Kraft fra Skriften

Av Adam C. Olson

Kirkens tidsskrifter

Da to tahitiske tenåringer ga Skriftene en sjanse, forandret deres liv seg.

Rooma hadde egentlig ikke lyst til å studere Skriftene. Vaitiare hadde egentlig ikke lyst til å gå i Seminar. Og de var ikke nødt. Men da de valgte å gjøre det, forandret deres liv seg.

Hvorfor ikke?

Hvorfor skulle en tenåring velge å bruke to timer hver torsdag kveld på å studere Skriftene sammen med sin mor? For et år siden ville trolig Rooma Terooatea fra Tahiti ha lurt på det samme.

Nå vil han kanskje spørre seg hvorfor en tenåring velger å ikke gjøre det.

På tre år i Seminar hadde aldri Rooma fulgt med når hans lærere hadde gitt dem leseoppdrag fra Skriftene som de skulle gjøre for neste leksjon. «Jeg hadde ikke lyst til å lese dem,» sier han. «Skriftene interesserte meg ikke.»

Men han lurte på hvorfor Kirkens ledere i menigheten og staven alltid brukte Skriftene i sine taler og leksjoner. Han fulgte med på sine ledere. Han merket seg hvor lett det var for stavspresidenten å sitere Skriftene.

Så da Faaa Tahiti stav delte Seminar-elevene i to grupper for å konkurrere i Kjenn Skriftene i løpet av det siste året hans i Seminar, bestemte Rooma seg for å gi Skriftene en sjanse.

Det var da hans ukentlige studieøkter sammen med moren begynte. Hver torsdag kveld studerte de sammen til klassekonkurransen dagen etter, lærte hvor de kunne finne mange viktige vers og lærte til og med mange av dem utenat.

Det var da ting begynte å forandre seg for Rooma. Skriftstudiet styrket hans forhold til moren. Han begynte å se paralleller mellom det som står i Skriftene, og ting som skjer i verden i dag. Han ba om det han leste, og forsto at det var fra Gud.

Det hjalp ham dessuten å lede laget til seier i Kjenn Skriftene-mesterskapet.

I de velsignelsene Rooma har mottatt, ser han en lærdom han har fått gjennom sitt studium. «I Mosiah 2:24 sa kong Benjamin at når vi velger å gjøre det Herren ønsker, mottar vi umiddelbare velsignelser,» sier Rooma. En av de største velsignelsene han har fått, er at «etter å ha studert Skriftene i år, vet jeg at Mormons bok er sann».

Ikke fortell meg hva jeg skal gjøre

I begynnelsen av skoleåret var ikke Vaitiare Pito engang medlem av Kirken. Hvordan kunne et nytt medlem som aldri hadde deltatt i Seminar før, hjelpe laget sitt å vinne Kjenn Skriftene-mesterskapet i Faaa stav?

«Jeg var ikke bekymret for at jeg ikke hadde mye erfaring,» sier hun. «Jeg lærte mange av versene under misjonærleksjonene.»

Mesteparten av Vaitiares familie sluttet seg til Kirken etter at faren hennes døde uventet og menighetens misjonsleder tok med seg misjonærene til Vaitiares hjem. De snakket om samhold i familien og å være sammen for evig. «Dette gjorde virkelig noe med familien vår,» sier hun.

Men det forandret ikke nødvendigvis 17-åringens selvstendighet. «Etter at jeg ble døpt, sa alle at jeg burde gå på Seminar,» sier hun. «Jeg liker ikke å bli fortalt hva jeg skal gjøre, så det tok meg en stund før jeg gikk.»

Til slutt bestemte hun seg for å gå, og oppdaget at hun likte det. Hun kom på det samme Kjenn Skriftene-laget som Rooma.

Til å begynne med tok hun seg ikke bryet med å gjøre leseoppdragene. Men da hun bestemte seg for å gjøre det, oppdaget hun snart at hun mottok en rekke velsignelser.

«Skriftene har vært til stor hjelp,» sier hun. «Jeg har lært mye av Skriftene,» ikke minst hvor viktig bønn er og at min himmelske Fader besvarer mine bønner.

Hun oppdaget også at når hun bestemmer seg for å gjøre noe, som å gå på Seminar eller lese Skriftene, er det lettere å gjennomføre det enn om hun gjør det fordi hun må eller «burde» gjøre det.

Nå som skoleåret er over, er Vaitiare takknemlig for at hun valgte å gå på Seminar og studere Skriftene: «Jeg vet vi blir velsignet når vi leser Skriftene.»

Da Rooma Terooatea (nedenfor) og klassekameratene hans i Seminar reiste til nabobyen Moorea (t.v.) for å prøve sin kunnskap om Skriftene, spilte ikke resultatet noen rolle – Rooma var allerede en vinner.

Da Vaitiare Pito fra Tahiti bestemte seg for å studere Skriftene, begynte hun å se velsignelsene.