Mer enn brød og vann
Vi er velsignet med anledningen til å ta nadverden hver søndag, men vi kan lett ta den for gitt fordi vi tar den så ofte. Hvordan kan vi verdsette denne hellige ordinansen høyere? Noen unge menn fra Belgrade 2. menighet, Bozeman Montana stav, har noen forslag.
Brek og Jake Halgren og Michael og Evan Romrell ønsker å minnes Frelseren og la hans forsoning virke i deres liv. Å ta del i nadverden gir dem – og enhver av oss – anledning til det. Det er en anledning til å tilbe Frelseren og forbedre seg. Og når de unge mennene hjelper til med nadverden, bruker de prestedømmet til å tjene andre.
Ærbødighet for nadverden
Disse unge mennene vet også at nadverden er viktig for menighetens medlemmer, så de tar sitt prestedømsansvar alvorlig. Hva tenker de på når de deler ut nadverden til menigheten? Jake, 16, er takknemlig for anledningen til å tjene. «Man innser at man representerer Herren,» sier han.
Hans bror Brek, 18, sier: «Som prest prøver jeg å forsikre meg om at jeg gjør alt riktig. Men jeg prøver også å tenke på forsoningen. Hver uke har vi en utrolig anledning til å omvende oss fra våre synder, å få en ny start på uken, å arbeide på det vi trenger å arbeide på. Det er en stor anledning til å bli åndelig oppløftet.»
Michael, 17, tenker også på Frelseren: «Noe av det jeg har sterkest vitnesbyrd om, er Jesu Kristi forsoning. Jeg kan tenke på noe galt jeg har gjort og vite at hvis jeg omvender meg, blir dette tilgitt på grunn av det han gjorde. Hver gang vi tar nadverden, minner det meg på forsoningen.»
Verdighet
De forstår at det er viktig å være verdig for å ha prestedømmet. Brek sier at det er et privilegium å ha prestedømmet. «Jeg betrakter det som en stor anledning. Man vokter seg for hva man gjør gjennom uken. Det hjelper virkelig.»
Evan, 15, sier: «Fordi jeg vet at jeg har prestedømmet, hjelper det meg gjennom uken å velge det rette så jeg kan hjelpe til med nadverden på en verdig måte.»
Ærbødighet
Disse unge mennene lærte å ha ærbødighet for nadverden da de var barn. Deres foreldre ba dem være oppmerksomme når nadverden ble utdelt. Denne følelsen har vært med dem inn i tenårene. Michael sier: «Jeg kan ikke understreke sterkt nok hvor viktig nadverden er for meg. Nadverden representerer Herrens legeme og blod. Vi påtar oss hans navn. Vi går ut og forkynner hans evangelium og prøver å være gode eksempler. Vi kunne ikke noensinne ha vendt tilbake til vår himmelske Fader om det ikke var for ham. Nadverden er en påminnelse om det.»
De lærte også å ha ærbødighet for nadverden ved å se andre bærere av Det aronske prestedømme, også deres eldre brødre, utføre sine prestedømsplikter. Evan husker for eksempel at hans eldre bror, som nå er på misjon i Brasil, noen ganger snakket med ham om nadverden, prestedømmet og andre emner i evangeliet.
Breks eldre brødre var også gode eksempler for ham. «Når de forberedte nadverden, så jeg alltid opp til dem,» sier Brek.
Michael tenker på morens undervisning: «Hun har lagt vekt på at nadverden er hovedgrunnen til at vi kommer til kirken. Vi har nadverden for å minnes forsoningen.»
Jesu Kristi forsoning var en tjenestegjerning som påvirker hele den menneskelige familie. I mindre målestokk kan bærere av Det aronske prestedømme tjene i sin menighet eller gren ved å hjelpe til med nadverden, vise ærbødighet for den og leve verdig til å ta del i den.