Sømmelighet – ærbødighet for Herren
Når generalautoritetene og ledere i Kirkens hjelpeorganisasjoner reiser rundt i verden, ser vi klart at verden blir stadig mer skjødesløs og uformell. Dette kommer til uttrykk på mange måter, men spesielt i måten folk kler seg på. Dette er også tilfellet blant noen av Kirkens medlemmer.
Denne uformelle væremåten kan delvis skyldes likegyldighet. Det kan skyldes mangel på forståelse eller riktig eksempel. I to til tre generasjoner har man nå kledd seg uformelt, og alle har kanskje ikke hatt et godt eksempel fra foreldrenes side med hensyn til passende og sømmelig påkledning. Populærkulturen generelt har heller ikke vært noe godt eksempel. Den uformelle trenden kan også delvis skyldes at det er vanskelig å kjøpe et sømmelig antrekk i dagens marked.
Det er med disse observasjonene og disse utfordringene i tankene jeg ønsker å understreke behovet for ærbødighet for vår himmelske Fader og for å holde paktene vi har inngått med ham, spesielt med hensyn til sømmelighet og passende påkledning.
Prinsippet sømmelighet
Noen siste-dagers-hellige mener kanskje at sømmelighet er en tradisjon i Kirken eller noe som har utviklet seg fra konservativ, puritansk adferd. Sømmelighet er ikke bare kulturelt betinget. Sømmelighet er et prinsipp i evangeliet som gjelder folk i alle kulturer og aldre. Sømmelighet er faktisk fundamentalt for å være verdig Ånden. Å være sømmelig er å være ydmyk, og ved å være ydmyk innbyr vi Ånden til å være med oss.
Sømmelighet er naturligvis ikke noe nytt. Det ble forkynt for Adam og Eva i Edens have. «Gud Herren gjorde klær av skinn til Adam og hans hustru, og kledde dem» (1. Mosebok 3:21; se også Moses 4:27). I likhet med Adam og Eva har vi lært at vårt legeme er dannet i Guds bilde og er derfor hellig.
«Vet dere ikke at dere er Guds tempel, og at Guds ånd bor i dere?
… Guds tempel er hellig, og det er dere» (1. Korinterbrev 3:16-17).
Vårt legeme er templet for vår ånd. Dessuten er vårt legeme det som gjør det mulig for oss å bringe sjeler fra Guds nærhet til deres jordiske tilstand. Når vi anerkjenner vårt legeme som den gave det er, og når vi forstår hvilken misjon det hjelper oss å utføre, beskytter og respekterer vi det ved vår oppførsel og påkledning.
I hverdagen er det ikke passende med usømmelige klær som korte shorts, miniskjørt, tettsittende tøy, skjorter som ikke dekker maven og annet avslørende antrekk. Menn og kvinner – også unge menn og kvinner – skulle bruke klær som dekker skuldrene, og unngå klær med dyp utringning foran eller bak, eller som på en hvilken som helst annen måte virker avslørende. Tettsittende bukser og skjorter, overdrevent posete klær, krøllet tøy og ustelt hår er ikke passende. Alle skulle unngå ekstrem påkledning og frisyre og andre ytterligheter ved sin fremtreden. Vi skulle alltid være rene og pene, og ikke sjusket eller upassende uformelt antrukket.1
Sømmelighet ligger til grunn for å være ren og kysk, både i tanke og gjerning. Fordi sømmelighet veileder og påvirker våre tanker, vår oppførsel og våre avgjørelser, er den en viktig del av vår karakter. Klærne våre er mer enn bare noe som skal dekke kroppen vår. De viser hvem vi er og hva vi ønsker å være, både her på jorden og i evighetene som følger.
Sømmelighet i påkledning til Kirkens møter
Når vi er tilstede på et møte i Kirken, er hensikten å tilbe vår Fader i himmelen og hans Sønn, Jesus Kristus. Våre klær skulle vise ærbødighet for dem. Vi kler oss ikke for å tiltrekke oss oppmerksomhet og derved distrahere andre og få Ånden til å forsvinne.
Det er foreldrenes ansvar å lære barna hvordan de skal kle seg og forberede seg til tilbedelse i Herrens hus. Mødre og fedre kan lære sine barn ved å være spesielt nøye med å kle seg slik at de viser sømmelighet og ærbødighet ved sin egen fremtreden og adferd.
Da jeg var gutt, lærte min mor meg at jeg skulle ha på meg mine søndagsklær – med andre ord, mitt peneste antrekk – i kirken. Hva skjer hjemme hos dere når dere gjør dere klar til å dra til kirken? Bruker du et øyeblikk før du drar hjemmefra til å stoppe opp for å se deg i et speil eller be et familiemedlem ta et overblikk over hvordan du ser ut?
Vis respekt for Herren og deg selv ved å kle deg passende til Kirkens møter og aktiviteter, enten det er søndag eller en annen dag i uken. Hvis du er usikker på hva som er passende, kan du be dine ledere om rettledning.
Sømmelig påkledning for templet
Se for deg at du nærmer deg templet og skal til å tre inn i Herrens hus. Ser du for deg at du kommer med klikk-klakk-sandaler, olabukse og T-skjorte og uflidd hår? Selvsagt ikke. Men er det passende å være uformelt antrukket på noe vis når du trer inn i templet? Skulle du ikke ha dine beste søndagsklær på hvis du kommer til Herrens hus?
Neste gang du nærmer deg templet, kan du stanse opp og se deg om på tempelområdet. Har du noen gang tenkt over hvorfor templet er omgitt av nydelige planter, glitrende dammer og arkitektur? De formidler utenfor en følelse som forbereder den tempelbesøkende til de hellige ordinanser som venter inne i templet. Selv om et tempel ligger midt i en stor by, skiller arkitekturen utendørs bygningen fra omkringliggende bygninger.
Våre klær er like viktige. De er «parkanlegget» som presenterer vårt legeme som et tempel. På samme måte som tempelområdet skildrer det hellige og den ærbødighet som finnes inne i templet, skildrer våre klær det vakre og rene i vårt indre. Vår påkledning viser om vi har riktig respekt for tempelordinanser og evige pakter, og om vi forbereder oss til å motta dem.
I det klassiske eventyret bar Askepott en praktfull kappe til det kongelige ballet. Til og med de lette skoene hennes reflekterte kveldens betydning! Det var utenkelig for henne å komme i arbeidstøyet. Faktisk var det ingen som kom til ballet i upassende, uformelle klær. Alle var elegant antrukket for anledningen.
Det er ingen mer viktig anledning i ditt liv enn din bryllupsdag. Vielsen vil være en av de aller helligste begivenheter i ditt liv, og forhåpentligvis vil den finne sted i det hellige tempel – vår himmelske Faders aller helligste bygning her på jorden. Hvis du i sannhet forstår paktene du vil inngå, vil du gjenspeile dette i antrekket ditt. Bruder, dere ville velge en hvit tempelkjole med et kjoleliv og ermer som passer til tempelkledningen. Dere ville gjøre dette på grunn av begavelsesseremonien og paktene dere inngikk som forberedelse til beseglingen. Brudgommer, deres antrekk og utseende ville være sømmelig og rent. I templet vil dere ikke bruke en skrukket skjorte eller bukse som sitter dårlig.
Når den dagen kommer, vil dere inngå hellige pakter med vår himmelske Fader. Dere vil ønske å ta dere best mulig ut når dere kneler ærbødig for Gud ved et alter.
Foreldre, på samme måte som Askepotts gode fe hjalp henne med forberedelsene, kan dere hjelpe deres sønner og døtre. Hjelp dem å forstå betydningen av paktene de vil inngå. Respekt for våre pakter, som begynner med dåpen, påvirker hvem vi er og hva vi gjør, innbefattet det vi sier, musikken vi lytter til og klærne vi bruker. Når vi inngår og holder pakter, kommer vi ut av verden og inn i Guds rike. Vår fremtreden skulle reflektere dette.
Før du går inn i templet, enten det er for å bli viet, for å motta begavelsen eller utføre arbeid for de døde, bør du stanse opp et øyeblikk og stille deg selv disse spørsmålene: «Hvis Herren skulle være i templet i dag, hvordan ville jeg kle meg? Hvordan ville jeg ønske å presentere meg for ham?» Svaret er naturligvis klart. Du ville ønske å ta deg best mulig ut og føle deg vel.
Still deg selv de samme spørsmålene når det gjelder å gå i kirken på søndag i ditt lokale møtehus. Der vil du fornye dåpspakten ved å ta del i nadverden. Husk, du kommer til et Herrens hus som har blitt innviet for å tilbe ham.
Vårt ytre – budskapene vi sender
Tenk deg at du ser et skuespill. En skuespiller kommer på scenen kledd som klovn, men begynner å spille den alvorlige hovedrollen. Du reagerer kanskje med å tenke at dette ikke stemmer – det må ha skjedd en feil med kostymene eller rollebesetningen.
Tenk nå over hvor upassende det er å gå ut i verden eller komme til kirken i klær som ikke representerer den du egentlig er i ånden. Vårt ytre og vår oppførsel sender et budskap. Hvilket budskap sender vi? Gjenspeiler det at vi er Guds barn? Når vi går i kirken eller inn i templet, er det viktig at vi kler oss for å vise at vi er forberedt til å tilbe Gud og at vi er mentalt og åndelig rede til å innby Ånden til alltid å være med oss.
For mange år siden, som far og biskop i Kirken, kunne jeg ikke forstå begrunnelsen til de unge som kledde seg i skrikende farger og provoserende moter for å vise sin utfordrende uavhengighet av sømmelige, konservative kleskoder og tradisjoner. Ironisk nok la jeg da merke til at disse unge rettet seg strengt etter sine merkelige kleskoder, noe som krevde langt større lydighet og konformitet overfor gruppepresset fra likesinnede enn det som samfunnet ellers ønsket.
Når vi kler oss for å få oppmerksomhet, innbyr vi ikke Ånden til å være med oss. Vi oppfører oss annerledes når vi kler oss for å få verdens oppmerksomhet. Dessuten vil det vi ifører oss, påvirke andres oppførsel overfor oss.
Overvei hvorfor misjonærer kler seg konservativt i skjørt og bluse eller dress med hvit skjorte og slips. Hvordan kunne andre reagere hvis misjonæren hadde uflidd hår og hvis han eller hun var kledd i blå olabukse, klikk-klakk-sko og T-skjorte med et prangende påtrykt budskap? Denne personen kunne spørre: «Er dette en representant for Gud?» Hvorfor skulle vedkommende ønske å involvere seg i en alvorlig samtale om livets hensikt eller evangeliets gjengivelse med en slik misjonær?
Selvfølgelig trenger vi ikke kle oss som misjonærer hele tiden. Det finnes tider da et sømmelig uformelt antrekk passer. Poenget er: Måten vi kler oss på, påvirker hvordan folk reagerer på overfor oss. Det viser også hvor vårt hjerte og vår ånd egentlig ønsker å være.
Hva vi føler inni oss, vises i vårt ytre. Vi viser kjærlighet og respekt for oss selv og andre ved vår holdning, tale og påkledning. Vi viser kjærlighet og respekt for Kirkens ledere og medlemmer i menighet og gren ved å snakke, kle oss og oppføre oss på en måte som ikke tiltrekker oss selv upassende oppmerksomhet. Vi viser kjærlighet og respekt for venner og kjente når vårt språk, vår påkledning og oppførsel ikke er provoserende eller for uformell. Og vi viser Herren kjærlighet og respekt ved ydmykhet i påkledning og adferd. «Av dette skal alle kjenne at dere er mine disipler, om dere har kjærlighet til hverandre» (Johannes 13:35).
«Guds fulle rustning»
Når vi vet hvem vi er – Guds barn – og forstår at vårt ytre påvirker vår indre åndelighet og til sist vår adferd, viser vi respekt for Gud, oss selv og for dem som er rundt oss ved sømmelig påkledning og adferd.
Min far, som var kunstner, hjalp meg å forstå dette da jeg var liten. Han tegnet et bilde av en ridder i rustning for meg og merket de viktige bestanddelene i «Guds fulle rustning» slik det beskrives i Skriftene (se Efeserbrevet 6:11-17, L&p 27:15-18). Dette bildet hang på rommet mitt og ble en påminnelse om hva vi må gjøre for å holde oss sanne og trofaste mot evangeliets prinsipper.
På samme måte som vi skal «ta på oss» Guds rustning, skal vi «ta på oss» klær for å beskytte oss selv og andre. Å iføre oss sømmelige klær og gjerninger – barmhjertighet, godhet, ydmykhet, tålmodighet og nestekjærlighet – vil innby Ånden til å være med oss og vil påvirke positivt de som er rundt oss (se Kolosserne 3:12, 14).
Har vi besluttet at vi vil være hellige i Guds rike, eller føler vi oss mer vel med å følge verdens veier? Til syvende og sist vil måten vi kler oss på, i stor grad påvirke vår lydighet mot bud og vår hengivenhet overfor pakter. Når vi kler oss sømmelig, vil dette styre vår holdning og adferd i vårt daglige liv. Med tiden kan vår påkledning også avgjøre hvem våre venner og omgangsfeller skal være, og slik være avgjørende for om vi vil være verdige til å nyte velsignelsene som følger med lykke i denne verden og i all evighet.
Det er min inderlige bønn at vi vil holde våre pakter og være sømmelige i påkledning og adferd når vi er i kirken, i templet og i vårt daglige liv. Når vi gjør dette, vil vi vise respekt for oss selv, våre foreldre, våre ledere i Kirken og andre, og vi vil vise vår himmelske Fader ærbødighet og innby Ånden til alltid å være med oss.