Hvordan oppløfte andre og meg selv

Cathy Whitaker Marshall, Washington, USA

Det var høsttakkefesten (Thanksgiving) i 1990. Jeg hadde nettopp vært gjennom en vanskelig skilsmisse, og jeg studerte jus på første året i en ukjent by. Mine barn skulle være hos sin far denne dagen, og for første gang i livet skulle jeg være alene under høsttakkefesten.

Til å begynne med ønsket jeg å synes synd på meg selv og gråte ut. Men så begynte jeg å telle mine velsignelser. Jeg hadde to nydelige barn, et pent hus, anledning til å høste kunnskap og Jesu Kristi evangelium til å lede meg i livet. Jeg hadde i sannhet blitt velsignet med meget.

Da høsttakkefesten nærmet seg, oppdaget jeg at en gruppe jusstudenter hadde planlagt å dra til en kirke i nærheten for å hjelpe til med å servere en tidlig middag for hjemløse. Jeg kom til at det ville være bedre å hjelpe til med denne middagen enn å sitte hjemme og føle seg ensom og bitter, så jeg slo meg sammen med mine medstudenter.

Noen dager senere var jeg i ferd med å legge varm potetmos på tallerkner til sultne, takknemlige mennesker som hadde hatt et vanskelig liv. Tårene som vellet opp i øynene mine, kom ikke av at jeg syntes synd på meg selv. Det var snarere tårer av kjærlighet til alle Guds barn, uansett deres omstendigheter.

Høsttakkefesten ville ikke ha vært det den skulle være, uten en kalkun i ovnen. Men en 6 kilos kalkun ville være for stor for meg, så jeg inviterte noen studenter som var fra andre land og delstater langt borte, hjem til meg. Jeg ønsket å gi dem en tradisjonell amerikansk festmiddag, men innbød dem til å bidra. Jeg ba alle ta med seg en populær rett fra sitt hjemland. Middagen ble et herlig og minneverdig måltid – til og med med «egg rolls».

Kong Benjamin erklærte: «Se, jeg forteller dere disse ting så dere kan få visdom og dere må lære at når dere er i deres medmenneskers tjeneste, er dere jo i deres Guds tjeneste» (Mosiah 2:17).

Jeg høstet visdom den høsttakkefestdagen. Ved å yte tjeneste da det hadde vært lettere å sitte der og henge med hodet, fant jeg glede. Tjeneste er nøkkelen til lykke ikke bare på festdager, da det er lett å tenke på hva som mangler i vårt liv, men også til enhver tid. Uansett hvilken situasjon vi er i, kan vi alltid finne noen å hjelpe. Ved å oppløfte våre brødre og søstre løfter vi også opp oss selv.

Jeg kom til at å hjelpe til med en middag ville være bedre enn å sitte hjemme og føle seg ensom og bitter. Noen dager senere var jeg i ferd med å legge varm potetmos på tallerkner til sultne mennesker.