Hva vi tror på
Faste styrker oss åndelig og timelig
Faste har vært en del av Jesu Kristi evangelium helt siden Det gamle testamentes tid (se for eksempel Daniel 9:3; Joel 2:12). Faste styrker menneskene åndelig og gjør at deres bønner blir mer virkningsfulle (se Jesaja 58:6–11). I dag faster medlemmene av Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Hellige og gir pengene de ville ha brukt til mat, til Kirken for å hjelpe de fattige og trengende.
«Kirken har én søndag hver måned, vanligvis første søndag, som fastedag. Riktig overholdelse av fastesøndagen innebærer å avstå fra mat og drikke over to påfølgende måltider [i en 24-timers periode], være tilstede på faste- og vitnesbyrdsmøtet og å gi et fasteoffer for å hjelpe de trengende.
«Fasteofferet skulle minst tilsvare verdien av de to måltidene du ikke spiser. Når det er mulig, skulle du være rundhåndet og gi mye mer enn dette.
I tillegg til å overholde fastedagene som er fastsatt av Kirkens ledere, kan du faste på en hvilken som helst dag tilpasset dine og andres behov. Du skulle imidlertid ikke faste for ofte eller over for lange perioder.»1 De som har et helseproblem som ville forverres ved å faste, skulle bruke visdom og tilpasse sin faste.
Kirkens medlemmer faster for forskjellige formål. Vi kan eksempelvis faste og be for et familiemedlem som er sykt. Vi kan faste for å uttrykke takknemlighet overfor Gud, for å utvikle større ydmykhet, for å overvinne en svakhet eller synd, for å motta inspirasjon for våre oppgaver i Kirken osv. Faste hjelper oss å ha medfølelse med dem som regelmessig opplever sult. Faste hjelper også vår ånd å vinne over kroppen.
-
Faste innebærer at vi frivillig går uten mat eller drikke i den hensikt å komme nærmere Herren og be om hans velsignelser.
-
Vi oppfordres til å være gavmilde med fasteofferet: Kirken bruker pengene til å hjelpe fattige og trengende.
-
Fastesøndag innebærer at man bærer vitnesbyrd på nadverdsmøtet.
-
Fasten er mer virkningsfull når den ledsages av bønn.
-
Faste har alltid blitt praktisert av sanne troende. Oldtidens jøder fastet for eksempel for Ester, så hun kunne be kongen beskytte hennes folk (se Ester 4:16).