For én og for alle
De unge i Frankfurt Tyskland stav vet hvordan de kan holde sammen og, når nødvendig, hvordan de kan stå alene.
Da Charlotte Baumann reiste seg og bar vitnesbyrd på slutten av ungdomskonferansen i Frankfurt Tyskland stav, fortalte hun om en erfaring som mange av de andre tenåringene kunne forholde seg til.
«I biologitimen drøftet vi virkningene som alkohol har på kroppen,» sa hun. «Jeg bemerket at alkohol er gift, nervegift, og at folk drikker den bare fordi de synes det er morsomt. Klassen forsto ikke dette, og så forklarte jeg min mening, noe som førte til spørsmålet hvorfor. En gutt spurte meg om jeg hadde det samme synet som de siste-dagers-hellige. Da sa jeg: ”Jeg er en siste-dagers-hellig.”Til å begynne trodde han meg ikke, og det syntes jeg var morsomt.»
Spørsmålene fortsatte, også i korridoren etter timen. Da fikk Charlotte en idé. «Jeg husket plutselig at jeg hadde den forkortede utgaven av Til styrke for ungdom og lot den gå rundt så de andre kunne lese den. Jeg tror noen av dem forsto meg da, og kanskje det vil påvirke én eller flere av dem.»
I likhet med Charlotte gleder alltid de andre unge i Frankfurt Tyskland stav seg til ungdomskonferansen og andre aktiviteter som gir dem anledning til å fortelle om slike erfaringer. Her kan de komme sammen, more seg og styrke hverandre åndelig, for oftest må de fleste av dem ellers stå alene.
De står sammen
På ungdomskonferansen, som ble holdt i nærheten av Frankfurt Tyskland tempel, var alle enige i at konferansens høydepunkt var det åndelige løft de mottok gjennom undervisning i evangeliet, tilstedeværelse i templet og ved å bære vitnesbyrd for hverandre.
Benjamin Uhlig mener at de unge trenger å stå sammen på denne måten. «Vi er et fellesskap, og vi kjemper sammen i en tid som er svært vanskelig. Vi går på skolen, og vi blir trukket i alle retninger. Dårlig innflytelse finnes overalt. Men de unge er vår støtte. Vi kjemper sammen her som ungdom for Herrens verk, og det er noe svært vakkert for meg.»
Når Ida Uhlig tenker på sine venner i Kirken, tenker hun også på templet. Hennes menighet er ikke langt fra templet, så de utfører dåp for de døde der regelmessig. «Jeg tror at når vi velger venner, må vi velge virkelige venner som også er et godt eksempel for oss. Venner drar sammen med oss til templet, og vi har åndelige opplevelser sammen der.»
«Det er alltid fint å utføre dåp for de døde,» sier Michael Fiedler, «naturligvis fordi vi hjelper alle disse menneskene. Templet er alltid høydepunktet under ungdomskonferansene fordi alt peker hen til det.»
De står alene
Den styrke disse unge får fra hverandre, styrker deres vitnesbyrd om evangeliet, som noen ganger daglig blir satt på prøve på skolen og andre steder. Å måtte stå frem for Kirkens normer er noe de har felles.
«Jeg er det eneste medlem av Kirken i min klasse,» sier Jonatan Fingerle. «Og overalt er jeg nå alltid ”mormonen”. Jeg fikk snakke om det og bære vitnesbyrd i klassen, i timen for moral og etikk, der absolutt ingen tror på noe evangelium. Det fine var at etterpå, også i friminuttet, kom noen til meg og stilte spørsmål, og jeg kunne virkelig vise vistnesbyrdet jeg har.»
Noen ganger kan det være en ensom erfaring å etterleve Kirkens normer. Vincent Newsome må ofte stå alene når det gjelder å holde kyskhetsloven. «Mine venner på skolen mener det er underlig at jeg vil holde meg kysk, for det er ikke en del av deres liv, og svært tidlig blir de lært noe annet av sine foreldre. Noen mødre tar rett og slett piker med seg til en gynekolog når de er 14 år og får resept til dem på prevensjonsmiddel.»
Men Vincent vet hvilken kraft det ligger i å holde Herrens bud. «Å holde kyskhetsloven gjør meg sterkere. Man kan bare gi opp, men det hjelper ingenting, for hvis man skulle gi opp og gjøre ting slik som folk vanligvis gjør det i verden, ville man bare følge strømmen og ikke tenke over hva man gjør. Jeg vet at det er bedre å være kysk, for ellers vil man bare bukke under.»
Ved å stå frem for Kirkens normer er det til tider mulig å vende motstandere om til allierte. Da Carina Schultes begynte på ny skole, ble hun mobbet og plaget av andre. «De aksepterte ikke at jeg hadde min religion, mine normer, og at jeg ikke røkte og ikke drakk alkohol. Til å begynne med tålte de det ikke, men etter fire år aksepterte de det heldigvis og mente det virkelig var kult. De støttet meg og fikk andre til å la meg være i fred.»
Finn styrke
Vi kan finne styrke på mange forskjellige måter. Benjamin Rumbach finner styrke i sitt favorittskriftsted, 1. Nephi 3:7. «Det viser Nephis besluttsomhet og det mot han var villig til å vise for evangeliet. Det hjelper meg når jeg trenger styrke til å være lydig mot budene og til å stå imot fristelser bedre. Jeg vet at jeg kan holde ethvert bud hvis jeg virkelig ønsker det.»
Charlotte Baumann hentet styrke fra kortet Til styrke for ungdom i lommeformat: «Noen ganger vet man ikke hvordan man skulle forklare enkelte ting, men der står det noe om alle emner som er aktuelle for de unge. Og det er en stor hjelp. Jeg la absolutt merke til at det er viktig at jeg alltid står frem for mine prinsipper, også når andre synes det er merkelig eller ikke forstår, og det gjør meg sterkere.»
Den styrken Ida Uhlig føler på ungdomskonferanser og i templet, oppmuntrer henne. «Jeg føler ofte Den hellige ånd. På denne ungdomskonferansen er Ånden med oss, og vi kan føle den i templet. Jeg er takknemlig for Jesus, og jeg vil bli glad for å være sammen med ham igjen,» sier hun.
Og standhaftighet og bønn har holdt Carina Schultes sterk: «Jeg har lært at selv når vi er omgitt av mange fristelser, kan vi bare ikke gi opp. Vi må være standhaftige, holde fast ved Guds ord så vi ikke faller. I Lære og pakter 88:126 står det at vi alltid skulle be. Når vi har problemer eller trenger hjelp, vil vi motta svar.»
Enten de står sammen eller alene, henter de unge i Frankfurt Tyskland stav styrke i Jesu Kristi evangelium. Og denne styrken vil komme vel med for dem resten av livet.
Charlotte: «Jeg husket plutselig at jeg hadde… Til styrke for ungdom og lot den gå rundt så de andre kunne lese den.»
Benjamin U.: «Vi kjemper sammen her som ungdom for Herrens verk, og det er noe svært vakkert for meg.»
Ida: «Jeg tror at når vi velger venner, må vi velge virkelige venner som også er et godt eksempel for oss. Venner drar sammen med oss til templet, og vi har åndelige opplevelser sammen der.»
Michael: «Templet er alltid høydepunktet under ungdomskonferansene fordi alt peker hen til det.»
Jonatan: «Jeg er det eneste medlem av Kirken i min klasse. Og overalt er jeg nå alltid ”mormonen”. Jeg fikk snakke om det og bære vitnesbyrd i klassen, i timen for moral og etikk, der absolutt ingen tror på noe evangelium.»
Vincent: «Mine venner på skolen mener det er underlig at jeg vil holde meg kysk, for det er ikke en del av deres liv, og svært tidlig blir de lært noe annet av sine foreldre.»
Carina: «Jeg har lært at selv når vi er omgitt av mange fristelser, kan vi bare ikke gi opp.»
Utsikt fra Friedrichsdorf, Tyskland, i nærheten av Frankfurt.
Pasquele
Benjamin R.
Å lese om Det første syn i Joseph Smith – Historie 1:15-24 hjalp Benjamin å forklare gjenopprettelsen for en annen.
Foto: David A. Edwards
Jeg så et lys, av Jon McNaughton