2008
Den største prøve i hennes liv … så langt
August 2008


Den største prøve i hennes liv … så langt

Mens Andrea forberedte seg til en stor prøve, lærte hun hva som var nøkkelen til å bestå den siste prøven.

Som ung tenåring i Santiago i Chile hadde ikke Andrea González stort annet enn en drøm – en universitetsgrad som ville gjøre henne i stand til å forsørge familien, om nødvendig.

For å komme dit håpet hun å fullføre Seminar, få gode karakterer på skolen og gjøre det bra nok på opptaksprøven til college (PSU) til at hun kunne komme inn på et universitet der hun kunne studere til ingeniør.

Men da hun tok fatt på det siste året av videregående skole og forberedte seg til opptaksprøven, begynte hun å undres om noe av dette var mulig. «Alle mine mål syntes umulige å nå,» minnes hun.

Ingen lette mål

Andrea prøvde å komme inn på et konkurransepreget og mannsdominert studium. På grunn av konkurransen tok de beste universitetene bare i betraktning ekstremt høye karakterer på matematikkdelen av opptaksprøven, karakterer som bare elever som hadde råd til å gå på privatskoler, oppnådde.

For å prøve å overvinne disse hindringene hadde Andrea en avskrekkende timeplan det siste året. Hun sto tidlig opp og leste til sent på kveld etter skoletid. Hun spiste når hun hadde et ledig øyeblikk, og presset inn Seminar fire kvelder i uken.

«Det tok nesten motet fra meg av og til,» sier hun. «Jeg måtte gi avkall på mye. Jeg vet ikke hvor mange ganger mine venner hørte meg si: ”Nei, jeg må lese” eller hvor ofte jeg har blitt ertet med at jeg var for glup.»

Men hun visste at hun ikke kunne gi opp hvis hun ville sikre fremtiden sin.

Hun besto prøven

Offeret lønte seg. På matematikkdelen av prøven var Andrea én av 200 studenter i landet som fikk det høyest oppnåelige poengtall på 850 og én av bare to piker fra offentlige skoler som klarte det.

Hun fullførte også Seminar, fikk de gode karakterene hun hadde studert så hardt for, og klassekameratene utnevnte henne til årets «Beste venn» på grunn av all den tiden hun hadde brukt på å hjelpe andre med skolearbeidet.

Men Andrea tror at hennes suksess har mindre å gjøre med hvor mye hun vet, enn med hva hun vet hun må gjøre. Med andre ord – vi blir velsignet når vi følger Herrens rettledning, ikke vår egen (se 2. Nephi 9:28-29). «Det er ikke verdt noe å være flink hvis vi ignorerer Gud,» sier hun. «Vi må alltid sette Gud først.»

Den andre prøven

Å lære dette prinsippet mens hun leste til opptaksprøven, var avgjørende for den andre prøven Andrea tok – livets prøve som alle må ta.

Herren selv forklarer denne prøven i Skriftene: «Vi vil prøve dem ved dette for å se om de vil gjøre alt som Herren deres Gud befaler dem» (Abraham 3:25).

«Vår himmelske Fader prøver oss for å se hva vi vil gjøre,» sier Andrea og tenker tilbake på den vanskelige timeplanen hun måtte følge og ertingen hun av og til måtte tåle. «For å bestå livets prøve må vi være lydige,» sier Andrea.

Og ikke bare når alt går bra, men også i vanskelige tider.

«Livets store prøve,» sa president Henry B. Eyring, førsterådgiver i Det første presidentskap, «er å se om vi vil lytte til og adlyde Guds bud, selv når det stormer rundt oss.»1

Ingen prøve er for stor sammen med Ham

Ofte kolliderte hennes to prøver. Da lærte Andrea at hemmeligheten ved å bestå begge prøver var å sette Gud først.

Mange ganger måtte hun velge mellom aktiviteter i Kirken og skoleaktiviteter, mellom å studere evangeliet og studere til prøven. Hun sier at hun lærte tidlig at det føltes best hvis hun valgte Kirken først. Det styrket hennes vitnesbyrd om at vår himmelske Fader ville hjelpe henne med hennes interesser hvis hennes første interesse var ham.

Dette lærte også Andrea en annen viktig ting. «Han er i stand til å hjelpe meg med prøvene han har gitt meg,» sier hun.

En av hennes helter, Nephi, sa det slik: «Jeg vet at Herren ikke gir menneskenes barn noen befaling uten at han bereder en vei for dem, så de kan utføre det han befaler dem» (1. Nephi 3:7).

Andrea vet at selv om hun har bestått sin første prøve, er det en mengde hun må lære før hun føler seg rede til å bestå den neste.

Men hun vet at hvis hun setter Gud først, vil han hjelpe henne å bestå den prøven også.

Note

  1. «Åndelig forberedelse: Begynn tidlig og vær standhaftig», Liahona, nov. 2005, 38.