Jeg lyttet den andre gangen
Matthew D. Flitton, Kirkens tidsskrifter
Jeg holdt på å falle i søvn kvelden før en tur da jeg fikk en innskytelse om å kjøpe en felg og et dekk til vår 15 år gamle bil, som ikke hadde noe reservehjul. Dagen etter hadde jeg det travelt og glemte innskytelsen. Vi lastet bilen med våre tre barn og oppakning og satte kurs for min fars hus fire timer unna.
Underveis punkterte et dekk. Vi fikk bilen tauet til nærmeste tettsted for å bytte ut dekket. Det kostet tre ganger så mye som det ville ha kostet å kjøpe dekk og felg hjemme, og vi ble 90 minutter forsinket på grunn av venting. Jeg lærte å verdsette Åndens tilskyndelser og besluttet å følge dem bedre i fremtiden.
Fire år og to barn senere planla vi igjen å besøke min far, som nå bodde 13 timer unna. Nå hadde vi en annen bil, en som var 14 år gammel. Omtrent en uke før vi skulle dra, følte jeg at jeg måtte bytte ut bilens reservehjul. Jeg husket min tidligere erfaring og fulgte tilskyndelsen. Et par dager senere følte jeg meg tilskyndet til å kjøpe noen lastestropper til å bruke på noe utstyr vi tidligere hadde festet med snorer. Jeg trengte to, men kjøpte et sett med fire. Jeg la de to ekstra sammen med nødutstyret.
På hjemveien etter at vi hadde besøkt min far, stoppet vi for å kjøpe middag. Da jeg fant frem noe fra en kasse på taket av bilen, tok min tre år gamle datter tak i skyvedøren. Den falt i bakken! Vi var takknemlige for at døren ikke traff henne. Vi var nesten 80 mil hjemmefra en fredag kveld, så jeg tvang døren på plass så vi kunne kjøre videre, men den satt ikke riktig i sporet, og vi kunne høre motorveien mens vi kjørte. Jeg kjørte igjen inn til siden og brukte en av de ekstra lastestroppene til å sikre døren med.
Noen timer senere begynte bilen å ryste voldsomt. Et kraftig smell kom fra den ristende døren, men stroppen holdt den på plass. Jeg kjørte inn til siden og oppdaget at et av dekkene hadde mistet dekkbanen. Raskt skiftet jeg det ut med reservehjulet jeg hadde kjøpt noen uker tidligere, og igjen var vi underveis.
Jeg er takknemlig for Den hellige ånds tilskyndelser som har gjort det trygt for oss på våre reiser. Jeg vet at vår himmelske Fader våker over oss hvis vi lytter til den «milde, lave røst» (se 1 Kongebok 19:12; se også 1 Nephi 17:45; L&p 85:6), gir akt på hans tilskyndelser og ber om hjelp når vi trenger det.