Jeg sådde frø
Abel Chaves, Tyskland
I løpet av et kurs i forretningsetikk i forbindelse med mitt hovedfagsstudium ved Schiller internasjonale universitet i Heidelberg, Tyskland, ble alle studentene bedt om å ha en 20-minutters muntlig presentasjon i slutten av semesteret. Professoren spurte om jeg ville snakke om etikk ut fra en siste-dagers-helligs perspektiv.
Jeg ble døpt da jeg var 18 og ble kalt på misjon til Brasil et år senere. Siden fortsatte jeg å dele evangeliet med mange.
Jeg visste det ville være en utfordring å drøfte religiøse emner på universitetet, men jeg aksepterte utfordringen. Jeg besluttet å forberede en presentasjon om informasjon fra Mormon.org.
Universitetet har studenter fra hele verden. Etikk-kurset gjenspeilte denne mangfoldigheten, med 18 studenter fra forskjellige nasjoner.
Etikkpresentasjonene startet med to studenter fra India etterfulgt av en student fra Myanmar. Jeg var den siste. Jeg snakket om «Familien – En erklæring til verden», trosartiklene og andre evangeliske emner. For de fleste studentene var det første gang de hadde hørt om Kirken.
Jeg avsluttet med mitt vitnesbyrd om evangeliet og hvor viktig det er å gjøre det som er riktig tross press fra omgivelsene. Til slutt ga jeg alle en Mormons bok på hans eller hennes eget språk. Etter presentasjonen ble jeg bombardert med alle slags spørsmål. Min 20-minutters presentasjon varte en time.
Neste skoledag fortalte en venn fra India meg at min presentasjon hadde gjort inntrykk på ham og at han allerede hadde lest en del i Mormons bok. Hans venn, også fra India, ba også om et eksemplar. Senere fortalte en venn fra Myanmar meg at hun var glad for å høre om Kirken, spesielt læresetningene om familier og kyskhetsloven, for hun trodde også på de prinsippene. Hun lovet å lese Mormons bok.
Mine venner fra Ghana takket meg for at jeg fortalte dem om gjenopprettelsen og lovet at de ville prøve å se templet i Accra. Min venn fra Liberia sa at mitt budskap var en inspirasjon for ham og ga ham håp for fremtiden.
Jeg var glad for at Herrens ånd hadde bekreftet mitt budskap. Vi får kanskje ikke alltid være vitne til virkningen av våre ord, men jeg vet at min klassepresentasjon vil produsere frukt i fremtiden. Jeg håper at noen av disse studentene en gang vil akseptere evangeliet og bli redskaper i Herrens hender til å spre gjenopprettelsens budskap til alle nasjoner, slekter, tungemål og folk (se L&p 133:37).