Hvordan lære våre barn å forstå
Å lære våre barn å forstå er mer enn bare å formidle informasjon. Det er å hjelpe våre barn å få læren inn i hjertet.
Etter hvert som årene går, blir mange detaljer i livet mitt stadig mer uklare, men noen minner som fortsatt er klare, er fødslene til hvert av våre barn. Himmelen virket så nær, og hvis jeg prøver, kan jeg nesten føle den samme ærbødighet og undring som jeg opplevde hver gang et av disse dyrebare spedbarna ble lagt i armene mine.
Våre “barn er en gave fra Herren” (Salmene 127:3). Han kjenner og elsker hvert av dem med fullkommen kjærlighet (se Moroni 8:17). Hvilket hellig ansvar vår himmelske Fader legger på oss som foreldre, for å samarbeide med ham om å hjelpe hans utvalgte ånder å bli det han vet at de kan bli.
Dette guddommelige privilegium å oppdra våre barn er et mye større ansvar enn vi kan klare alene, uten Herrens hjelp. Han vet nøyaktig hva våre barn trenger å vite, hva de trenger å gjøre, og hva de må være for å komme tilbake til hans nærhet. Han gir mødre og fedre konkrete instruksjoner og veiledning gjennom Skriftene, sine profeter og Den hellige ånd.
I en åpenbaring gjennom profeten Joseph Smith i de siste dager, befaler Herren foreldre å lære sine barn å forstå læren om omvendelse, tro på Kristus, dåp og Den hellige ånds gave. Legg merke til at Herren ikke bare sier at vi skal “undervise i læren”. Han har sagt at vi skal lære våre barn å “forstå læren”. (Se L&p 68:25, 28; uthevelse tilføyd.)
I Salmene leser vi: “Gi meg forstand, så vil jeg ta vare på din lov og holde den av hele mitt hjerte” (Salmene 119:34).
Å lære våre barn å forstå er mer enn bare å formidle informasjon. Det er å hjelpe våre barn å få læren inn i hjertet på en slik måte at det blir en del av dem og gjenspeiles i deres holdninger og adferd gjennom hele livet.
Nephi sa at Den hellige ånds rolle er å bringe sannheten “inn i menneskenes barns hjerter” (2 Nephi 33:1). Vår rolle som foreldre er å gjøre alt vi kan for å skape en atmosfære hvor våre barn kan føle Åndens innflytelse, og så hjelpe dem å gjenkjenne det de føler.
Jeg husker en telefon jeg fikk for flere år siden fra vår datter Michelle. Med ømme følelser sa hun: “Mamma, jeg har nettopp hatt en helt utrolig opplevelse med Ashley.” Ashley er hennes datter som var fem år gammel den gangen. Michelle fortalte at morgenen hadde vært en konstant krangel mellom Ashley og tre år gamle Andrew – én ville ikke dele og den andre slo. Etter å ha hjulpet dem å ordne opp, gikk Michelle for å se til babyen.
Snart kom Ashley løpende inn, sint fordi Andrew ikke ville dele. Michelle minnet Ashley om løftet de hadde gitt på hjemmeaften om å være snillere mot hverandre.
Hun spurte Ashley om hun ønsket å be om vår himmelske Faders hjelp, men Ashley, fortsatt veldig sint, svarte: “Nei.” På spørsmål om hun trodde vår himmelske Fader ville besvare hennes bønn, svarte Ashley at hun ikke visste. Hennes mor ba henne prøve, og tok henne forsiktig i hånden og knelte ned sammen med henne.
Michelle foreslo at Ashley kunne be vår himmelske Fader om å hjelpe Andrew å dele – og hjelpe henne å være snill. Tanken på at vår himmelske Fader kunne hjelpe hennes lillebror å dele må ha pirret Ashleys interesse, og hun begynte å be, først om at vår himmelske Fader måtte hjelpe Andrew å dele. Da hun ba ham hjelpe henne å være snill, begynte hun å gråte. Ashley avsluttet sin bønn og begravde hodet i morens skulder. Michelle holdt henne og spurte hvorfor hun gråt. Ashley sa at hun ikke visste det.
Hennes mor sa: “Jeg tror jeg vet hvorfor du gråter. Føler du godt inni deg?” Ashley nikket, og hennes mor fortsatte: “Det er Ånden som hjelper deg å føle deg slik. Det er vår himmelske Faders måte å fortelle deg at han elsker deg og vil hjelpe deg.”
Hun spurte Ashley om hun trodde dette, om hun trodde at vår himmelske Fader kunne hjelpe henne. Med sine små øyne fulle av tårer, sa Ashley at det gjorde hun.
Noen ganger er den mest effektive måten å lære våre barn å forstå en læresetning på, å undervise i sammenheng med det de opplever i øyeblikket. Disse øyeblikkene er spontane og uplanlagte og finner sted i familielivets vanlige gang. De kommer og går raskt, så vi må være årvåkne og gjenkjenne et undervisningsøyeblikk når våre barn kommer til oss med et spørsmål eller en bekymring, når de har problemer med å komme overens med søsken eller venner, når de trenger å kontrollere sitt sinne, når de gjør en feil eller når de trenger å ta en avgjørelse. (Se Undervisning, intet større kall: Ressursveiledning for undervisning i evangeliet [1999], 140–41; Ekteskap og familieforhold – lærerhåndbok [2000], 61.)
Hvis vi er beredt og vil la Ånden veilede i slike situasjoner, vil våre barn bli undervist med større virkning og forståelse.
Like viktige er de undervisningsøyeblikk som kommer når vi ettertenksomt planlegger regelmessige anledninger som familiebønn, familiens skriftstudium, familiens hjemmeaften og andre familieaktiviteter.
I enhver undervisningssituasjon utvikles all læring og all forståelse best i en atmosfære av varme og kjærlighet der Ånden er tilstede.
Cirka to måneder før hans barn ble åtte år gamle, pleide én far å sette av tid hver uke til å forberede dem til dåp. Hans datter sa at da det var hennes tur, ga han henne en dagbok, og de satt sammen, bare de to, og snakket om sine følelser angående evangeliets prinsipper. Han fikk henne til å tegne et visuelt hjelpemiddel underveis. Det viste den førjordiske tilværelse, dette jordeliv og hvert steg hun måtte ta for å vende tilbake for å bo hos vår himmelske Fader. Han bar sitt vitnesbyrd om hvert steg i frelsesplanen etter hvert som han lærte henne dem.
Da hans datter fortalte om denne opplevelsen som voksen, sa hun: “Jeg kommer aldri til å glemme den kjærligheten jeg følte fra min far mens han var sammen med meg i denne tiden … Jeg tror denne erfaringen var en av hovedgrunnene til at jeg hadde et vitnesbyrd om evangeliet da jeg ble døpt.” (Se Undervisning, intet større kall, 129.)
Undervisning for forståelse krever målbevisst og konsekvent innsats. Det krever undervisning ved forskrift og eksempel og ikke minst ved å hjelpe våre barn å etterleve det de lærer.
President Harold B. Lee sa: “Uten å se at et prinsipp i evangeliet blir omsatt i handling, er det … vanskeligere å tro på dette prinsippet” (Læresetninger fra Kirkens presidenter: Harold B. Lee [2000], 121).
Jeg lærte å be ved å knele sammen med min familie i familiebønn. Jeg lærte bønnens språk mens jeg hørte mine foreldre be og ved at de hjalp meg å uttale mine første bønner. Jeg lærte at jeg kunne snakke med vår himmelske Fader og be om veiledning.
Hver morgen uten unntak samlet mor og far oss rundt kjøkkenbordet før frokost, og vi knelte i familiebønn. Vi ba ved hvert måltid. Om kvelden før leggetid knelte vi sammen i stuen og avsluttet dagen med familiebønn.
Selv om det var mye jeg ikke forsto om bønn som barn, ble det en så stor del av livet mitt at jeg fortsatte med det. Jeg lærer fremdeles, og min forståelse av bønnens kraft fortsetter å vokse.
Eldste Jeffrey R. Holland sa: “Vi forstår alle at evangeliebudskapets fremgang avhenger av at det blir undervist og dernest forstått og etterlevd på en slik måte at dets løfte om lykke og frelse kan realiseres” (“Undervisning og læring i Kirken” [verdensomspennende opplæringsmøte for ledere, 10. februar 2007], Liahona, juni 2007, 57).
Å lære å fullt ut forstå evangeliets læresetninger er en prosess for livet og kommer “linje på linje og bud på bud, litt nå og litt da” (2 Nephi 28:30). Etter hvert som barn lærer og handler i samsvar med det de lærer, vokser deres forståelse, og dette fører til mer læring, mer handling og en enda større og mer varig forståelse.
Vi kan vite at våre barn begynner å forstå læren når vi ser det i deres holdninger og handlinger uten ytre trusler eller belønninger. Etter hvert som våre barn lærer å forstå evangeliets læresetninger, blir de mer selvhjulpne og mer ansvarlige. De blir en del av løsningen på våre utfordringer i familien, og gir et positivt bidrag til miljøet i vårt hjem og familiens fremgang.
Vi vil lære våre barn å forstå når vi benytter oss av enhver undervisningssituasjon, innbyr Ånden, er et eksempel og hjelper dem å etterleve det de lærer.
Når vi ser inn i øynene til en liten baby, blir vi minnet på sangen:
Jeg er Guds kjære barn
som trenger omsorg god.
Hjelp meg så jeg forstår Hans ord
og vokser i min tro.
Led meg, før meg, gå du med meg,
så jeg finner frem.
Lær meg alt jeg gjøre må
så himlen blir mitt hjem.
(“Jeg er Guds kjære barn”, Salmer, nr. 187, uthevelse tilføyd)
Måtte vi gjøre dette. I Jesu Kristi navn. Amen.