I harmoni med troens musikk
Gud elsker alle sine barn. Han ønsker at de alle skal vende tilbake til ham. Han ønsker at alle skal være i harmoni med troens hellige musikk.
Når Kirkens generalautoriteter møter medlemmer over hele verden, ser vi selv at siste-dagers-hellige er en kraft til det gode. Vi berømmer dere for alt dere gjør for å velsigne alle mennesker.
De av oss med samfunnskontakt-oppdrag, er høyst oppmerksomme på at mange opinionsledere og journalister i USA og rundt om i verden har trappet opp sin offentlige diskusjon om Kirken og dens medlemmer. En unik sammenløpning av faktorer har hevet Kirkens profil betydelig.1
Mange som skriver om Kirken, har gjort et oppriktig forsøk på å forstå våre medlemmer og vår lære. De har vært dannede og har prøvd å være objektive, og det er vi takknemlige for.
Vi er også klar over at mange ikke er på bølgelengde med hellige ting. I en tale til romersk-katolske ledere ved Det pavelige universitet Gregoriana i desember i fjor bemerket sjefsrabbi Lord Sacks fra England, hvor sekulære enkelte deler av verden har blitt. Han uttalte at en av årsakene er “en aggressiv vitenskapelig ateisme som er tonedøv for troens musikk”.2
Det store innledende syn i Mormons bok er Lehis profetiske drøm om livets tre.3 Dette synet beskriver tydelig de utfordringer for tro som finnes i vår tid, og det store skillet mellom de som elsker, tilber og føler ansvar overfor Gud, og de som ikke gjør det. Lehi forklarer noe av den adferd som ødelegger troen. Noen er stolte, forfengelige og tåpelige. De er bare interessert i verdens såkalte visdom.4 Andre har en viss interesse for Gud, men har gått seg vill i den verdslige tåke av mørke og synd.5 Noen har smakt av Guds kjærlighet og hans ord, men føler seg skamfulle på grunn av dem som gjør narr av dem, og faller fra på “forbudte stier”.6
Endelig finnes det dem som er i harmoni med troens musikk. Dere vet hvem dere er. Dere elsker Herren og hans evangelium og forsøker kontinuerlig å etterleve og dele hans budskap, spesielt med deres familier.7 Dere er i harmoni med Åndens tilskyndelser, har våknet for kraften i Guds ord, har religionsutøvelse i deres hjem og prøver flittig å leve Kristus-lignende liv som hans disipler.
Vi vet hvor travelt dere har det. Uten lønnede yrkesprester ligger ansvaret for Kirkens administrasjon på dere hengivne medlemmer. Vi vet at det er vanlig for medlemmer av biskopsråd og stavspresidentskaper og mange andre å yte lange timer med hengiven tjeneste. Presidentskaper for hjelpeorganisasjoner og quorumer er eksemplariske i sitt uselviske offer. Denne tjeneste og dette offer strekker seg gjennom hele medlemsmassen, til dem som fører Kirkens opptegnelser, trofaste hjemmelærere og besøkende lærerinner og dem som underviser i klasser. Vi er også takknemlige for dem som tappert tjener som speiderledere og barnestueledere. Dere har alle vår kjærlighet og takknemlighet for det dere gjør og den dere er!
Vi vet at det finnes medlemmer som er mindre interesserte i og mindre trofaste mot noen av Frelserens læresetninger. Vårt ønske er at disse medlemmene må våkne fullt og helt til troen og øke sin aktivitet og sitt engasjement. Gud elsker alle sine barn. Han ønsker at de alle skal vende tilbake til ham. Han ønsker at alle skal være i harmoni med troens hellige musikk. Frelserens forsoning er en gave til alle.
Det må læres og forstås at vi elsker og respekterer alle de mennesker som Lehi beskrev.8 Husk, det er ikke opp til oss å dømme. Dommen er Herrens.9 President Thomas S. Monson har konkret bedt oss om å ha “mot til å avstå fra å dømme andre”.10 Han har også bedt ethvert trofast medlem om å redde dem som har smakt av evangeliets frukt og deretter falt fra, så vel som dem som ennå ikke har funnet den rette og smale sti. Vi ber om at de vil holde fast i jernstangen og ta del i Guds kjærlighet, som vil fylle deres “sjel med overmåte stor glede”.11
Selv om Lehis syn omfatter alle mennesker, er det kulminerende doktrinære konsept familiens evige betydning. “Familien er forordnet av Gud. Det er den viktigste enhet i tid og i evighet.”12 Da Lehi spiste av frukten på livets tre (Guds kjærlighet), ønsket han at hans “familie også skulle spise av den”.13
Vårt store ønske er å oppdra våre barn i sannhet og rettferdighet. Ett prinsipp som vil hjelpe oss å oppnå dette, er å unngå å være altfor dømmende angående adferd som er tåpelig eller uklok, men ikke syndig. For mange år siden, da min hustru og jeg hadde barn hjemme, forklarte eldste Dallin H. Oaks at det var viktig å skille mellom ungdommelige feil som bør korrigeres, og synder som krever tukt og omvendelse.14 Der hvor det er mangel på visdom, trenger våre barn undervisning. Der det er synd, er omvendelse viktig.15 Vi opplevde at dette var nyttig i vår egen familie.
Religionsutøvelse i hjemmet velsigner våre familier. Eksempel er spesielt viktig. Det vi er, snakker så høyt at våre barn kanskje ikke hører det vi sier. Da jeg var nesten fem år gammel, fikk min mor høre at hennes yngre bror var blitt drept da slagskipet han tjenestegjorde på, ble bombet utenfor kysten av Japan på slutten av andre verdenskrig.16 Denne nyheten var overveldende for henne. Hun ble svært følelsesladet og gikk inn på soverommet. Etter en stund kikket jeg inn i rommet for å se om det gikk bra med henne. Hun lå på kne ved sengen i bønn. En storartet fred kom over meg fordi hun hadde lært meg å be og elske Frelseren. Dette var typisk for det eksempel hun alltid var for meg. Mødre og fedre som ber sammen med barna, kan være viktigere enn noe annet eksempel.
Jesu Kristi, vår Frelsers budskap, tjenestegjerning og forsoning er familiens viktigste læreplan. Intet skriftsted beskriver vår tro bedre enn 2 Nephi 25:26: “Vi taler om Kristus, vi gleder oss i Kristus, vi forkynner om Kristus, vi profeterer om Kristus, og vi skriver i overensstemmelse med våre profetier så våre barn kan vite hvilken kilde de kan se hen til for å få forlatelse for sine synder.”
En av de underliggende forutsetningene i Lehis syn er at trofaste medlemmer må holde fast i jernstangen hvis de vil holde seg på den snevre og smale sti som fører til livets tre. Det er viktig for medlemmene å lese, grunne på og studere Skriftene.17
Mormons bok er av største betydning.18 Det vil selvfølgelig alltid finnes dem som undervurderer betydningen av eller ringeakter denne hellige boken. Noen har brukt humor. Før jeg reiste på misjon, siterte en universitetsprofessor Mark Twains utsagn om at hvis man fjernet “Og det skjedde” fra Mormons bok, “ville det bare ha vært bare en brosjyre”.19
Noen måneder senere, mens jeg var på misjon i London, England, leste en fornem Oxford-utdannet lærer ved London University, en egyptisk ekspert på semittiske språk, Mormons bok. Han korresponderte med president David O. McKay og møtte misjonærer. Han informerte dem om at han var overbevist om at Mormons bok virkelig var en oversettelse av “jødenes lærdom og egypternes språk” for de perioder som er beskrevet i Mormons bok.20 Ett eksempel blant mange han brukte, var konjunktivfrasen “Og det skjedde”, som han sa gjenspeilte hvordan han ville oversette fraseologi brukt i gamle semittiske skrifter.21 Professoren ble informert om at selv om hans intellektuelle tilnærming basert på hans yrke hadde hjulpet ham, var det fortsatt viktig å ha et åndelig vitnesbyrd. Gjennom studium og bønn fikk han et åndelig vitnesbyrd og ble døpt. Så det én berømt humorist så som et objekt for latterliggjøring, anerkjente en forsker som et solid bevis for sannheten av Mormons bok, som ble bekreftet for ham ved Ånden.
Den grunnleggende læren om handlefrihet krever at et vitnesbyrd om det gjengitte evangelium må være basert på tro fremfor bare eksterne eller vitenskapelige bevis. Et overdrevent fokus på ting som ennå ikke er fullt ut avdekket, for eksempel hvordan Frelserens jomfrufødsel eller oppstandelse kan ha skjedd eller nøyaktig hvordan Joseph Smith oversatte våre skrifter, vil hverken være virkningsfullt eller gi åndelig fremgang. Dette er spørsmål om tro. Til syvende og sist er svaret Moronis rettledning om å lese og grunne og deretter be Gud i all oppriktighet, med ærlig hensikt om å bekrefte sannheter i Skriftene ved Åndens vitnesbyrd.22 I tillegg, når vi innprenter i vårt liv Skriftenes imperativer og etterlever evangeliet, blir vi velsignet av Ånden og smaker av Hans godhet i form av glede, lykke og ikke minst fred.23
En helt klar skillelinje mellom dem som hører troens musikk og dem som er tonedøve eller ute av harmoni, er det aktive studiet av Skriftene. Jeg ble dypt rørt for mange år siden over at en avholdt profet, Spencer W. Kimball, understreket behovet for stadig å lese og studere Skriftene. Han sa: “Jeg oppdager at når mitt forhold til Guddommen blir tilfeldig, og når det synes som om intet guddommelig øre hører og ingen guddommelig røst taler, er jeg langt, langt borte. Hvis jeg da fordyper meg i Skriftene, blir avstanden mindre og åndeligheten vender tilbake.”24
Jeg håper vi leser Mormons bok sammen med våre barn regelmessig. Jeg har snakket med mine egne barn om dette. De har gitt meg to bemerkninger. Den første: Utholdenhet i å lese Skriftene som familie daglig, er nøkkelen. Min datter beskriver på en gladlynt måte deres anstrengelser i tidlige morgentimer først og fremst med å få tenåringsbarn til konsekvent å lese i Skriftene. Hun og hennes mann våkner tidlig om morgenen og beveger seg gjennom den uklare søvnige tåken for å gripe fatt i jernrekkverket i trappen og finne veien til der familien samles for å lese Guds ord. Utholdenhet er svaret, og sans for humor hjelper. Det krever stor innsats fra alle familiemedlemmene hver dag, men det er verdt innsatsen. Midlertidige tilbakeslag blir overskygget av utholdenhet.
Den andre er hvordan vår yngste sønn og hans hustru leser Skriftene sammen med sin unge familie. To av deres fire barn er ikke gamle nok til å lese. For femåringen har de fem fingersignaler som han reagerer på for at han skal få delta fullt ut i familiens skriftstudium. Signalet for finger 1 er at han skal gjenta “Og det skjedde” hver gang det forekommer i Mormons bok. Jeg må innrømme at jeg elsker det faktum at uttrykket forekommer så ofte. Til interesse for unge familier er forresten fingersignal 2 “Og således ser vi”. Finger 3, 4 og 5 velges av foreldrene basert på ordene som finnes i kapitlet de leser.
Vi vet at familiens skriftstudium og familiens hjemmeaften ikke alltid fungerer perfekt. Uavhengig av hvilke utfordringer dere står overfor, bli ikke motløse.
Dere må forstå at det å ha tro på vår Herre Jesus Kristus og det å holde hans bud, er og alltid vil være den avgjørende prøve i jordelivet. Fremfor alt annet må hver av oss innse at når noen er tonedøv for troens musikk, er han eller hun ikke på bølgelengde med Ånden. Som profeten Nephi forkynte: “Dere har hørt hans røst … , og han har talt til dere med en mild, lav røst, men dere var følelsesløse, så dere ikke kunne føle hans ord.”25
Vår lære er klar: Vi skal være positive og ved godt mot. Vi legger vekt på vår tro, ikke på det vi frykter. Vi gleder oss over Herrens forsikring om at han vil stå sammen med oss og gi oss veiledning og rettledning.26 Den hellige ånd vitner for vårt hjerte at vi har en kjærlig Fader i himmelen, hvis barmhjertige plan for vår forløsning vil bli oppfylt i alle aspekter på grunn av Jesu Kristi sonoffer.
Som Naomi W. Randall, forfatter av “Jeg er Guds kjære barn”, skrev: “Ånden leger mine sår, jeg frykter ei, min tro består.”27
La oss derfor, uansett hvor vi er på disippelens vei i Lehis syn, bestemme oss for å vekke i oss og våre familier et større ønske om å gjøre krav på Frelserens ufattelige gave, evig liv. Jeg ber om at vi må holde oss i harmoni med troens musikk. Jeg vitner om Jesu Kristi guddommelighet og at hans forsoning er en realitet. I Jesu Kristi navn. Amen.