Hvorfor talte Ånden til meg?
Sommeren 1980 nærmet jeg meg avslutningen av min misjonærtjeneste i Massachusetts Boston misjon. En kveld hadde vi avtalt å undervise en lovende ung student om frelsesplanen.
Flere ganger under leksjonen ble jeg nesten overveldet av at Den hellige ånd gjentatte ganger vitnet for meg at prinsippene vi underviste om, var sanne. Jeg husker at jeg nesten ba høyt: «Jeg vet det allerede. Jeg har undervist i dette utallige ganger de siste to årene. Jeg er takknemlig for å føle din Ånd, men vær så snill også å vitne for vår undersøker!»
Kort tid etter denne kvelden var jeg hos misjonspresidenten, og han opplyste meg om at min mor var blitt drept i en tragisk bilulykke. Naturligvis var dette plutselige tapet et fryktelig sjokk for min familie og hele vårt nabolag. Men da øyeblikkets følelser hadde lagt seg og jeg fikk tid til å tenke, mintes jeg med fullkommen klarhet det sterke vitnesbyrdet fra Ånden jeg hadde mottatt da vi underviste om frelsesplanen. Jeg visste at dette var en kjærlig himmelsk Faders gjerning og at han forberedte meg på tapet som ville finne sted.
Det går aldri en dag uten at jeg savner min mors undervisning og samvær. Men det går heller aldri en dag uten at jeg blir minnet på hvordan en kjærlig himmelsk Fader omhyggelig forberedte meg på tapet som ville finne sted.