Vi taler om Kristus
Omvend deg, vend deg til Herren og bli helbredet
«Se, den som har omvendt seg fra sine synder er tilgitt, for jeg Herren, kommer dem ikke mer i hu» (L&p 58:42).
Nylig ble en god og trofast kvinne som jeg kjenner, alvorlig skadet i en bilulykke. Hun hadde blant annet brukket noen ribben og ryggraden. Et ledd i rehabiliteringen var at hun måtte bruke ryggstøttekorsett og nakkestøtte så hun ikke kunne bevege disse kroppsdelene. Det så veldig ubehagelig ut. Men det var nødvendig. Det var betingelsen for at ryggen og nakken kunne bli helbredet.
Omvendelse er som dette korsettet. Når vi synder, skader vi vår sjel, og det er nødvendig med guddommelig behandling for at vi skal bli helbredet. Omvendelse er det som skal til for at Frelseren, gjennom forsoningens kraft, kan helbrede oss (se 3 Nephi 9:13). Hvis et ledd i omvendelsen føles ubehagelig – i likhet med et støttekorsett på en brukket rygg – må vi likevel omvende oss.
President Dieter F. Uchtdorf, annenrådgiver i Det første presidentskap, har sagt: «Sann omvendelse bringer oss tilbake til å gjøre det som er rett. For virkelig å omvende oss må vi erkjenne våre synder og føle anger, eller bedrøvelse etter Guds sinn, og bekjenne syndene for Gud. Hvis vi har begått alvorlige synder, må vi også bekjenne dem for vår bemyndigede prestedømsleder. Vi må be Gud om tilgivelse og gjøre alt vi kan for å rette opp den skade som våre handlinger måtte ha forårsaket. Omvendelse vil si forandring i sinn og hjerte – vi slutter å gjøre det som er galt, og vi begynner å gjøre det riktige. Det gir oss en ny holdning til Gud, oss selv og livet som helhet.»1
Når vi lykkes med å fullføre omvendelsesprosessen, fører den til helbredelse, lindring og lykke. Dorothy J. R. White skrev:
Betrakt tårer som faller,
men rens vårt indre.2
Herren trygler oss innstendig, kjærlig og overtalende om å omvende oss, for han ønsker å helbrede oss. Han led legemlig og åndelig for å betale straffen for våre synder hvis vi omvender oss. Han forklarer:
«For se, jeg, Gud, har lidd dette for alle for at de ikke skulle lide, hvis de ville omvende seg.
Men hvis de ikke vil omvende seg, må de lide likesom jeg.
Hvilken lidelse fikk meg, ja, Gud, den største av alle, til å skjelve av smerte og til å blø fra hver pore og lide, både på legeme og ånd, og ønske at jeg ikke måtte drikke den bitre kalk, og vike tilbake –
men ære være Faderen, jeg drakk og fullendte mine forberedelser for menneskenes barn.
Derfor befaler jeg deg igjen å omvende deg» (L&p 19:16–20).
Måtte vi omvende oss nå, vende oss til Herren og bli helbredet.
Den fortapte sønn kom ydmykt tilbake til sin far og sa: «Far, jeg har syndet mot himmelen og for deg. Jeg er ikke lenger verdig til å kalles din sønn» (Lukas 15:21). Hans far ønsket ham velkommen hjem. Slik ønsker også vår himmelske Fader oss velkommen når vi omvender oss.
Den fortapte sønn vender hjem, av James Tissot