Mitt privilegium å tjene
Før dørene til Recife Brasil tempel åpnes til en ny dag med forrettelse av frelsende ordinanser, står 70 år gamle María José de Araújo opp og forbereder seg til nok en dag med uselvisk tjeneste.
For å komme til templet må María reise halvannen time med fire forskjellige busser fra sitt hjem i Cabo de Santo Agostinho, syd for Recife, på Brasils nordøstlige kyst. Men før hun kan dra, tilbereder hun mat og gjør i stand andre nødvendigheter for en blind kusine hun tar seg av i sitt hjem.
«María er et godt eksempel på en som hjelper andre,» sier Cleto P. Oliveira, opptegnelsesfører i templet. «Siden templet ble innviet i desember 2000, har hun meldt seg frivillig til å tjene her hver dag templet er åpent. Hun kommer også på fridager.»
Fra kl. 7 til 15 hver tirsdag til og med lørdag arbeider María i kafeteriaen i templet, der hun vasker opp og lager salater. Hun ville gjerne ha arbeidet lenger, sier hun, men på grunn av den lange bussturen hjem må hun dra tidlig nok til å komme frem før det blir mørkt.
Bror Oliveira sier til María at hun ikke trenger å komme til templet hver dag, men innrømmer at han ville trenge to personer til å erstatte henne. «Hun smiler bare og sier hun har viet sitt liv til Herren,» sier han.
For María er den daglige tjenesten i templet et stort privilegium.
«Min Fader i himmelen har velsignet meg med god helse, og mitt mål er å fortsette å komme hver dag så lenge som min helse tillater det,» sier hun. «Jeg har inngått en pakt om å vie alle mine talenter og evner til å tjene Herren. Når jeg kommer hjem etter å ha arbeidet i templet, føler jeg meg ikke trett. Herren har velsignet meg på den måten.»
Da María tidligere virket i seks år i menighetens slektshistoriske senter, forsket hun på sin slektslinje. Utallige lørdagsmorgener, før hun gikk til arbeidet i kafeteriaen i templet, fullførte hun så stedfortredende arbeid for fire generasjoner av sine kvinnelige forfedre. Hun fikk også fullført arbeidet for fire generasjoner mannlige forfedre.
Da María begynte å granske sin slektshistorie, følte hun at oppgaven var umulig – spesielt da hun var ute av stand til å avgjøre navnene på to oldeforeldre. Men en natt ble deres fulle navn åpenbart for henne i en drøm. Til å begynne med lurte hun på om navnene kunne være riktige, men da hun søkte blant morens opptegnelser, fant hun navnene og var i stand til å sette dem i familiesammenheng, noe hun ikke hadde sett før. Hun tror drømmen var en velsignelse for hennes anstrengelser for å tjene Herren og hans barn.
«Templet er mitt liv,» sier María. «Folk som ikke kommer til templet, går glipp av en stor anledning og velsignelse. Ved å tjene i templet vil vi forstå templets virkelige betydning og kraft.
Folk som ikke kommer til templet, går glipp av en stor anledning og velsignelse,» sier María José de Araújo.
María José de Araújo, som hver dag arbeider frivillig i Recife Brasil tempel, «er et godt eksempel på en som hjelper andre,» sier opptegnelsesfører Cleto P. Oliveira, avbildet til høyre sammen med María.
Fotos: Michael R. Morris, unntatt der annet er oppgitt. Fotografi av Recife Brasil tempel: R. Val Johnson