Jeg ønsket ikke å tjene
Neville Smeda, California, USA
Da jeg var 11, deltok jeg på en regionalkonferanse i Johannesburg i Syd-Afrika, og president Howard W. Hunter (1907–95) håndhilste på meg og sa: “Du kommer til å reise på misjon og bli en flott misjonær en dag.”
De fleste unge menn ville ha verdsatt disse ordene for evig. Ikke jeg. De neste 10 årene hadde jeg ikke det minste ønske om å reise på misjon. Jeg var mer opptatt av å lykkes i idrett og mitt sosiale liv. Jeg trodde jeg ville ødelegge alt dette ved å gi avkall på to år. Under intervjuer med mine grens- og stavspresidenter diktet jeg opp unnskyldninger for hvorfor jeg ikke ønsket å tjene.
Da jeg var 21, fremdeles uten noe ønske om reise på misjon, besøkte jeg min familie i Iowa. De hadde flyttet dit året før. Mens jeg var i Iowa, fikk jeg anledning til å dra til Winter Quarters Nebraska tempel sammen med den lokale grenen for enslige. Jeg hadde ikke mottatt min begavelse, så jeg tenkte jeg kunne utføre dåp for de døde.
Da vi kom til templet, fant jeg ut at ingen dåpssesjon var planlagt den ettermiddagen. Jeg tenkte: “Flott, hva skal jeg finne på de neste to og en halv timene?”
Jeg bestemte meg for å gå til Pionerrutens besøkssenter over gaten. Etter å ha sett en 15 minutter lang film om pionerene, ble jeg møtt av to søstermisjonærer som skulle gi meg en personlig omvisning. Etter å ha funnet ut litt om meg, spurte søster Cusick hvorfor jeg ikke hadde vært på misjon. Jeg kom med de vanlige unnskyldningene. Søster Cusick bar så vitnesbyrd for meg ikke bare om pionerene, men også om misjonærarbeid.
Etter omvisningen satt jeg i templets venterom og tenkte. Mine unnskyldninger for ikke å reise på misjon begynte å sløves. Ånden vitnet sterkt om at jeg skulle reise på misjon. I samme øyeblikk som jeg begynte å snakke med søstermisjonærene, hadde alt forandret seg inni meg. Ånden vitnet for meg om hva jeg måtte gjøre.
Mange måneder senere fant jeg ut at den milde, lave røsten hadde fortalt søster Cusick at jeg trengte min egen omvisning. Hun visste ikke hvorfor, men Herren hadde planer for meg.
Jeg virket i California Ventura misjon – verdens beste misjon – og utviklet noen fantastiske vennskap som jeg håper vil vare i all evighet. I 10 år hadde jeg ikke trodd på president Hunter, men han visste nøyaktig hva han snakket om.
Mitt liv forandret seg fullstendig, bare fordi en søstermisjonær fulgte Den hellige ånds tilskyndelser.