Verdt å vente
Da jeg kom inn i Buenos Aires Argentina tempel sammen med de unge fra min menighet for å utføre dåp for de døde, ventet vi noen minutter i et mottakelsesværelse. Så ba tempelarbeiderne oss gå til en hall der det var noen stoler, og vente litt til.
Det var lørdag, og mange var kommet til templet fra hele Argentina. Rolig satt vi der og ventet i to og en halv time. Noen ikke helt pene tanker begynte å melde seg hos meg: «Hvordan kan de la oss vente så lenge? Jeg er trett, og det hadde tydeligvis vært bedre om jeg ikke hadde kommet, for dette er bortkastet tid.»
Jeg reiste meg og begynte å gå nedover gangen. Snart kom en av arbeiderne ut og sa: «Dere unge, vær så snill ikke å bli utålmodige. Jeg forstår at dere har ventet lenge, men vet dere hva? I åndeverdenen har millioner av mennesker ventet på denne stunden i århundrer, og jeg kan forsikre dere om at de venter ivrig på at det skal bli deres tur. Brødrene holder på å døpe og bekrefte, og de kan ikke gjøre mer enn de gjør.»
Da han sa dette, ble jeg forlegen. Jeg forsto at jeg var egoistisk som ikke ønsket å bruke noen timer til fordel for disse som hadde ventet i så mange år, og som ikke hadde hatt samme anledning som meg til å høre om den sanne kirke og bli døpt på jorden.
Arbeideren kom ut igjen, og han begynte å rope opp navn fra vår menighet. En søster ga oss hvite klær som passet mer eller mindre. Etter at vi hadde kledd oss, trakk hun håret vårt bakover og festet det med hvitt bånd.
Deretter gikk vi barføtt til benkene i dåpsrommet. Teppene var så myke og tykke at det var som om vi ikke berørte fast underlag.
Da det ble min tur, var jeg like nervøs som om det var min egen dåpsdag. Men arbeiderne var så hyggelige, og de var så tålmodige med hver enkelt at det var utrolig.
Da jeg kom opp fra dåpsfonten, ventet en søster på meg med et stort hvitt håndkle og et stort smil. Jeg skiftet tøy og gikk inn i et rom hvor jeg ble bekreftet. Den samme søsteren som hadde gitt meg håndkleet, gikk sammen med meg og takket meg for at jeg var villig til å utføre Herrens verk.
Da jeg forlot templet, forsto jeg at det hadde vært en av mine beste opplevelser. Templet er et hellig sted, og Herrens ånd er der og leder hans store verk. Det er verdt all venting.
Illustrasjon: John Zamudio