Alex’ gode eksempel
Alex Escobar har gjort evig utslag for sin familie ved å la sitt lys skinne.
For åtte år siden, da Alex Escobar var lærer i Det aronske prestedømme, bestemte han seg for å reise på heltidsmisjon. På den tiden kunne han aldri ha forestilt seg at hans far ville være hans biskop når han reiste på misjon.
Det skyldtes at faren til Alex ikke hadde vært i kirken på over ti år. Men Alex, som den gangen gikk alene i kirken, ga ham aldri opp – eller resten av familien for den saks skyld.
“Jeg har lært hvor viktig et eksempel kan være,” sier han.
Mine ledere kom for å lete etter meg
Hvordan holder en ung mann seg aktiv i Kirken uten støtte fra sin familie? Mario Sayas, som var biskop da Alex var en ung bærer av Det aronske prestedømme, mener det skyldtes Alex’ vitnesbyrd og hans engasjerte ledere i Unge menn. Alex er enig.
“Hvis jeg ikke dukket opp på søndag, kom mine ledere for å lete etter meg,” sier han. “Litt etter litt lærte jeg om evangeliet til jeg fikk et sterkt vitnesbyrd. En annen grunn til at jeg fortsatte å gå i kirken, var at jeg viste at Jesu Kristi evangelium er vår eneste mulighet til å bli lykkelige som familie for evig.”
Hvis han skulle nå dette målet, måtte han holde seg sterk selv om noen av hans venner i kirken i Córdoba i Argentina vaklet.
“Det finnes mange fristelser til å bryte Visdomsordet og kyskhetsloven,” sier Alex, som hentet styrke fra råd han fikk av biskop Sayas. “Han sa: ‘Den eneste måten å kvalifisere seg til en verdig hustru på, er ved selv å være verdig.’ Det har hjulpet meg mye.”
Alex fikk også styrket sitt vitnesbyrd på grunn av en drøm han hadde, hvor han ble kalt på heltidsmisjon. Han begynte å forberede seg, men ventet ikke til han ble 19 med å begynne å dele evangeliet med andre. Han begynte med sin egen familie.
“Alex ba alltid for og oppmuntret sin familie,” sier biskop Sayas. “Og han oppmuntret alltid sine eldre brødre til å komme til kirken. Innsatsen for å bringe familien hans tilbake, lyktes på grunn av Alex.”
“Det var jeg som var den staeste”
Når Alex’ far René tenker tilbake på de 13 årene han tilbragte utenfor Kirken, sørger han over alt han gikk glipp av.
“De årene var svært vanskelige,” sier han. “Noen ganger kunne jeg ikke la være å tenke på all tiden jeg mistet fordi jeg ikke nøt godt av det vidunderlige livet som evangeliet tilbyr.”
Familien Escobar hadde sluttet seg til Kirken i Córdoba da Alex var barn. De holdt seg aktive til de flyttet tilbake til sitt hjemland Bolivia kort tid etter at Alex ble døpt. I Bolivia glemte de “hva evangeliet betyr for oss” sier René.
Da de kom tilbake til Córdoba to år senere, gikk Alex’ mor Carmen noen ganger i kirken sammen med ekteparets fire barn. Men René, en ivrig fotballspiller, brukte søndagene til å sove av seg lørdagens kamper og tilhørende aktiviteter – aktiviteter som ofte innebar å bryte Visdomsordet.
“Det var jeg som var den staeste,” sier han. “Av og til trodde jeg at jeg var helt fortapt, noe vi tror når vi ikke lenger har Åndens veiledning.”
Det som til slutt ble vendepunktet for René, var da han innså at hans eksempel var til skade for barna. “Sønnene mine var som foreldreløse som gikk i kirken alene fordi faren deres ikke var aktiv,” forteller han.
“Jeg begynte å se nærmere på mitt liv og den virkning mitt eksempel hadde på mine barn,” sier René, som er takknemlig for at Jesu Kristi forsonings kraft gjorde det mulig for ham å omvende seg. “Det gikk opp for meg at jeg ikke levde opp til mitt ansvar som far. Alle disse tingene hjalp meg å huske Herren, gå ned på kne og be ham hjelpe meg å komme tilbake.”
Etter hvert som Renés trofasthet og vitnesbyrd vokste, fulgte en rekke kall. Mange år etter at han fornyet sitt engasjement for evangeliet, fikk han en fornemmelse av at Herren hadde forberedt ham til et viktig nytt kall.
“Resultatet er at min far er min biskop,” sier Alex.
Eksemplets viktighet
Mens Alex virket i Argentina Resistencia misjon, savnet alle ham, men de var takknemlige for at han delte sitt eksempel med andre. De er også takknemlige for at de ble beseglet i Buenos Aires Argentina tempel i 2009.
“Det var Alex som alltid arbeidet med oss og samarbeidet med andre medlemmer i menigheten på våre vegne,” sier Carmen. “De fortalte oss at han alltid ba om at hans foreldre måtte komme tilbake til kirken. Vi er takknemlige for at han ikke ga oss opp.”
Biskop Escobar er glad for at Alex var den første misjonæren han sendte ut på misjonsmarken etter at han ble kalt som biskop. “Det er spennende når en sønn reiser på misjon,” sier han. “Vi savnet alle Alex, men det var jeg som savnet ham aller mest. Det var han som støttet meg.”
Hvis siste-dagers-hellige er gode eksempler, sier Alex, vil andre til slutt legge merke til det. “Hvis vi er glade og fornøyde i Kirken, kommer andre til å ønske å få del i vår lykke. Hvis vi holder ut og går videre, kan mirakler skje.”
Foto: Michael R. Morris