Evangeliets klassikere
Handlefrihet og inspirasjon
Bruce R. McConkie ble født 29. juli 1915 i Michigan, USA. Han ble oppholdt til De syttis første råd i 1946 og ble ordinert til apostel i 1972. Han døde 19. april 1985. Denne talen ble holdt ved Brigham Young University 27. februar 1973.
Det forventes at vi gjør alt som står i vår makt, og deretter søker et svar fra Herren, en bekreftelse på at vi har kommet frem til riktig slutning.
Da vi bodde i Gud vår himmelske Faders nærhet, ble vi gitt handlefrihet. Dette ga oss anledning til, eller det privilegium, å velge hva vi ville gjøre – å ta et fritt, uhindret valg… Det forventes at vi bruker de gaver og talenter og evner, den forståelse og dømmekraft og handlefrihet som vi er blitt begavet med.
Men på den annen side er vi blitt befalt å søke Herren, å ønske å føle hans Ånd, å motta åpenbaringens og inspirasjonens ånd. Vi kommer til kirken og en bemyndiget leder legger sine hender på vårt hode og sier: «Motta Den hellige ånd.» Dette gir oss Den hellige ånds gave, som er retten til konstant å ha dette medlemmet av Guddommen som vår ledsager, basert på trofasthet.
Så står vi overfor to erklæringer. Den ene er at vi skulle motta veiledning ved inspirasjonens ånd, åpenbaringens ånd. Den andre er at vi er her med befaling om å bruke vår handlefrihet, å bestemme hva vi skulle gjøre på egenhånd, og vi må finne balansen mellom disse to …
Tillat meg å presentere tre situasjonsstudier som vi kanskje kan trekke noen svært realistiske og sunne konklusjoner fra med hensyn til hva vårt liv bør inneholde. Jeg vil hente disse eksemplene fra åpenbaringene som Herren har gitt oss.
«Du har ikke forstått»
Situasjonsstudie nummer 1: Det var en mann som het Oliver Cowdery… Han skrev ned det som profeten dikterte mens Ånden hvilte på ham mens han holdt på med å oversette (Mormons bok ble oversatt på denne tiden). Bror Cowdery var relativt åndelig umoden på den tiden, og han søkte og ønsket å gjøre noe som lå utenfor hans åndelige kapasitet på den tiden. Han ønsket å oversette selv. Så [spurte] han profeten, og profeten la saken frem for Herren, og de fikk en åpenbaring. Herren sa: «Oliver Cowdery, sannelig, sannelig sier jeg deg, så sant Herren lever, han som er din Gud og din Forløser, like sikkert skal du motta kunnskap om hva du enn ber om i tro, med et ærlig hjerte, med tro på at du skal motta.» Én ting han kunne motta defineres som «kunnskap om graveringene av gamle opptegnelser fra fordums tid som inneholder de deler av mine skrifter som er blitt omtalt av min Ånds åpenbaring».
Herren hadde slik tatt for seg det aktuelle problemet og åpenbarte deretter et prinsipp som gjelder det og alle andre lignende situasjoner: «Ja, se, jeg vil fortelle deg i ditt sinn og i ditt hjerte ved Den Hellige Ånd som skal komme over deg og som skal bo i ditt hjerte. Nå, se, dette er åpenbaringens ånd» (L&p 8:2–3)…
… Og så spurte han. Og som du vet, mislyktes han. Han var fullstendig ute av stand til å oversette… Saken ble lagt frem for Herren igjen. De hadde forsøkt å føye seg etter hans løfte. Svaret kom, årsaken kom, til hvorfor han ikke kunne oversette: «Du har ikke forstått, du har antatt at jeg ville gi det til deg selv om du ikke tenkte mer på det enn å adspørre meg» (L&p 9:7).
Tilsynelatende var det alt han var blitt bedt om å gjøre, å be i tro. Men underforstått, når det gjaldt å be i tro, er det forutgående krav at vi gjør alt som står i vår makt for å oppnå det mål vi søker. Vi bruker den handlefrihet vi har blitt begavet med. Vi bruker enhver evne, kvalifikasjon og ferdighet vi er i besittelse av til å oppnå det vi ønsker. Slik er det når det gjelder å oversette Mormons bok, velge en hustru, velge yrke, utføre alle de 10 000 viktige ting som dukker opp i livet …
«Hvorfor ber du meg?»
Så til situasjonsstudie nummer 2: … [Jaredittene] kom til vannene som de skulle krysse, og Herren sa til [Jareds bror]: «Bygg noen båter.» …
[Båtene] skulle brukes under noen spesielle og vanskelige forhold, og [Jareds bror] trengte noe mer enn det som nå var i dem: Han trengte forsyning av luft. Og dette var et for stort problem for ham. Han tok saken opp med Herren, og fordi det var fullstendig umulig for ham å løse problemet, løste Herren det for ham og sa: «Gjør slik og slik, så vil dere få luft.»
Men Jareds bror, som hadde fullstendig tillit fordi han talte med Herren, fordi han kommuniserte og fikk svar, stilte deretter nok et spørsmål: … «Hva skal vi gjøre for å få lys i båtene?»
Herren talte litt med ham om dette, og deretter sa han følgende: «Hva vil du jeg skal gjøre så dere kan få lys i båtene deres?» (Ether 2:23). Med andre ord: «… Jeg har gitt deg handlefrihet. Du er begavet med evner og ferdigheter. Gå i gang og løs problemet.»
Nåvel, Jareds bror forsto poenget. Han gikk opp på fjellet som de kalte Shelem, og opptegnelsen lyder: «Ut av en klippe smeltet han seksten små stener. Og de var hvite og klare som gjennomsiktig glass» (Ether 3:1) …
Herren gjorde det Jareds bror ba om, og det var ved denne anledning han så Herrens finger, og mens han var i denne sinnsstemning, mottok han åpenbaring som overgikk alt som noen profet noensinne tidligere hadde mottatt. Herren åpenbarte mer for ham om sin natur og personlighet enn det som noen gang tidligere hadde fremkommet, og alt skjedde fordi han hadde gjort alt han kunne gjøre, og fordi han rådførte seg med Herren.
Det er fin balanse mellom handlefrihet og inspirasjon. Det forventes at vi gjør alt vi selv kan gjøre, og deretter søker svar fra Herren, en bekreftelse på at vi har kommet til riktig konklusjon. Og noen ganger kan vi glede oss over at vi i tillegg mottar flere sannheter og mer kunnskap som vi ikke engang hadde ventet.
«Etter å ha rådført seg med hverandre og med meg»
Så til situasjonsstudie nummer 3: I Kirkens tidlige historie befalte Herren de hellige å samles på et bestemt sted i Missouri… Legg merke til hva som hendte. Herren taler:
«Som jeg sa om min tjener Edward Partridge, dette er bostedet for ham og dem han har utpekt til sine rådgivere, og også bostedet for ham som jeg har utpekt til å ta vare på mitt lagerhus.
«Derfor, la dem bringe sine familier hit til dette sted [og her kommer poenget] etter å ha rådført seg med hverandre og med meg» [L&p 58:24–25; uthevelse tilføyd] …
Du ser, Herren sa «samles» til Sion. Men detaljene og arrangementene, hvordan og når og omstendighetene, skal avgjøres ved deres handlefrihet som er kalt til å samle, men de skal rådføre seg med Herren …
Etter at Herren hadde sagt dette til Kirkens presiderende biskopsråd, ga han dem det prinsippet som gjaldt i den situasjonen, og det gjelder i alle situasjoner. Dette er en av våre store åpenbarte sannheter. Han sa:
«For se, det er ikke tjenlig at jeg befaler i alle ting, for den som må befales i alle ting, er en doven og ikke en klok tjener, derfor får han ingen lønn.
Sannelig sier jeg, menneskene skulle arbeide ivrig for en god sak, og gjøre mange ting av egen fri vilje og tilveiebringe mye rettferdighet» [L&p 58:26, 27; uthevelse tilføyd] …
Dette er de tre situasjonsstudiene. La oss komme til den åpenbarte konklusjon …
… Hvis du lærer hvordan du skal bruke handlefriheten som Gud har gitt deg, og hvis du prøver å ta dine egne avgjørelser, og hvis du kommer til konklusjoner som er gode og riktige, og du rådfører deg med Herren og får hans ratifiserende segl og godkjennelse av konklusjonene du har kommet til, da har du for det ene mottatt åpenbaring, og for det annet: Du vil få den store belønning som evig liv er, og bli løftet opp på den siste dag …
Måtte Gud gi oss visdom i disse ting. Måtte Gud gi oss mot og evne til å stå på egne ben og bruke vår handlefrihet og de evner og ferdigheter vi er i besittelse av. La oss så være tilstrekkelig ydmyke og føyelige overfor Ånden til å underkaste oss Hans vilje, til å få hans bekreftelse og godkjennelse, og på den måten motta åpenbaringens ånd. Og hvis vi gjør så, er det ingen tvil om resultatet: Det er fred i dette liv. Det er herlighet og ære og verdighet i det kommende liv.
Fotoillustrasjoner: David Stoker; foto av trær © Plainpicture/Hasengold