Carole M. Stephens

Førsterådgiver i Hjelpeforeningens generalpresidentskap

Carole Manzel Stephens har alltid hatt respekt for hellige ting. Denne ærbødigheten begynte da hun var en ung jente, da hennes familie ble beseglet i templet etter at moren hadde omvendt seg til evangeliet.

“Jeg skjønte ikke alt som skjedde,” sier den nye førsterådgiveren i Hjelpeforeningens generalpresidentskap. “Men jeg visste det var noe spesielt. Jeg var gammel nok til å huske at templet var et hellig sted.”

Søster Stephens ble født i mars 1957, datter av Carl L. og Forest Manzel, som det tredje av ni barn, og vokste opp i Ogden, Utah. Hun husker godt de eksemplene hennes foreldre viste på tjeneste, offer og hva det vil si å gjøre familien og Kirken til sine høyeste prioriteringer.

“Evangeliet var alt for dem, og de viste oss ved eksempel hva Kristus-lignende tjeneste er,” sier hun. “De lærte oss hva tjeneste betyr – hvordan man virkelig tjener.”

Når hennes foreldre utførte tjeneste i forskjellige egenskaper, inkluderte de sine barn. Det var på den tiden at de utviklet vennskap med hverandre – noe som hun og hennes mann, Martin “Marty” Stephens, har prøvd å få til med sine egne seks barn.

Hun og Marty møttes mens han studerte ved Weber State University i Ogden, Utah, hvor hun tok førskolelærerutdanning. De giftet seg i Logan Utah tempel i april 1976. Søster Stephens sier at hun og mannen har spilt på lag i alle år, og har støttet hverandre i forskjellige oppgaver, deriblant hennes kall som president, rådgiver og lærer i Hjelpeforeningen på stavs- og menighetsplan, Unge kvinners president i menigheten, rådgiver, lærer og speiderleder i Primær på menighetsplan, Seminar-lærer og tjenestemisjonær.

“I all travelheten har vi funnet mye glede og lykke,” sier hun. “Vi inkluderer våre barn og barnebarn i vår tjeneste. På grunn av dette har vi utviklet sterke familierelasjoner idet vi står sammen i vår tjeneste.”