Perspektiv til å handle
Hvis vi skal blomstre istedenfor å omkomme, trenger vi å se oss selv i samme perspektiv som Frelseren ser oss.
Som alle gode foreldre, ønsket mine egne foreldre en lys fremtid for sine barn. Min far var ikke medlem, og på grunn av uvanlige forhold som rådet på den tiden, besluttet mine foreldre at mine brødre og søstre og jeg skulle forlate vårt hjem på øya Amerikansk Samoa i det sydlige Stillehavet, og reise til USA for å gå på skole.
Beslutningen om å være adskilt fra oss var vanskelig for mine foreldre, spesielt min mor. De visste at det ville være ukjente utfordringer når vi ble satt i nye omgivelser. Men med tro og besluttsomhet gikk de videre med sin plan.
På grunn av sin siste-dagers-hellige oppdragelse var min mor kjent med prinsippene faste og bønn, og begge mine foreldre følte at de trengte himmelens velsignelser for å hjelpe sine barn. I denne ånd begynte de å sette av en dag hver uke til å faste og be for oss. Deres ønske var å forberede sine barn på en lys fremtid. De handlet ifølge dette ønsket, og de utøvde sin tro ved å søke Herrens velsignelser. Gjennom faste og bønn fikk de forsikring, trøst og fred om at alt ville gå bra.
Hvordan får vi, blant utfordringene i vårt liv, det perspektiv vi trenger for å gjøre de tingene som vil bringe oss nærmere Frelseren? Når det gjelder perspektiv, lærer Ordspråkene oss denne sannheten: “Uten åpenbaring blir folket tøylesløst” (Ordspråkene 29:18). Hvis vi skal blomstre istedenfor å omkomme, trenger vi å se oss selv i samme perspektiv som Frelseren ser oss.
Frelseren så mer i de enkle fiskerne som han kalte til å følge seg, enn de i utgangspunktet så i seg selv. Han så hvem de kunne bli. Han så deres godhet og potensial, og han handlet ved å kalle dem. De var ikke erfarne i begynnelsen, men siden de fulgte ham, så de hans eksempel, følte hans læresetninger og ble hans disipler. Det var en tid da noen av disiplene forlot ham fordi det de hørte, var vanskelig for dem. Klar over at andre kanskje også ville forlate ham, spurte Jesus de tolv: “Vil også dere gå bort?” (Johannes 6:67). Peters svar gjenspeiler hvordan han hadde endret seg og hadde fått et klarere perspektiv på hvem Frelseren var. “Hvem skal vi gå til? Du har det evige livs ord” (Johannes 6:68), svarte han.
Med dette perspektivet var disse trofaste og hengivne disiplene i stand til å gjøre vanskelige ting når de reiste for å forkynne evangeliet og opprette Kirken etter at Frelseren hadde forlatt dem. Til slutt gjorde noen av dem det største offer for sitt vitnesbyrd.
Det finnes andre eksempler i Skriftene på dem som fikk evangeliets perspektiv og deretter gikk ut for å handle ifølge dette perspektivet. Profeten Alma fikk sitt klare perspektiv da han hørte Abinadi frimodig undervise og vitne for kong Noah. Alma handlet ifølge Abinadis læresetninger og gikk omkring og forkynte det han hadde lært, og døpte mange som trodde på hans ord (se Mosiah 17:1–4; 18:1–16). Mens han forfulgte de tidlige hellige, ble apostelen Paulus omvendt på veien til Damaskus, og deretter handlet han ved å undervise og vitne om Kristus (se Apostlenes gjerninger 9:1–6, 20–22, 29).
I vår egen tid har mange unge menn, kvinner og eldre ektepar tatt imot kallet fra en Guds profet og reist på misjon. Med tro og mot forlater de sine hjem og alt som er kjent for dem, på grunn av sin tro på alt det gode de kan utrette som misjonærer. Når de handler ifølge sin tro og yter tjeneste, er de til velsignelse for mange, og samtidig forandrer de sitt eget liv. På forrige generalkonferanse takket president Thomas S. Monson oss for den tjeneste vi gir hverandre, og minnet oss om vårt ansvar for å være Guds hender for å velsigne hans barn her på jorden (se “Til vi ses igjen”, Liahona, nov. 2011, 108). Oppfyllelsen av denne befalingen har vært hjertevarmende, for Kirkens medlemmer har handlet i henhold til hans perspektiv.
Før Frelseren fór opp til himmelen, skjønte han at vi ville trenge hjelp, så han sa: “Jeg skal ikke etterlate dere farløse” (Johannes 14:18). Han lærte sine disipler: “Talsmannen, Den Hellige Ånd, som Faderen skal sende i mitt navn, han skal lære dere alle ting, og minne dere om alt det som jeg har sagt dere” (Johannes 14:26). Dette er den samme Hellige Ånd som kan styrke og motivere oss til å gjøre de tingene som Frelseren og profeter og apostler i vår tid lærer oss.
Når vi omsetter våre lederes undervisning i handling, får vi en dypere forståelse av vår Frelsers mål for oss. Gjennom hele denne konferansen har vi fått inspirert veiledning fra profeter og apostler. Studer deres læresetninger og grunn på dem i deres hjerte mens dere søker Den hellige ånds hjelp til å se disse læresetningene i rett perspektiv i deres liv. Med dette perspektivet skulle dere utøve deres tro ved å handle i henhold til deres råd.
Gransk og studer Skriftene i den hensikt å motta ytterligere lys og kunnskap om deres budskap til dere. Grunn på dem i deres hjerte og la dem inspirere dere. Handle så i samsvar med deres inspirasjon.
Som vi lærte som familie, handler vi når vi faster og ber. Alma omtalte faste og bønn som en måte å motta visshet på da han sa: “Jeg har fastet og bedt i mange dager så jeg kunne vite disse ting selv” (Alma 5:46). Vi lærer også hvordan vi skal takle utfordringene i vårt liv gjennom faste og bønn.
Vi opplever vanskelige ting i vårt liv som noen ganger kan forringe vårt perspektiv og vår tro til å gjøre de tingene vi skulle. Vi får det så travelt at vi ofte føler oss overveldet og ute av stand til å gjøre noe mer. Selv om vi alle er forskjellige, vil jeg ydmykt hevde at vi må rette vårt fokus på Frelseren og hans læresetninger. Hva var det han så i Peter, Jakob og Johannes og de andre apostlene som fikk ham til å handle for å invitere dem til å følge seg? I likhet med hans perspektiv på dem, kan Frelseren klart se hvem vi kan bli. Det vil kreve tilsvarende tro og mot, som de første apostlene hadde, å rette vårt fokus mot det som betyr aller mest for å oppnå varig lykke og stor glede.
Når vi studerer vår Frelsers liv og hans læresetninger, ser vi ham blant mennesker, mens han underviser, ber, løfter og helbreder. Når vi etterligner ham og gjør de tingene vi ser ham gjøre, begynner vi å se hvem vi kan bli. Dere vil bli velsignet med innsikt ved Den hellige ånds hjelp til å gjøre mer godt. Forandringer vil begynne å komme, og dere vil få en annen rekkefølge i livet som vil velsigne dere og deres familie. Under sitt virke blant nephittene spurte Frelseren: “Hva slags menn burde dere være?” Han svarte: “Likesom jeg er” (3 Nephi 27:27). Vi trenger hans hjelp til å bli som ham, og han har vist oss veien: “Be, og dere skal få, bank på, og det skal lukkes opp for dere. For den som ber, han får, og den som banker på, for ham skal det lukkes opp” (3 Nephi 27:29).
Jeg vet at når vi ser oss selv slik Frelseren ser oss, og når vi handler ut fra dette perspektivet, vil vårt liv bli velsignet på uventede måter. På grunn av mine foreldres perspektiv, ble jeg ikke bare velsignet med utdannelse, men jeg ble satt i omstendigheter hvor jeg fant og tok imot evangeliet. Ikke minst lærte jeg betydningen av gode og trofaste foreldre. Kort sagt ble mitt liv forandret for alltid.
Akkurat som deres perspektiv fikk mine foreldre til å faste og be for sine barns velferd, og de første apostlenes perspektiv fikk dem til å følge Frelseren, kan det samme perspektiv inspirere og hjelpe oss til å handle. Brødre og søstre, vi er et folk med en historie preget av perspektiv, tro og mot til å handle. Se på hvor vi har kommet og de velsignelser vi har fått! Tro at Han kan velsigne dere med perspektiv i livet og mot til å handle.
Jeg bærer mitt vitnesbyrd om Frelseren og hans ønske om at vi skal vende tilbake til ham. For å gjøre det, må vi ha tro til å handle – til å følge ham og bli som ham. Gjennom ulike perioder i vårt liv rekker han ut sin hånd og inviterer oss:
“Ta mitt åk på dere og lær av meg, for jeg er saktmodig og ydmyk av hjertet. Så skal dere finne hvile for deres sjeler.
For mitt åk er gagnlig, og min byrde er lett” (Matteus 11:29–30).
Akkurat som Frelseren så stort potensial i sine tidlige disipler, ser han også det samme i oss. La oss se oss selv slik Frelseren ser oss. Jeg ber om at vi må ha dette perspektivet med tro og mot til å handle, i Jesu Kristi navn. Amen.