En sann venn
«Dine venner står deg bi» (L&p 121:9).
Lappen var skrevet på blått papir med sikksakk-mønster rundt hjørnene, så selv om Jeremy ga den til henne, visste Melanie at lappen var fra Rachel. Melanie så seg rundt. Lesestunden var over, og klassekameratene la bort bøkene.
Melanie visste hvordan lappen ville begynne: «Kjære bestevenn.» Hun smilte for seg selv. Hun og Rachel hadde vært bestevenninner siden annen klasse. «Vi er fremdeles bestevenninner, selv om vi er svært forskjellige,» tenkte Melanie da hun brettet ut lappen.
Kjære bestevenn,
Røker du?
– Rachel
Melanie ble overrasket. «Rachel og jeg er sammen hele tiden,» tenkte hun. «Vet hun ikke at jeg ikke røker?»
Hun skrev nederst på papiret:
Nei. Jeg synes det er avskyelig. Hvorfor spør du?
– Melanie
Melanie leverte lappen til Jeremy igjen. Snart leverte han den tilbake. Melanie leste:
Jeg rappet en pakke sigaretter fra min tante. Har du lyst til å prøve noen sammen med meg etter skoletid?
– Rachel
Melanie stirret på lappen. Så skrev hun:
Rachel! Hvorfor vil du røke? Det er usunt for deg! Jeg vet at du liker å prøve nye ting, men jeg har ikke lyst til å se at du blir skadet.
– Melanie
Rachel skrev tilbake:
Noen få sigaretter vil ikke skade meg. Kanskje jeg ikke engang bruker hele pakken.
– Rachel
Melanie hadde lyst til å gråte. Hun skrev:
Du er min venn, og jeg er glad i deg. Ikke røk.
– Melanie
Melanie så på Rachel da hun leste lappen. Nå så Rachel ut som hun ville til å gråte. Hun holdt lappen en lang stund. Så skrev hun igjen: Da Melanie fikk lappen, leste hun:
Takk. Jeg er glad i deg også. Jeg skal ikke røke sigarettene.
Melanie var takknemlig for at hun hadde valgt å være et godt eksempel. Hun var lettet over at Rachel hadde tatt riktig valg.