Profeters visjon for Hjelpeforeningen: Tro, familie, hjelp
Tro, familie og hjelp – disse tre enkle ordene har gitt uttrykk for profeters visjon for søstrene i Kirken.
De senere år har jeg ofte blitt tilskyndet til å tale om Hjelpeforeningen – dens formål og egenskaper,1 verdien av dens historie,2 dens arbeid og dens samarbeid med biskoper og quorumer i Det melkisedekske prestedømme.3 Det synes nå viktig å rette litt oppmerksomhet mot profeters visjon for Hjelpeforeningen.4
Akkurat som Herrens profeter kontinuerlig har lært eldster og høyprester deres formål og plikter, har de uttrykt sin visjon for søstrene i Hjelpeforeningen. Ut fra deres råd er det klart at Hjelpeforeningens formål er å øke tro og personlig rettskaffenhet, styrke familier og hjem og oppsøke og hjelpe de trengende. Tro, familie og hjelp – disse tre enkle ordene har gitt uttrykk for profeters visjon for søstrene i Kirken.
Siden gjenopprettelsens begynnelse har profeter uttrykt sin visjon om sterke, trofaste, målbevisste kvinner som forstår sin evige verdi og hensikt. Da profeten Joseph Smith opprettet Hjelpeforeningen, ba han dens første president om å “presidere over foreningen i arbeidet med å hjelpe de fattige – ivareta deres behov og ta seg av foreningens forskjellige anliggender”.5 Han så for seg organisasjonen som “en utvalgt forening, adskilt fra all verdens ondskap”.6
Brigham Young, Kirkens andre president, instruerte sine rådgivere og De tolv apostlers quorum om å be biskopene “la [søstrene] organisere kvinnelige hjelpeforeninger i de forskjellige menighetene”. Han la til: “Enkelte synes kanskje dette er ganske ubetydelig, men det er det ikke.”7
Senere sa president Joseph F. Smith at i motsetning til verdslige organisasjoner, som er “dannet av menn eller kvinner”, er Hjelpeforeningen “guddommelig opprettet, guddommelig bemyndiget, guddommelig innstiftet [og] guddommelig forordnet av Gud”.8 President Joseph Fielding Smith fortalte søstrene at de hadde “fått kraft og myndighet til å gjøre mye godt”.9 Han sa: “Dere tilhører den beste kvinneorganisasjon i verden, en organisasjon som er av avgjørende betydning for Guds rike på jorden, og som er oppbygget og blir drevet slik at den hjelper sine trofaste medlemmer å oppnå evig liv i vår Faders rike.”10
Et omfattende virkefelt
Hvert år blir hundretusener av kvinner og unge kvinner en del av denne stadig voksende “krets av søstre”.11 Deretter, uansett hvor en søster bor eller hvor hun tjener, beholder hun sitt medlemskap og fellesskap i Hjelpeforeningen.12 På grunn av Hjelpeforeningens viktige formål har Det første presidentskap uttrykt et ønske om at unge kvinner begynner sin forberedelse til Hjelpeforeningen i god tid før de er 18 år gamle.13
Hjelpeforeningen er ikke et program. Det er en offisiell del av Herrens kirke som er “guddommelig forordnet av Gud” for å undervise, styrke og inspirere søstre i deres hensikt med hensyn til tro, familie og hjelp. Hjelpeforeningen er et levesett for siste-dagers-hellige kvinner, og dens innflytelse strekker seg langt utover en søndagsklasse eller en sosial sammenkomst. Den fungerer etter mønster av kvinnelige disipler som virket sammen med Herren Jesus Kristus og hans apostler i hans kirke i oldtiden.14 Vi har lært at “en kvinne er like forpliktet til å søke de dyder som Hjelpeforeningen kan gi henne, som en mann er forpliktet til å utvikle de karaktermønstre som prestedømmet kan gi ham”.15
Da profeten Joseph Smith organiserte Hjelpeforeningen, lærte han søstrene at de skulle “hjelpe de fattige” og “frelse sjeler”.16 I og med deres befaling om å “frelse sjeler”, ble søstre bemyndiget til å organisere og delta i et omfattende virkefelt. Hjelpeforeningens første president ble beskikket til å utdype Skriftene, og Hjelpeforeningen har fortsatt et viktig undervisningsansvar i Herrens kirke. Da Joseph Smith fortalte søstrene at organiseringen av Hjelpeforeningen ville forberede dem til “prestedømmets privilegier, velsignelser og gaver”,17 ble Herrens frelsesarbeid åpnet for dem. Å frelse sjeler innbefatter å dele evangeliet med andre og delta i misjonærarbeid. Det innbefatter å engasjere seg i tempelarbeid og slektshistorie. Det innbefatter å gjøre alt man kan for å bli åndelig og timelig selvhjulpen.
Eldste John A. Widtsoe erklærte at Hjelpeforeningen tilbyr “hjelp mot fattigdom, hjelp mot sykdom, hjelp mot tvil, hjelp mot uvitenhet – hjelp mot alt som hemmer en kvinnes glede og fremgang. For et fantastisk oppdrag.”18
President Boyd K. Packer har sammenlignet Hjelpeforeningen med “en beskyttende vegg”.19 Ansvaret for å beskytte søstre og deres familier øker betydningen av besøkende lærerinners årvåkne omsorg og annen tjeneste, og dette viser vår villighet til å huske våre pakter med Herren. For å hjelpe “de trengende og nødlidende” arbeider vi i harmoni med biskoper for å ivareta de helliges timelige og åndelige behov.20
President Spencer W. Kimball har sagt: “Det er mange søstre som lever kledd i filler – åndelige filler. De har krav på prektige kjoler, åndelige kjoler … Det er deres privilegium å gå inn i hjemmene og bytte ut fillene med kjoler.”21 President Harold B. Lee delte dette synet. Han sa: “Kan dere ikke forstå hvorfor Herren har pålagt … Hjelpeforeningen å besøke disse hjemmene? Fordi nest etter Mesteren selv, er det ingen i Kirken som har en varmere berøring, en mer fullstendig forståelse av disse menneskenes følelser og liv.”22
President Joseph F. Smith advarte søstrene og deres ledere og sa at han ikke ønsket “å se en tid hvor våre hjelpeforeninger følger etter … og mister sin egen identitet ved å blande seg med disse kvinneskapte organisasjonene”. Han forventet at søstrene skulle “lede verden og spesielt verdens kvinner i alt som er prisverdig, alt som er gudlignende, alt som er oppløftende og lutrende for menneskenes barn”.23 Hans råd understreker behovet for å eliminere fra Hjelpeforeningen alle tradisjoner, temaer, moteluner og trender, og innlemme fremgangsmåter som er forenlige med Hjelpeforeningens formål.
Ledere som søker åpenbaring, kan sikre at hvert møte og hver leksjon, klasse, aktivitet og innsats i Hjelpeforeningen oppfyller de formål som den ble organisert for. Den sosiale omgang, det vennskap og det fellesskap vi ønsker, vil være de positive følgene av å tjene sammen med Herren i hans verk.
Vi må oppfylle profetenes visjon
President Thomas S. Monson og hans rådgivere vitnet nylig “om at Herren har gjengitt evangeliets fylde gjennom profeten Joseph Smith og at Hjelpeforeningen er en viktig del av denne gjengivelsen.” Som tegn på sitt ønske om at Hjelpeforeningens “strålende arv” skulle bevares, publiserte og distribuerte nylig Det første presidentskap Døtre i mitt rike: Hjelpeforeningens historie og arbeid. I denne boken kan vi finne mønstre og eksempler på søstre og brødre som arbeider i fellesskap i familier og i Kirken, og vi kan lære prinsipper om hvem vi er, hva vi tror på og hva vi skulle beskytte. Vi har blitt oppfordret av Det første presidentskap til å studere denne viktige boken og “la dens tidløse sannheter og inspirerende eksempler påvirke [vårt] liv”.24
Når søstrene blir mer på linje med Hjelpeforeningens formål, vil profetenes visjon bli oppfylt. President Kimball sa: “Det finnes en kraft i denne organisasjon [Hjelpeforeningen] som ennå ikke har blitt fullt utnyttet, til å styrke hjemmene i Sion og bygge opp Guds rike – den vil heller ikke bli det før både søstrene og prestedømmet ser Hjelpeforeningen i riktig perspektiv.”25 Han profeterte at “mye av den store vekst vi ser i Kirken i de siste dager, vil finne sted fordi mange gode kvinner i verden (som ofte har en bemerkelsesverdig indre følelse overfor åndelige ting) vil trekkes til Kirken i store skarer. Dette vil skje i den grad Kirkens kvinner – på en positiv måte … blir sett på som annerledes og forskjellige fra alle andre kvinner i verden”.26
Jeg er takknemlig for profetenes visjon for Hjelpeforeningen. Jeg er, i likhet med president Gordon B. Hinckley, “overbevist om at det ikke finnes noen annen organisasjon som kan sammenlignes med Hjelpeforeningen i denne Kirken”.27 Det er vårt ansvar å innrette oss etter profetenes visjon for Hjelpeforeningen, etter hvert som vi prøver å vokse i tro, styrke familier og yte hjelp.
Jeg avslutter med president Lorenzo Snows ord: “Hjelpeforeningens fremtid er svært løfterik. Etter hvert som Kirken vokser, vil dens nytte bli stadig større, og den vil bli en enda større kraft til det gode enn den hittil har vært.”28 Til søstre som bidrar til å fremme Guds rike, sa han: “Ettersom dere har deltatt i dette arbeidet, vil dere ganske sikkert få del i verkets triumf og i den opphøyelse og herlighet som Herren vil gi sine trofaste barn.”29 Jeg bærer også vitnesbyrd om denne visjon, i Jesu Kristi navn. Amen.