Tre budskap til unge voksne

Av Eldste Earl C. Tingey

i De syttis presidentskap

Mine unge voksne venner, dere lever i en løfterik tid. Aldri før i verdens historie har det vært så mange muligheter til å velge og til å lykkes.

Jeg har tre budskap til dere når dere nå skal finne deres plass i verden: vær aktive medlemmer av Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Hellige, forbered dere i dag på livet i morgen, og vær villige til å påta dere ekteskapets forpliktelser.

Vær aktiv i Kirken

Etter hvert som dere etablerer dere med en god utdannelse, tar fatt på yrkeskarrieren og ser frem til ekteskapet, skulle dere alltid tenke på å være aktive i Kirken.

Unge enslige voksne er en svært mobil gruppe. Dere forandrer adresse og telefonnummer ofte. Som ledere i Kirken blir vi bedrøvet når vi mister kontakten med dere. Når det skjer, kan vi ikke ta kontakt med dere for å invitere dere til å ta imot kall i Kirken og til å ta del i alle velsignelsene ved medlemskap i Kirken.

Noe av det som bekymrer oss mest, er at mange av våre unge voksne ikke har etablert seg i en enhet hvor de har en biskop og deres biskop vet hvem de er. Ethvert medlem av Kirken skulle være kjent av og stå ansvarlig for en biskop eller grenspresident. Dette forholdet vil gi dere anledning til å ta del i prestedømsordinanser, ha intervjuer, få tempelanbefaling når det er aktuelt, og motta kall i Kirken.

Det skulle være en klar forbindelse til en som har prestedømmets nøkler. Har dere to biskoper, har dere ingen biskop. Hvis medlemskortet ikke befinner seg i den menigheten dere går i og dere ikke kan ta imot kall, vil dere snart kunne bli borte for deres ledere.

Å ha et kall i Kirken er en av de største velsignelsene dere kan få på dette stadium av livet. Dere har så mye å bidra med i menigheten eller grenen der dere bor. Deres talenter og ferdigheter er nødvendige for en voksende kirke. Hvis du er en hjemvendt misjonær, kan du påvirke andre medlemmer med din begeistring og ditt vitnesbyrd. Et kall er også viktig hvis du ennå ikke har vært på misjon.

Hvis du ennå ikke har etablert deg i en menighet eller gren og ikke er kjent for din biskop eller grenspresident, vil du ta imot min personlige utfordring om å rette på dette forholdet umiddelbart? Rett opp i ansvarsforholdet overfor dine prestedømsledere. Søstre, bli kjent med Hjelpeforeningens søstre i deres område. Involvér dere i organisasjonen Hjelpeforeningen. Unge menn, vær verdige til å påta dere de økte ansvarsoppgaver og inngå i de hellige pakter som henhører til overgangen fra Det aronske prestedømme til Det melkisedekske prestedømme. Etabler dere i deres lokale eldstenes quorum, og bli aktive deltakere.

Hvis du er etablert i en menighet eller gren, gir jeg deg den utfordringen å tenke på venner eller bekjente i evangeliet som har blitt borte for sine prestedømsledere. Oppfordre disse vennene til å gjenopprette sitt forhold til evangeliet og bli aktive medlemmer av Kirken.

Forbered dere i dag på livet i morgen

Det andre budskapet jeg har til dere i dag, er å ta kloke avgjørelser som forbereder dere til fremtiden.

Jeg har vært sammen med tusenvis av studenter i collegealder. Jeg kan oppriktig si at de beslutningene dere tar med hensyn til utdannelse, arbeid, forberedelse til ekteskap og aktivitet i Kirken på dette stadiet i livet, vil danne mønsteret for deres fremtid.

Hvis dere vil sette det som er av Gud først, vil dere ta gode beslutninger. Det er så lett å ta en beslutning som kan virke tiltalende der og da, men som til syvende og sist fører dere bort fra Guds rike. Intet annet i evigheten betyr noe hvis dere ikke kvalifiserer dere til en dag å vende tilbake for å bo hos vår himmelske Fader og hans Sønn, Jesus Kristus.

I Skriftene finner vi en rekke uttalelser som kan hjelpe dere. Jesus Kristus sa: «Søk da først Guds rike og hans rettferdighet, så skal dere få alt dette i tillegg» (Matteus 6:33).

Ved en annen anledning sa han: «Den som finner sitt liv, skal miste det. Men den som mister sitt liv for min skyld, skal finne det» (Matteus 10:39). Forstår dere at dere ved å miste deres liv i tjeneste for andre kan finne deres sanne identitet som et Guds barn? Alternativet – å være selvsentrert og ikke tjene Gud eller andre – medfører at dere mister deres liv i evig forstand.

Når dere forbereder deres fremtid, er deres tjeneste og omgang innen Kirken ytterst viktig.

Skaff dere en god utdannelse

Vi oppfordrer dere til å skaffe dere en god utdannelse og tilegne dere de nødvendige ferdigheter til å skaffe dere arbeid, oppfostre barn og bidra i samfunnet.

Utdannelse og yrkesopplæring kan være kostbart. Lær dere å spare penger og utnytte de midlene dere har klokt. Dette vil hjelpe dere å begrense gjelden dere kanskje har når utdannelsen er fullført.

Hvis du tar utdannelse etter at du har giftet deg, krever det at du og din ektefelle bruker god dømmekraft når dere tar avgjørelser og må ofre noe for å ta vare på familien. Du må forsikre deg om at familiens behov, ditt arbeid og din utdannelse ikke lider.

Enslige og gifte, de av dere som er i arbeid, skulle utvikle god arbeidsmoral. Vær produktive, og foredle deres jobbferdigheter. Vær lojale mot deres arbeidsgiver. Søk anledninger til forfremmelse og større ansvar. Betal tiende og offergaver. Spar en del av deres inntekt, og utvikle vanen med sparsommelighet og selvhjulpenhet.

Kjenn pengers sanne verdi

En av de store utfordringene på dette stadiet av deres liv er å ta avgjørelser med hensyn til pengeforbruk.

President Brigham Young sa: «Ønsker du å bli rik, så spar det du får. En tosk kan tjene penger, men det skal en klok mann til for å spare og bruke dem til sin egen fordel».¹

I dagens samfunn er det så mange fristende og interessante produkter. De gir glede og adspredelse. De er spennende, og de synes nødvendige.

Men Frelseren sa:

«Samle dere ikke skatter på jorden, hvor møll og rust tærer, og hvor tyver bryter inn og stjeler.

Men samle dere skatter i himmelen, der hverken møll eller rust tærer, og tyver ikke bryter inn og stjeler.

For hvor din skatt er, der vil også ditt hjerte være» (Matteus 6:19-21).

Vær forsiktige så dere ikke er ukloke og omgir dere med fysiske og timelige «leketøy» som kanskje ikke er nødvendige på dette stadiet i livet. Føl ikke at dere straks må skaffe dere det samme som deres foreldre hadde da dere flyttet hjemmefra. I de fleste tilfeller har deres foreldre brukt flere tiår på å skaffe seg et moderne hjems bekvemmeligheter, og det er ganske enkelt ikke praktisk å prøve å skaffe seg alt dette nå som dere etablerer et hjem for første gang.

Jeg kan personlig vitne om at noen av de fineste minnene min hustru og jeg har, er fra den tiden da vår voksende familie bodde i en liten leilighet mens jeg fullførte jusstudiene. Vi hadde minimalt med luksus. Men vi visste ikke at vi var fattige, for vi hadde hverandre og evangeliets velsignelser. Disse velsignelsene overskygget fullstendig mangelen på fysiske eiendeler.

Vær villige til å påta dere ekteskapets forpliktelser

Det tredje budskapet jeg gjerne vil drøfte med dere – og det har sammenheng med de to foregående budskapene – er å være villig til å påta seg ekteskapets forpliktelser.

Brødrene i Kirken er hele tiden svært opptatt av at våre unge enslige voksne skal kjenne Kirkens lære med hensyn til ekteskap. Kirkens lære med hensyn til den evige familie er klar. La meg sitere fra Lære og pakter:

«Derfor, hvis en mann ekter en hustru i verden og han ikke vies til henne ved meg eller ved mitt ord og inngår en pakt med henne så lenge han er i verden og hun med ham, er deres pakt og ekteskap ikke gyldig når de er døde og ikke lenger er i verden, derfor er de ikke bundet av noen lov når de ikke lenger er i verden.

Derfor, når de ikke lenger er i verden, hverken tar de til ekte eller gis til ekte, men er satt til å være engler i himmelen – engler som er hjelpende tjenere for å betjene dem som er verdig en langt større, ja, en overmåte stor og evig herlighet» (L&p 132:15-16).

Med enkle og klare ord betyr dette at ekteskap for tid og all evighet er avgjørende for opphøyelse.

Utfordringer som kan utsette ekteskapet

La meg med dette skriftstedet i tankene nevne noen av faktorene som kan utsette ekteskapet.

Enkelte synes å mene at hjemvendte misjonærer i mindre grad bør oppmuntres til å gifte seg. Hvis dette er deres oppfatning, er den feilaktig. Alle hjemvendte misjonærer skulle, så snart de kommer hjem, oppfordres til å holde seg aktive i Kirken, skaffe seg utdannelse og yrkespraksis og begynne å se seg om etter en evig livsledsager.
Enkelte unge menn føler at de ikke kan innfri forventningene til enkelte unge kvinner. Uttrykket «kravstor» brukes ofte for å beskrive personer som gir inntrykk av å trenge mer enn den andre kan skaffe. God kommunikasjon kan fjerne denne usikkerheten.
Vekt på utdannelse eller karriere kan gi ekteskapet en underordnet rolle. Ekteskap, utdannelse og karriere kan gå hånd i hånd. En yrkeskarriere uten familie, der en familie er mulig, er en tragedie.
La ikke livet bare dreie seg om moro eller selviskhet. Livet er mer enn en fornøyelsespark. Bli ikke besatt av å skaffe dere eiendeler. Godta ansvar.
En negativ oppfatning av ekteskapet på grunn av medieomtaler eller erfaringer familie eller venner har hatt, kan skremme noen fra å gifte seg. Noen sier: «Hvorfor gifte seg når det er så mange skilsmisser?» Bare fordi skilsmisser forekommer, betyr det ikke at dere ikke kan ha et lykkelig og rikt ekteskap. La ikke andres handlinger påvirke deres avgjørelser. Dere må bestemme dere for at deres ikke skal mislykkes.
Noen utsetter ekteskapet av økonomiske grunner. Å utsette ekteskapet til økonomien er tilstrekkelig til å ha en flott livsstil, er ikke fornuftig. Så mye av livet sammen – å streve, å tilpasse seg og lære å takle livets utfordringer – går tapt når det skjer.

Disse og mange andre grunner kan føre til at ekteskapet utsettes. Det er ikke min hensikt å besvare alle disse innvendingene på en måte som er tilfredsstillende for dere. Jeg fremsetter ganske enkelt Kirkens lære med hensyn til ekteskap, og jeg oppmuntrer dere til å ha tilstrekkelig tro til å gå videre med denne viktigste avgjørelsen i livet.

Frykt

Hvis jeg skulle velge ett ord som best beskriver de fleste grunnene til å utsette ekteskapet, måtte det være frykt – frykt for fremtiden, frykt for å mislykkes og så videre. Det er ikke uvanlig å ha frykt. Frykt kan overvinnes ved forberedelse og tro.

Da de fordums apostler fryktet at en sterk storm skulle senke båten deres, reiste Kristus seg, «og han truet vinden og sa til sjøen: Ti, vær stille! Og vinden la seg, og det ble blikk stille.

Så sa han til dem: Hvorfor er dere så redde? Har dere ennå ikke tro?» (Markus 4:39-40).

Apostelen Paulus forkynte: «For Gud gav oss ikke motløshets ånd, men krafts og kjærlighets og sindighets ånd» (2. Timoteus 1:7).

Jeg kan i oppriktighet si at når anledningen til å gifte seg med riktig person bød seg i min generasjon, kom utfordringene med hensyn til videre utdannelse i annen rekke i forhold til den aller viktigste avgjørelsen om å gifte seg med riktig person. Mange av dere unge voksne har allerede tatt denne avgjørelsen og går videre med livet, selv om dere ikke har alle bekvemmelighetene dere ellers kunne hatt. Men dere går videre i henhold til en evig plan og et guddommelig mønster som denne kirken tilbyr alle medlemmer.

Familien

For en tid siden hadde søster Tingey og jeg, som nå har 4 barn og 21 barnebarn, overnattingsbesøk av noen av våre barnebarn. Fem av våre barnebarn – alle piker i alderen 6 til 14 år – kom hjem til oss. I tillegg til at de er kusiner, er de gode og nære venner.

Vi spiste et herlig måltid som søster Tingey hadde tilberedt. Deretter gjorde de noe håndarbeid, som igjen var forberedt av søster Tingey. Etterpå spilte vi deres favorittspill, og så fremførte de et lite talentshow for bestemor og bestefar. I løpet av talentshowet sang de flere populære Primær-sanger tilpasset besteforeldre, blant annet følgende:

Jeg er glad i bestefar.
Å, jeg er så glad.
Klatrer opp på fanget hans
og jubler ut: Hurra!
Legger armen rundt hans hals,
gir ham så en klem,
kysser ham og sier glad:
Velkommen hjem.2

Da de sang denne sangen, hadde jeg fem barnebarn på fanget. De slo armene rundt halsen min, klappet meg på kinnet og ga meg store kyss.

Det er dette det dreier seg om. Dette er familie. Dette er evangeliet. Dette overskygger fullstendig alle fysiske eiendeler og ting som koster penger.

Med mindre dere forstår hva fremtiden kan bringe med hensyn til familie, vil det være vanskelig for dere å ta kloke avgjørelser for fremtiden. Familien er alt. Den overskygger alle andre forhold og avgjørelser.

Ikke alle kommer til å gifte seg

Jeg vet at ikke alle som ønsker å gifte seg, kommer til å gjøre det i dette liv. Herrens plan tar hensyn til det.

Den fine historien om Rut i Det gamle testamente er historien om en kvinne som mistet sin mann og så valgte ikke bare å strebe mot sine personlige mål. Rut var enslig, men hun forble trofast mot familien og mot Gud.

Da hennes svigermor, No’omi, oppfordret henne til å gå videre med livet, uttalte Rut noen store trosfremmende ord: «Prøv ikke å overtale meg til å forlate deg og vende tilbake! For dit du går, vil jeg gå, og hvor du blir, der vil jeg bli. Ditt folk er mitt folk, og din Gud er min Gud» (Rut 1:16).

Som dere husker, traff Rut senere i livet Boas, og de giftet seg og ble et ledd i Jesu Kristi slektslinje. Hun mottok alle velsignelsene som er lovet Herrens trofaste disipler.

Familien er evangeliets hjerte og sjel. Sammen med familien kan vi gå videre inn i evigheten. Et evig ekteskap og en evig familie er verdt enhver anstrengelse.

Vær så snill å overveie disse tankene jeg har delt med dere. Be om dem. Vit at deres himmelske Fader vil velsigne dere og hjelpe dere å erstatte frykt med tro hvis dere påkaller ham.

Jeg bærer ydmykt vitnesbyrd om at å være aktiv i Kirken, forberede seg godt for fremtiden og bli beseglet til en ektefelle for tid og all evighet kan hjelpe dere å oppdage gleden som loves i Jesu Kristi evangelium.

Fra en tale holdt under en temakveld for Kirkens skoleverk ved Ogden Utah Religionsinstitutt 2. mai 2004.