Jeg er ikke interessert i Kirken
Tanintoa Sexton, Marshalløyene
Jeg ville ikke ha noe med Kirken å gjøre da min kone spurte om misjonærene kunne undervise sønnene våre. Men jeg sa ikke nei, for hun var allerede medlem.
Da misjonærene begynte å komme hjem til oss to ganger i uken, pleide jeg å gå til min venn i nabohuset. Han var et sterkt medlem av et annet kristent kirkesamfunn. Hver gang jeg snakket med ham, ønsket han å snakke om Bibelen. Jeg sa at jeg ikke brydde meg om slikt og ikke ønsket å studere religion. Men han fortsatte å prøve å overtale meg, og til slutt sa jeg ja. En lang periode studerte jeg derfor Bibelen sammen med vennen min, mens misjonærene underviste guttene mine.
En dag skulle misjonærene komme hjem til oss. Men istedenfor å gå, bestemte jeg meg for å være i rommet ved siden av. Da misjonærene begynte å undervise sønnene mine, ønsket jeg å høre mer. Jeg flyttet meg stadig nærmere døren for å høre bedre. De underviste sønnene mine om apostler og profeter.
Senere innså jeg at jeg ønsket å lære mer. Jeg snakket med misjonærene og avtalte å få diskusjonene av dem – i fortrolighet. Min kone var alltid tilstede, men ingen andre visste om det.
Så når misjonærene kom for å undervise guttene mine to ganger i uken, gikk jeg hjem til min venn. På en annen dag underviste de så meg.
En dag min venn sa noe negativt om Kirken, forsvarte jeg den. I likhet med mange andre på Marshalløyene visste han ikke stort om Kirken og misforsto en del av det siste-dagers hellige tror på. Når han kom med flere negative kommentarer, forsvarte jeg igjen Kirken.
Slik holdt det på i syv måneder. Så en dag gikk det opp for meg at Den hellige ånd hadde bekreftet for meg at alt misjonærene lærte meg, var sant. Jeg innså at jeg trengte å bli døpt, selv om jeg fremdeles visste veldig lite om evangeliet.
Etter min dåp i 2007 var jeg veldig lykkelig. Vi begynte å spare penger til å reise til templet på Hawaii, hvor min kone, våre tre barn og jeg ble beseglet i desember 2008.
Det å være medlem av Kirken har virkelig forandret mitt liv. Jeg bestemte meg for å si opp min ekstrajobb med å underholde på en restaurant fordi jeg kom sent hjem og tempelkledningene mine var gjennomsyret av tobakksrøyk. Til tross for at vi mistet denne ekstrainntekten, har Herren tatt vare på oss.
Jeg vet at Kirken er sann og at Joseph Smith er en Guds profet på grunn av den ånd jeg har følt og de velsignelser jeg har mottatt.