Makt til befrielse
Vi kan bli befridd fra ondskap og ugudelighet ved å vende oss til læren i de hellige skrifter.
Jeg har en veldig god venn som sender meg et nytt slips til bruk under møtet hvor jeg taler på hver generalkonferanse. Han har utmerket smak, ikke sant?
Min unge venn har noen vanskelige utfordringer. De begrenser ham på noen måter, men på andre måter er han helt enestående. For eksempel er hans frimodighet som misjonær på linje med Mosiahs sønner. Hans enkle tro gjør hans overbevisning ufattelig fast og urokkelig. Jeg tror at i Scotts sinn er det utenkelig at ikke alle er medlem av Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Hellige, og at ikke alle har lest Mormons bok og har et vitnesbyrd om dens sannhet.
La meg fortelle dere om en hendelse i Scotts liv da han var på sin første flytur alene for å besøke sin bror. En nabo som satt i nærheten, overhørte Scotts samtale med sidemannen:
“Hei, jeg heter Scott. Hva heter du?”
Medpassasjeren sa hva han het.
“Hva gjør du?”
“Jeg er ingeniør.”
“Så flott. Hvor bor du?”
“I Las Vegas.”
“Vi har et tempel der. Vet du hvor mormontemplet er?”
“Ja. Det er en vakker bygning.”
“Er du mormon?”
“Nei.”
“Det burde du være. Det er en flott religion. Har du lest Mormons bok?”
“Nei.”
“Det burde du gjøre. Det er en veldig god bok.”
Jeg er så hjertens enig med Scott – Mormons bok er en veldig god bok. Profeten Joseph Smiths ord som er sitert i innledningen til Mormons bok, har alltid gjort inntrykk på meg: “Jeg fortalte brødrene at Mormons bok var den mest korrekte av alle jordens bøker, sluttstenen i vår religion, og at et menneske ville komme nærmere Gud ved å følge dens forskrifter enn ved å følge noen annen bok.”
I år studerer vi Mormons bok i våre Søndagsskole-klasser. Når vi forbereder oss og deltar, kan vi bli motivert til å følge Scotts tapre eksempel og fortelle andre som ikke tilhører vår tro, om vår kjærlighet til denne spesielle boken med hellig skrift.
Et dominerende tema i Mormons bok er uttrykt i siste vers av det første kapittel i 1 Nephi. Nephi skriver: “Men se, jeg, Nephi, vil vise dere at Herrens milde barmhjertighet er over alle dem som han har utvalgt på grunn av deres tro, for å gjøre dem så mektige at de har makt til befrielse” (1 Nephi 1:20).
Jeg vil si noe om hvordan Mormons bok, som er et tegn på Herrens milde barmhjertighet, bevart for disse siste dager, befrir oss ved å undervise oss på den reneste og “mest korrekte” måte i Kristi lære.
Mange av historiene i Mormons bok er historier om befrielse. Lehis reise ut i villmarken sammen med sin familie dreide seg om befrielse fra Jerusalems ødeleggelse. Historien om jaredittene er en historie om befrielse, og det samme er historien om mulekittene. Alma den yngre ble befridd fra synd. Helamans unge krigere ble befridd i strid. Nephi og Lehi ble befridd fra fengsel. Temaet befrielse er tydelig gjennom hele Mormons bok.
Det er to historier i Mormons bok som er svært like og gir oss en viktig lærdom. Den første er fra Mosiahs bok, og begynner i kapittel 19. Her leser vi om kong Limhi som bor i Nephis land. Lamanittene hadde ført krig mot Limhis folk. Resultatet av krigen var at lamanittene lot kong Limhi herske over sitt eget folk, men de ville være i trelldom under dem. Det var en svært usikker fred. (Se Mosiah 19–20.)
Da Limhis folk hadde fått nok av lamanittenes overgrep, overtalte de kongen til å gå mot lamanittene i kamp. Tre ganger led Limhis folk nederlag. Tunge byrder ble lagt på dem. Til slutt ydmyket de seg og ropte inntrengende til Herren om han ville befri dem. (Se Mosiah 21:1–14.) Vers 15 i kapittel 21 gir oss Herrens svar: “Og nå var Herren sen til å høre deres rop på grunn av deres synder. Likevel hørte Herren deres rop og begynte å bløtgjøre lamanittenes hjerter, så de begynte å lette deres byrder. Likevel fant ikke Herren det passende å fri dem ut av trelldom.”
Like etter kom Ammon og en liten gruppe menn fra Zarahemla, og sammen med Gideon – en av lederne for Limhis folk – la de en plan som lyktes, og de rømte fra lamanittenes overgrep. Herren var sen til å høre deres rop. Hvorfor? På grunn av deres misgjerninger.
Den andre historien er lik på mange måter, men også forskjellig. Beretningen finnes i Mosiah 24.
Alma og hans folk hadde slått seg ned i Helams land, da en hær av lamanitter kom til landets grense. De møttes og kom frem til en fredelig løsning. (Se Mosiah 23:25–29.) Snart begynte lamanittenes ledere å påtvinge Almas folk sin vilje og legge tunge byrder på dem (se Mosiah 24:8). I vers 13 leser vi: “Og det skjedde at Herrens røst kom til dem i deres lidelser og sa: Løft deres hoder og vær ved godt mot, for jeg kjenner til pakten som dere har inngått med meg, og jeg vil slutte en pakt med mitt folk og fri dem ut av trelldom.”
Almas folk ble befridd fra lamanittenes hender og fant trygt veien tilbake for å bli forenet med Zarahemlas folk.
Hva var forskjellen mellom Almas folk og kong Limhis folk? Det var åpenbart flere forskjeller: Almas folk var fredelig og mer rettferdig, de hadde allerede blitt døpt og inngått en pakt med Herren, og de ydmyket seg for Herren også før deres prøvelser begynte. Alle disse forskjellene gjorde det riktig og rettferdig at Herren befridde dem raskt og på mirakuløst vis fra den hånd som holdt dem i trelldom. Disse skriftstedene lærer oss om Herrens makt til befrielse.
Profetier som forutsier Jesu Kristi liv og misjon, lover oss den befrielse som han vil gi. Hans forsoning og oppstandelse redder oss alle fra fysisk død, og hvis vi omvender oss, også fra åndelig død, noe som medfører det evige livs velsignelser. Løftene om forsoningen og oppstandelsen, løftene om befrielse fra fysisk og åndelig død, ble erklært av Gud til Moses da han sa: “For se, dette er min gjerning og min herlighet – å tilveiebringe mennesket udødelighet og evig liv” (Moses 1:39).
I motsetning til de vakre trossetninger som er gitt oss i de hellige Skrifter, finner vi sekularismens motstridende krefter i sving for å utfordre de gamle trossetningene i de hellige skrifter – skrifter som har gitt oss veiledning gjennom disse mange århundrer, ved å definere de evige verdier og normer for vår adferd gjennom livet. De erklærer at læresetningene i Bibelen er falske og at Mesterens læresetninger er utdaterte. De roper at hvert menneske må ha frihet til å sette sine egne normer. De forsøker å endre rettighetene til de troende, i strid med det som fremsettes i Skriftene og i profetenes ord.
For en velsignelse det er at beretningen om vår Herre og Frelsers misjon er erklært i Mormons bok for å legge til et annet vitne om Bibelens læresetninger. Hvorfor er det viktig for verden å ha både Bibelen og Mormons bok? Jeg tror svaret finnes i det 13. kapittel i 1 Nephi. Nephi skriver: “Og engelen talte til meg og sa: Disse siste opptegnelser som du har sett blant hedningefolkene [Mormons bok], skal stadfeste sannheten av de første [Bibelen] som er fra Lammets tolv apostler, og skal gjøre kjent de klare og verdifulle ting som er blitt tatt ut av dem, og skal gjøre kjent for alle slekter, tungemål og folk at Guds Lam er sønn av den evige Fader og er verdens Frelser, og at alle mennesker må komme til ham, ellers kan de ikke bli frelst” (vers 40).
Hverken Bibelen eller Mormons bok er tilstrekkelige på egen hånd. Begge er nødvendige for å undervise og lære om Kristi hele og fulle lære. Behovet for den andre forringer ikke noen av dem. Både Bibelen og Mormons bok er nødvendige for vår frelse og opphøyelse. President Ezra Taft Benson sa så godt: “Når de brukes sammen, gjendriver Bibelen og Mormons bok falske læresetninger” (“A New Witness for Christ”, Ensign, nov. 1984, 8).
Jeg vil avslutte med å nevne to historier – en fra Det gamle testamente og den andre fra Mormons bok – for å vise hvordan bøkene fungerer harmonisk sammen.
Historien om Abraham begynner med hans befrielse fra de avgudsdyrkende kaldeerne (se 1 Mosebok 11:27–31; Abraham 2:1–4). Han og hans hustru Sara ble senere befridd fra sin sorg og lovet at gjennom deres etterkommere skulle alle jordens nasjoner bli velsignet (se 1 Mosebok 18:18).
Det gamle testamente inneholder beretningen om da Abraham tok Lot, sin nevø, med seg ut av Egypt. Gitt førstevalg av land, valgte Lot Jordan-sletten, og han slo opp sitt telt vendt mot Sodoma, en by med stor ugudelighet. (Se 1. Mosebok 13:1–12.) De fleste av problemene som Lot senere møtte i livet, og det var flere, kan spores tilbake til hans tidlige beslutning om å vende teltdøren slik at han kunne se på Sodoma.
Abraham, de trofastes far, opplevde livet annerledes. Riktignok var det mange utfordringer, men det skulle bli et velsignet liv. Vi vet ikke hvilken vei Abrahams teltdør vendte, men det finnes en sterk antydning i det siste verset av det 13. kapittel i 1 Mosebok. Der leser vi: “Og Abram [eller Abraham] flyttet sine telt. Han kom til Mamres terebintelund i Hebron, og der bosatte han seg. Der bygde han et alter for Herren” (1 Mosebok 13:18).
Selv om jeg ikke vet det, tror jeg personlig at døren til Abrahams telt var vendt mot alteret han bygde for Herren. Hvordan trekker jeg denne konklusjonen? Det er fordi jeg kjenner historien i Mormons bok om kong Benjamins instruksjoner til sitt folk da de samlet seg for å høre hans siste tale. Kong Benjamin instruerte dem om å plassere sine teltdører vendt mot templet (se Mosiah 2:1–6).
Vi kan bli befridd fra ondskap og ugudelighet ved å vende oss til læren i de hellige skrifter. Frelseren er den store redningsmann, for han befrir oss fra død og fra synd (se Romerne 11:26; 2 Nephi 9:12).
Jeg erklærer at Jesus er Kristus, og at vi kan nærme oss ham ved å lese Mormons bok. Mormons bok er et annet testamente om Jesus Kristus. De første testamenter om vår Frelser er Det gamle og Det nye testamente – eller Bibelen.
La oss igjen huske min venn Scotts beskrivelse av Mormons bok: “Det er en veldig god bok.” Jeg vitner for dere at mye av Mormons boks godhet stammer fra dens harmoni med Bibelen. I Jesu Kristi navn. Amen.