Speidergutten med rekorder i Cape Town
Han er bare den tredje speideren i Syd-Afrikas historie som tre ganger har blitt Springbok Scout (den høyeste speiderutmerkelsen i Syd-Afrika), men han er den første som også har gjort seg fortjent til Tro mot Gud-belønningen.
Uansett hvilket land du bor i, så kreves det stor innsats for å gjøre seg fortjent til den høyeste speiderutmerkelsen. Så tenk deg hvilken innsats som kreves for å motta utmerkelsen tre ganger. Rocco du Plessis er den første «springbukk-speider» i den 26-årige historien til 1. Edgemead tropp i Syd-Afrika. Det er en stor prestasjon å bli springbukk-speider tre ganger.
Men det er en annen utmerkelse som Rocco gjorde seg fortjent til i fjor, som er like viktig for ham. «Å gjøre meg fortjent til Tro mot Gud har hjulpet meg å oppnå mer i min personlige og åndelige vekst,» sier han. «Det dreier seg om vårt forhold til vår Fader i himmelen.»
«Speiderprogrammet her er svært krevende,» sier Rocco, som er medlem av Panorama menighet i Cape Town Syd-Afrika stav. Det er vanskelig å gjøre seg fortjent til «springbukk». Selvfølgelig er speiderlederne der for å hjelpe deg. Men likevel er det hardt. «Hvis man ikke arbeider veldig hardt, hvis man ikke gjør det man skal, klarer man det ikke,» tilføyer Rocco. Mye tid, planlegging og anstrengelse kreves for hver utmerkelse innen speiderprogrammet, som ikke er i Kirkens regi i Syd-Afrika.
Med hensyn til Tro mot Gud-belønningen sier Rocco at den støtten han har fått fra sine foreldre og ledere i Unge menn, har vært avgjørende. «De ønsker at du skal oppnå Tro mot Gud-belønningen,» sier han, «og veldig mange av kravene er ting du allerede gjør hver dag.» Så det er bare å arbeide sammen med sine foreldre og ledere og føre opptegnelse over fremgangen på disse områdene. «De fleste vanlige sidene ved de siste-dagers-helliges liv oppfyller kravene i Tro mot Gud-programmet – hvis du gjør dem. Med andre ord, hvis en ung mann er tilstede på Kirkens møter, ber regelmessig, studerer Skriftene og utfører sine prestedømsoppgaver, er han på riktig spor.
Hvordan bli «springbukk-speider»
Bare rundt en eller to prosent av alle speidere i hele nasjonen mottar Syd-Afrikas høyeste speiderutmerkelse. Og bare rundt en eller to prosent av disse igjen fullfører mer enn en av tre mulige Explorer-utfordringer. Rocco fullførte alle tre og er den tredje speideren i Syd-Afrikas historie som har klart denne bedriften.
En speider i Syd-Afrika forfremmes gjennom programmet fra Pathfinder [stifinner] til Adventurer [eventyrer] til First Class [første klasse] og så til Explorer [forsker]. Explorer-merket er delt i tre forskjellige seksjoner: Land Scouts [landspeidere], Air Scouts [luftspeidere] og Sea Scouts [sjøspeidere]. Vanligvis velger en speider en av disse seksjonene å konsentrere seg om mens han arbeider mot sin siste forfremmelse – Springbok. Rocco valgte alle tre.
I tillegg til de andre merkene og kravene er det obligatoriske merker som er spesifikke for hver type Explorer: Land Explorer må ta Backwoodsman-merket [nybygger-merket] og Mapping-merket [kartleser-merket]. Air Explorer tar Air Navigator-merket [luftnavigasjons-merket] og Air Traffic Controller-merket [flygeleder-merket]. Og Sea Explorer tar Helmsman-merket [rormanns-merket] og Boatsman-merket [båtmanns-merket] for seiling og roing.
Rocco forklarer at det til hver belønning vanligvis går med omtrent to helger til kurs. Det er hvite merker – teorien som ligger til grunn for en ferdighet. Og det er grønne merker – den praktiske anvendelse av ferdigheten. Eksempelvis må man for å få nybyggermerket først lære ting som å overleve i villmarken, navigere etter stjernene og tenne ild uten fyrstikker. Deretter kommer den praktiske anvendelsen. Man blir etterlatt ute i ubebodd natur i 48 timer, og der må man klare seg alene.
Så Rocco har vært temmelig opptatt med speiderarbeid i flere år nå. Fra februar til desember ifjor var han eksempelvis borte mange helger. «Det virket som jeg alltid var på merkekurs,» sier han. Dessuten har Rocco de siste fem årene vært troppsfører. Det betyr at han har hatt ansvar for å organisere alle troppsleirene. Han har måttet planlegge måltider, gjøre innkjøp, samordne troppsmøter, skrive skjemaer som de andre speiderne og deres foreldre skulle skrive under på, og ha kontroll med alle leirstedene.
En verdifull egenskap Rocco har tilegnet seg underveis, er utholdenhet. «Minst halvparten av merkene mine klarte jeg ikke på første forsøk på kurset,» sier han. «Innen seks måneder kan man komme tilbake og prøve igjen, eller man kan la en voksen som har tatt merket, teste seg.» Ett av kravene innen førstehjelp er for eksempel bandasjering. «Jeg klarte ikke bandasjeringen fordi noe av knuten på en av bandasjene stakk ut,» sier Rocco. «Derfor måtte jeg gjøre bandasjedelen om igjen for å gjøre meg fortjent til nivå to innen førstehjelp.»
I tillegg til merkene er det andre prosjekter en speider må fullføre for å bli «springbukk». Det er blant annet et byggeprosjekt. Rocco valgte å bygge en bro. Han måtte først tegne og bygge en miniatyrmodell av broen. Sammen med et lag på seks andre speidere måtte Rocco så bygge den i full størrelse, ca. 6 meter høy og 9 meter lang. Det tok nesten ni timer å bygge broen og deretter demontere den.
Så er det samfunnstjeneste, som er en viktig del både av «springbukk»- og Tro mot Gud-belønningen. For å oppnå springbukk-utmerkelsen besøkte Rocco over 40 eldreboliger for å hjelpe dem med forskjellige oppgaver og reparasjoner. «Det eneste store prosjektet som kunne brukes både for speider- og Tro mot Gud-utmerkelsen, var et 40 timers tjenesteprosjekt» sier Rocco.
Av alle kravene Rocco har fullført for å få de forskjellige utmerkelsene, trekker han frem ett spesielt som det mest verdifulle for hans personlige vekst: «Å lese Mormons bok,» sier Rocco uten å nøle. «Det var den største og mest givende utfordringen.»
Å bli misjonær
«Jeg hadde allerede lest Mormons bok en gang, for omkring et år siden, men jeg leste den bare for å ha gjort det,» forklarer Rocco. «Da jeg begynte å lese den igjen, ønsket jeg virkelig å lære og få et vitnesbyrd om den.» Han tok fatt på å lese hele Mormons bok på en helt annen måte den andre gangen. «Hver gang jeg nå leser, ber jeg først om at min himmelske Faders ånd må være med meg mens jeg leser.»
Rocco har allerede begynt på sitt neste store prosjekt – å dele sitt vitnesbyrd mer aktivt med andre mens han forbereder seg til å reise på heltidsmisjon. Hans speidererfaring og innsats for å oppnå Tro mot Gud-belønningen har hjulpet ham i hans personlige utvikling og til å bli misjonær. «For å forkynne evangeliet trengte jeg å vite hva som står i Mormons bok, og jeg måtte vite at den er sann,» sier han. «Da jeg hadde lest Mormons bok for annen gang, mottok jeg et vitnesbyrd om den.»
Selv om det ikke fantes noen Tro mot Gud-belønning, sier Rocco at han ville ha fullført de fleste kravene rett og slett fordi han ønsket å forberede seg til misjonærtjeneste. Å gå i kirken, lese i Skriftene, be daglig og yte tjeneste er ganske enkelt noe som er naturlig for Rocco, noe som skulle være naturlig for enhver siste-dagers-hellig.
Nå som han har mottatt sitt misjonskall, viser det seg at vitnesbyrdet som eldste du Plessis har utviklet, er langt mer nyttig enn broen av rep og tømmer han bygget som springbukkprosjekt. Men noen av nybyggerferdighetene han tilegnet seg som speider, kan komme vel med i hans tjeneste i Zimbabwe, Zambia og Malawi.