Et vitnesbyrd ved soloppgang
Jeg vokste opp som medlem av Kirken. Mine foreldre lærte meg evangeliets prinsipper, og jeg ble døpt og bekreftet av min verdige far og mottok prestedømmet fra ham. Jeg følte Åndens innflytelse, men jeg mottok ikke et vitnesbyrd om forsoningens realitet før en påske da jeg var tenåring.
En gruppe på flere hundre Seminar-elever var samlet til et vitnesbyrdsmøte før soloppgang. Jeg antar at jeg bar vitnesbyrd den morgenen, men er ikke sikker. Det jeg vet, er at da solen gikk opp til en ny påske under dette møtet, kom Ånden inn i mitt hjerte og vitnet om Jesus Kristus, hans liv, hans læresetninger, hans forsoning og hans oppstandelse. Jeg har følt at dette vitnesbyrdet har blitt bekreftet mange ganger i løpet av de over 30 år jeg har vitnet om Jesus Kristus som misjonær, far, venn og leder i Kirken. Men ankerfestet for meg har vært det vitnesbyrdet jeg mottok fra Ånden den påskemorgenen.