2012
Besøkende lærerinner: Forstå den kraft som ligger i tjeneste
Mars 2012


Besøkende lærerinner

Forstå den kraft som ligger i tjeneste

Vår himmelske Fader ønsker at vi følger en høyere vei og viser vårt disippelskap ved at vi oppriktig bryr oss om hans barn.

Da Kristus var på jorden, hjalp han andre. Hvis vi ønsker å være hans disipler, må han være vårt eksempel. Han sa: “De gjerninger som dere har sett meg gjøre, de skal dere også gjøre” (3 Nephi 27:21). Det nye testamente er fullt av eksempler på Kristi tjenestegjerning. Han avslørte for kvinnen i Samaria at han var Messias. Han helbredet Peters svigermor. Han ga Jairus’ datter tilbake til sine foreldre, og Lasarus til sine sørgende søstre. Selv da han led på korset, uttrykte Frelseren “omtanke for sin mor, som da trolig var enke og trengte omsorg”.1 På korset ba han Johannes ta seg av sin mor.

Julie B. Beck, Hjelpeforeningens generalpresident, har sagt: “I Hjelpeforeningen [og ved besøkende lærerinners virksomhet] er vi Kristi disipler i praksis. Vi lærer det han vil at vi skal lære, vi gjør det han vil at vi skal gjøre, og vi blir det han vil at vi skal bli.”2

Forstå den kraft som ligger i tjeneste

Å tjene og hjelpe andre har alltid stått sentralt i Hjelpeforeningen. “I årenes løp har Hjelpeforenings-søstre og -ledere lært ett trinn om gangen og forbedret sin evne til å våke over andre,” sa søster Beck. “Til tider har søstre fokusert mer på å utføre sine besøk, holde sine leksjoner og legge igjen lapper når de har vært innom sine søstres hjem. Denne praksis har hjulpet søstrene å lære mønstre for omsorg. Akkurat som folket på Mose tid konsentrerte seg om å holde lange lister med regler, har søstrene i Hjelpeforeningen til tider pålagt seg selv mange skrevne og uskrevne regler i sitt ønske om å forstå hvordan de kunne styrke hverandre.

Med så stort behov for hjelp og redning blant søstrene og deres familier i dag, trenger vår himmelske Fader at vi følger en høyere vei og viser vårt disippelskap ved at vi oppriktig bryr oss om hans barn. Med dette viktige formål i tankene skulle ledere nå be om rapporter om søstrenes og deres familiers åndelige og timelige velbefinnende og om tjeneste som er utført. Besøkende lærerinner har nå ansvar for å bli ‘godt kjent med og glad i hver enkelt søster, [hjelpe] henne å styrke sin tro, og [yte] tjeneste’.”3

Vår Hjelpeforenings-historie, Døtre i mitt rike, og Håndbok 2: Kirkens administrasjon lærer oss hvordan vi kan følge en høyere vei og vise vårt disippelskap:

  • Be daglig for dem du er besøkende lærerinne for, og deres familier.

  • Søk inspirasjon for å bli oppmerksom på dine søstres behov.

  • Besøk dine søstre regelsmessig for å trøste og styrke dem.

  • Kontakt søstrene ofte ved besøk, telefonsamtaler, brev, e-post, tekstmeldinger og enkle velgjerninger.

  • Hils på søstrene i kirken.

  • Hjelp søstrene når de er syke eller har et annet presserende behov.

  • Undervis søstrene i evangeliet fra Skriftene og besøkende lærerinners budskap.

  • Inspirer søstrene ved å være et godt eksempel.

  • Rapporter om dine søstres åndelige og timelige velbefinnende til en leder i Hjelpeforeningen.4

Fokuser på tjenestegjerning

Vi er Herrens hender. Han er avhengig av oss alle. Jo mer vi ser på vårt oppdrag som besøkende lærerinner som en av våre viktigste ansvarsoppgaver, jo mer vil vi hjelpe dem vi besøker.

  1. Vi vil sørge for opplevelser som innbyr Ånden og hjelper våre søstre å vokse i tro og personlig rettskaffenhet.

  2. Vi vil virkelig bry oss om dem vi besøker, og hjelpe dem å styrke sitt hjem og sin familie.

  3. Vi vil trå til når våre søstre trenger hjelp.

Her får vi høre om Maria og Gretchen – besøkende lærerinner som forstår den kraft som ligger i tjeneste. Her kan vi se at besøkende lærerinner nå har anledning til å besøke hver for seg eller sammen. De kan rapportere sin “omsorg” enten de går sammen og besøker eller hver for seg, og om de holder budskapet eller ikke. De kan treffe passende tiltak uten å bli spurt om det. De kan aktivt søke, motta og handle i samsvar med personlig åpenbaring for å kunne vite hvordan de skal håndtere de åndelige og timelige behovene til hver enkelt søster de besøker.

Rachel ventet sitt første barn og måtte holde sengen det meste av svangerskapet. Hennes besøkende lærerinner ba om inspirasjon så de kunne vite hvordan de best kunne hjelpe henne. Maria, som bodde i nærheten, kunne stort sett hjelpe til hjemme hos Rachel hver dag før jobben. Én dag vasket hun en del av badet, og neste dag vasket hun resten. En annen dag støvsugde hun i stuen, og neste dag laget hun lunsj til Rachel. Slik fortsatte hun å tjene ved å vaske tøy, tørke støv eller hva Rachel enn trengte.

Gretchen ringte Rachel ofte for å oppmuntre henne. Noen ganger snakket og lo de sammen. Andre ganger satt Gretchen og Maria ved Rachels seng og bar sine vitnesbyrd, leste Skriftene eller presenterte besøkende lærerinners budskap. Etter at Rachel hadde født, fortsatte de å hjelpe henne.

Hele denne tiden samarbeidet også Maria og Gretchen med Hjelpeforeningens presidentskap for å samordne annen hjelp som Rachel og hennes familie trengte. Hjelpeforeningens presidentskap rådførte seg med biskopen og menighetsrådet slik at hjemmelærere og andre kunne gi ytterligere hjelp.

Deres tjeneste føltes stadig bedre etter hvert som disse søstrene ble mer glad i hverandre og delte åndelige opplevelser. Som besøkende lærerinner kan vi følge de samme mønstrene og prinsippene for tjeneste og motta de samme velsignelsene.

Hjelp slik Kristus gjorde

“Som Frelserens trofaste disipler, utvikler vi vår evne til å gjøre det han ville gjort om han var her,” sa søster Beck. “Vi vet at for ham er det vår omsorg som teller, og derfor prøver vi å konsentrere oss om å bry oss om våre søstre istedenfor å fylle ut lister over ting som skal gjøres. Sann tjenestegjerning måles mer ved dybden av vår kjærlighet enn ved hvor gode våre statistikker er.”5

Som besøkende lærerinner vil vi vite at vi lykkes i vår tjenestegjerning når våre søstre kan si: “Mine besøkende lærerinner hjelper meg å vokse åndelig. Jeg vet at mine besøkende lærerinner virkelig bryr seg om meg og mine familie, og hvis jeg har problemer, vet jeg at de vil hjelpe meg.” Ved å følge en høyere vei som besøkende lærerinner, deltar vi i Herrens mirakuløse verk og oppfyller Hjelpeforeningens formål som er å styrke tro og personlig rettskaffenhet, styrke familier og hjem og oppsøke og hjelpe de trengende.

Noter

  1. Døtre i mitt rike: Hjelpeforeningens historie og arbeid (2011), 3.

  2. Døtre i mitt rike, 7.

  3. Julie B. Beck, “Hva jeg håper mine barnebarn vil forstå angående Hjelpeforeningen”, Liahona, nov. 2011, 112.

  4. Se Døtre i mitt rike, 123.

  5. Liahona, nov. 2011, 112–13.

Fotoillustrasjoner: Jerry Garns