En pakt er for evig
Når det gjelder beslutninger jeg har tatt som en del av en pakt med en kjærlig himmelsk Fader, spiller det ingen rolle hva verden mener.
Da jeg var tenåring, ga vår president i Unge kvinner hver ung kvinne en gave – et bilde av templet. Hun snakket med oss om pakter og å leve et rent liv. Så oppfordret hun oss til å sette oss som mål å gå i templet en dag.
Jeg tok denne søsterens råd til meg og bestemte meg for å gjøre forberedelse til en prioritet. Det var ikke noe tempel i Costa Rica på den tiden, men etter å ha blitt døpt nylig, visste jeg hva en pakt var, og jeg gledet meg til jeg kunne få anledning til å inngå flere pakter med Herren.
Ingen andre i min familie var medlem av Kirken på den tiden, så det ble ikke undervist i evangeliet i hjemmet vårt. Jeg bestemte meg imidlertid for at jeg kunne lære om evangeliets normer på egen hånd og følge dem. Min forberedelse innbefattet deltagelse i Seminar, selv om det foregikk svært tidlig om morgenen. Den innbefattet å ikke gå på stevnemøter før jeg ble 16 år gammel. Og den innebar å etterleve kyskhetsloven – absolutt ikke noe som var populært eller vanlig blant de fleste av mine jevnaldrende, men det var noe jeg visste jeg kunne klare fordi jeg hadde inngått en pakt med Herren om å gjøre det.
Ved å studere Skriftene, både i Seminar og på egen hånd, ble min beslutning om å leve i kyskhet og renhet, styrket. Jeg ble spesielt inspirert av de 2000 unge krigerne. Som det står i Alma 53:20–21, var disse unge mennene «overmåte tapre og modige og også fulle av styrke og virkelyst. Men se, dette var ikke alt, for de var menn som alltid var pålitelige i hva som helst de ble betrodd … De var sannferdige og sindige menn, for de hadde blitt opplært til å holde Guds bud og vandre rettskaffent for ham.» Jeg ønsket også å være trofast i de ting jeg var blitt betrodd, herunder mine dåpspakter.
Jeg fikk enda større forståelse av pakter da jeg ble kalt til El Salvador San Salvador øst misjon. Da jeg mottok min begavelse i templet, kom jeg til å tenke på Lære og pakter 82:10: «Jeg, Herren, er forpliktet når dere gjør hva jeg sier, men når dere ikke gjør hva jeg sier, har dere intet løfte.» Gjennom hele min misjon var tanken på pakter – at vi gjør vår del og Herren gjør sin – med på å motivere meg til å gjøre mitt beste. Når jeg gjorde det, ble mine ledsagere og jeg velsignet i vårt arbeid.
Det er mange år siden min misjon, men jeg henter fortsatt styrke ved å holde mine pakter. Jeg har siden blitt velsignet med anledningen til å tjene i San José Costa Rica tempel i syv år. Som tempelarbeider fikk jeg regelmessig muligheter til å minnes de pakter jeg hadde inngått. Jeg har funnet lignende påminnelser gjennom min tjeneste i Unge kvinners organisasjon, hvor jeg har prøvd å undervise om viktigheten av pakter akkurat slik mine lærere underviste meg.
Det er ikke alltid lett å holde våre pakter. Mange ser for eksempel på kyskhetsloven (eller i noen tilfeller religionsutøvelse generelt) som avleggs. Heldigvis føler jeg ikke større press fra dem som ikke deler min tro, eller ved at tiden går. Jeg ser tilbake på det jeg følte som ung kvinne, da vår leder oppfordret oss til å forberede oss og leve slik at vi kunne motta tempelpakter. Den beslutning jeg tok den gangen, har vært styrende for meg til denne dag.
Jeg kan stå fast i mine beslutninger fordi de ikke bare ble tatt av meg selv, for meg selv. Beslutningene ble snarere tatt som en del av en pakt med en kjærlig himmelsk Fader. Det spiller ingen rolle hva verden sier. Jeg har lovet Herren at jeg vil holde hans bud. Det er et spørsmål om ære. De pakter jeg inngikk i dåpen og de pakter jeg inngikk i templet, er like gyldige i dag som den dagen jeg inngikk dem. En pakt med Gud er for evig.
Det er ikke alltid lett å leve slik Gud har bedt oss om å leve, men jeg vitner om at det er mulig. Vi kan få selvtillit og styrke av å overholde våre pakter, og vi kan være sikre på at vår himmelske Fader aldri vil overlate oss til oss selv. Med ham ved vår side kan vi gjøre alle ting (se Moroni 7:33).
De pakter jeg inngikk i dåpen og de pakter jeg inngikk i templet, er like gyldige i dag som den dagen jeg inngikk dem.
Illustrert av Scott Greer