a chedaol llechukl. Ng dirrek el melutk el kirel a telungalek er a Jacob (Israel’s) er tirkel teruich me a terung el rengelekel sechal, me a redil (mesa Genesis 35:23–26; 46:7). Chelechal sils eng melutk el kirel a rokui el beluu el ngara tial beluulechad. Eng di a belkul er a chelsel chedaol llechukl a melutk el kirir tirkel tir a kongei me a Dios a mo melisiich er a klengar tir.

  6. Mesa Genesis 32:30; dirrek el mesa llechukl el Penuel er a Genesis 32:31.

  7. Mesa Genesis 32:28.

  8. Mesa Genesis 35:11–12.

  9. A lekirel omesuub, e mesa Topical Guide, “Israel, Scattering of.”

  10. Isaiah 54:7.

  11. Mesa Isaiah 11:11–12; 2 Nephi 21:11–12; Mosiah 15:11.

  12. Mesa Encyclopedia of Mormonism (1992), “Covenant Israel, Latter-Day,” 1:330–31.

  13. Me sel dongidb er a Israel, e a Rubak a kmal klebokel omesodel kirir tirkel mla mekidb. Ngii a melekoi el kirir a rokui el chad el uaia le “lemekreos el Kloklel,” (Exodus 19:5; Psalm 135:4as His “jewels” (Malachi 3:17; Doctrine and Covenants 101:3el kmo “chedaol beluu” (Exodus 19:6; dirrek el mesa Deuteronomy 14:2; 26:18).

  14. Sel telbill el Dios a rirelii lobengkel a Abraham, el kmo, “Ngokiu a rengelekem e a rokui el chad er a beluulechad a mo mukngeltengat”(3 Nephi 20:27). “A mechell er a telbiil” a belkul a kmo uchei er a lemechell a chad, e a delal me a demal a mloak er a chelsel a templo.

  15. Tiaikid el yaksok a mlosisechakl er a Dios el mo er a Abraham: “Tirkel mo nguu tial Ebangkelio a mo mokedong er a ngklek, e mo mungakl el ngelekem, e mo omekngeltengat er kau, el demerir” (Abraham 2:10; dirrek el mesa Rom 8:14–17; Galatians 3:26–29).

  16. A bek el mui er a kalumerang el chedal a ikelesia a sebechel nguu a klengeltengat er a patriarch. Ngokiu odbechel Chedaol Reng, e a patriarch a ochotii a dikesel er a blai er a Israel. Tial ulecholt a diak el didichii a chad el kmo ng chad er ker, belual, a lechub el klechad er ngii. Ng bai, ochotii a kleblillel er a Israel lokiu a klengeltengat el bol nguu ngika el chad.

  17. 2 Nephi 26:33.

  18. Mesa Mosiah 15:7. A dechad er a Israel eng diak el belkul a kmo kede cheleoch. A ngeiul aikel rokui el klengeltengat el Dios a milsterir a rengelekel a Abraham, eng sebeched el di kid el skeng er kid lousbech er a “Abrahamic test.” A Dios a mo skeng er kid, el uaia osischeklel a Profet Joesph Smith, el mo omes aikel kmal ngara rengud. (Mesa uldekial a John Taylor, in Teachings of Presidents of the Church: Joseph Smith [2007], 231.)

  19. Mesa Mosiah 3:19.

  20. Mesa 2 Timothy 3:1–13.

  21. 1 Nephi 17:40smisichii omsodel.

  22. Doctrine and Covenants 98:37; dirrek el mesa Psalm 31:23; Isaiah 49:25; Doctrine and Covenants 105:14.

  23. Mormon 9:11.

Print