Templets velsignelser
Fra en tale holdt under en andakt ved Brigham Young University 15. november 2005. Du finner hele teksten på engelsk på http://speeches.byu.edu.
Templet er en hellig bygning, et hellig sted der nødvendige frelsende seremonier og ordinanser blir utført for å forberede oss til opphøyelse.
Templets begavelsesvelsignelser er like nødvendige for oss som vår dåp. Derfor må vi forberede oss så vi kan være rene og tre inn i Guds tempel.
Anledningen til å tre inn i templet og inngå de hellige pakter der er en av de største velsignelser som er tilgjengelig for oss på jorden. Etter at vi har inngått disse paktene, er så vår lydighet med hensyn til å etterleve dem daglig et uttrykk for vår tro, kjærlighet, hengivenhet og åndelige plikttroskap overfor vår himmelske Fader og hans Sønn, Jesus Kristus. Vår lydighet forbereder oss også til å leve sammen med dem i evighetene. Templets frelsende ordinanser er nødvendige for – og også hovedfokus for – den evige plan for lykke.
Læren om templet
Templet er virkelig et sted der man er «i verden og ikke av verden». Når du er urolig og har viktige avgjørelser som tynger deg, kan du ta dine bekymringer med til templet og motta åndelig veiledning.
Vi trenger å tilegne oss et vitnesbyrd om at templet er Herrens hus og ha ærbødighet for det. For å bevare templets hellighet og innby Ånden til å velsigne dem som trer inn i det hellige tempel for å motta ordinanser og inngå pakter, blir vi lært at intet urent skulle tre inn i templet. Ærbødighet i templet er et vesentlig element for å innby Ånden til å oppholde seg der hver time hver dag.
Da jeg var gutt, tok min far meg med fra Long Island i New York for å spasere på plassen rundt Salt Lake tempel, for å ta på templet og snakke om betydningen av templet i mitt liv. Det var ved denne anledning jeg bestemte meg for at jeg en dag skulle komme tilbake for å motta templets ordinanser.
I hver evangelieutdeling gjennom hele historien har Herren befalt profeter å la templer bli bygget, så hans folk kunne motta templets ordinanser. Moses og israelittene var velsignet med et flyttbart tempel, tabernaklet, hvor det hellige ordinansarbeidet under Moseloven ble utført – og hvor Herren, leilighetsvis, kom for å samtale med Moses. Kong Salomo fullførte et vakkert tempel i Jerusalem, som senere ble ødelagt. Under Kristi virksomhet ble deretter et annet tempel i Jerusalem bygget.
Vi lærer av Mormons bok at Nephi bygget et tempel «på samme måte som Salomos tempel» (2. Nephi 5:16). Andre nephittiske profeter, inkludert Jakob og kong Benjamin, underviste folket ved templet (se Jakobs bok 1:17; Mosiah 1:18).
Det er betegnende at da den oppstandne Herre Jesus Kristus viste seg for nephittene i år 34 e.Kr., kom han til templet (se 3. Nephi 11:1-11).
Profeten Joseph Smith forkynte: «Kirken er ikke fullstendig organisert i sin riktige orden og kan heller ikke bli det før templet er fullført, og da vil det bli sørget for steder hvor prestedømmets ordinanser kan bli forrettet.»1
Kirtland tempel var det første tempel i disse siste dager, og det spilte en viktig rolle i gjengivelsen av prestedømsnøkler. Som svar på bønn viste Jesus seg for Joseph Smith i Kirtland tempel 3. april 1836 (se L&p 110). Frelseren viste seg i herlighet og godtok Kirtland tempel som sitt hus. Ved denne anledning viste også Moses, Elias og Elijah seg for å overdra prestedømsnøklene de innehadde. Elijah gjenga nøklene til beseglingsmyndigheten, slik Malaki lovet, så vi kunne nyte godt av fylden av templets velsignelser.
Våre pionerforfedre fullførte Nauvoo tempel og utførte hellige ordinanser der. Nauvoo tempel var det første tempel der det ble utført begavelser og beseglinger, noe som ble til stor styrke for pionerene da de utholdt vanskelighetene forbundet med å krysse slettene til Sion i Saltsjødalen. De var blitt begavet med kraft i det hellige tempel. Mann og hustru var beseglet til hverandre. Barn var beseglet til sine foreldre. Mange mistet familiemedlemmer på veien, men de visste at dette ikke var slutten for dem. De var blitt beseglet i templet for all evighet. Ifølge åpenbaring som president Brigham Young mottok, bygget de hellige senere flere templer i Vesten.
I dag er 130 templer i drift og gjør det mulig for trofaste medlemmer av Kirken i hele verden å reise til Herrens hus for å motta sine tempelordinanser og inngå pakter med Ham.
Tempelordinansene
Hovedformålet med templet er å kunne utføre de ordinanser som er nødvendige for vår opphøyelse i det celestiale rike. Tempelordinanser leder oss til vår Frelser og gir oss velsignelsene vi får del i gjennom Jesu Kristi forsoning. Templer er det beste lærdommens universitet som menneskene kjenner. De gir oss kunnskap og visdom om verdens skapelse. Begavelsens instruksjoner gir oss rettledning om hvordan vi skulle leve her på jorden. Ordet begavelse betyr «gave». Ordinansen består av en rekke instruksjoner om hvordan vi skulle leve, og pakter vi inngår for å leve rettskaffent ved å følge vår Frelser.
En annen viktig ordinans er å bli beseglet for evig i celestialt ekteskap. Denne ekteskapspakten gjør det mulig for barn å bli beseglet til sine foreldre, og barn født i pakten til å bli en del av en evig familie.
I Lære og pakter leser vi: «Alt du besegler på jorden, skal være beseglet i himmelen, og alt du binder på jorden i mitt navn og ved mitt ord, sier Herren, skal være evig bundet i himlene» (L&p 132:46).
Når et par kneler ved alteret, er jeg som besegler klar over min rolle som Herrens representant. Jeg vet at det som blir beseglet på jorden, i bokstavelig forstand er beseglet i himmelen – for aldri å bli brutt hvis de som blir beseglet, forblir trofaste og holder ut til enden.
I årenes løp har jeg iakttatt mange ektepar som har klart å opprettholde sterke og vel fungerende ekteskap ved å forbli trofaste mot paktene de inngår i templet. Disse vellykkede ekteparene har flere ting felles.
For det første, disse parene vet personlig hvem de er – Guds sønner og døtre. De setter seg evige mål om igjen å leve sammen med vår himmelske Fader og hans Sønn Jesus Kristus. De gjør sitt beste for å legge det naturlige menneske bak seg (se Mosiah 3:19).
For det annet, de kjenner læren om og betydningen av de frelsende tempelordinanser og tempelpakter og at det er nødvendig å nå evige mål.
For det tredje, de velger å oppnå Guds rikes evige velsignelser istedenfor verdens midlertidige eiendeler.
For det fjerde, disse parene innser at når de er beseglet for tid og all evighet, har de valgt en evig ledsager – tiden for å beile til andre er forbi! Det er ingen grunn til å lete videre!
For det femte, disse ekteparene tenker på den andre før de tenker på seg selv. Selviskhet kveler åndelige følelser. Ved å kommunisere med Herren i bønn vokser de sammen og ikke fra hverandre. De snakker sammen og unngår derved at små ting blir store. De snakker tidlig ut om det som sårer, uten frykt for å fornærme. På denne måten blir det ingen eksplosjon av bitre følelser når trykket i kjelen øker og pipelyden setter inn. Det er så mye bedre å slippe ut litt damp før lokket blåser av trykk-kokeren. De er villige til å be om unnskyldning og om tilgivelse hvis de har såret den de er glad i. De gir uttrykk for sin kjærlighet og kommer hverandre nærmere. De oppløfter og styrker hverandre.
Templets velsignelser
Templet er en hellig bygning, et hellig sted, der nødvendige frelsende seremonier og ordinanser blir utført for å forberede oss til opphøyelse. Det er viktig at vi får sikker kunnskap om at vår forberedelse til å tre inn i det hellige hus og at vår deltakelse i disse seremoniene og paktene er noe av det viktigste vi vil oppleve her på jorden.
Vi kom frivillig fra Gud Faderens nærhet til denne jordiske prøvestand med handlefrihet, og vi visste at vi måtte oppleve «motsetning i alle ting» (2. Nephi 2:11). Vårt mål er å iføre oss Guds fulle rustning og motstå «de ugudeliges brennende piler» med troens skjold og Åndens sverd (se L&p 27:15-18), å holde ut til enden og være verdige til å stå og leve i Gud Faderens og hans Sønns, Jesu Kristi nærhet i all evighet – for å oppnå det som kalles evig liv.