Evangeliets klassikere
Han er oppstått
David O. McKay ble født 8. september 1873. Han ble ordinert til apostel 9. april 1906, i en alder av 32 år, og 9. april 1951 ble han oppholdt som Kirkens niende president. Det følgende er utdrag fra en tale han holdt på generalkonferansen i april 1966. Du finner hele talen i Conference Report, april 1966, 55–59.
En urokkelig tro på Kristus er det viktigste behov i verden i dag.
Hvis et mirakel er en overnaturlig hendelse forårsaket av krefter som overgår menneskenes begrensede visdom, da er Jesu Kristi oppstandelse tidenes mest fantastiske mirakel. Ved dette åpenbares Guds allmakt og menneskets udødelighet.
Men oppstandelsen er et mirakel bare i den forstand at den overgår menneskenes fatteevne og forståelse. For alle som aksepterer den som et faktum, er den kun en tilkjennegivelse av en av livets generelle lover
La det være en kjensgjerning at Kristus tok opp sitt legeme og viste seg som en herliggjort, oppstanden person. Da kan du besvare spørsmålet som er stilt i alle tidsaldre: “Når en mann dør, lever han da opp igjen?” (Job 14:14).
Vitner om gjenopprettelsen
At Kristi bokstavelige oppstandelse fra graven var en realitet for disiplene som kjente ham svært godt, er helt sikkert. I deres sinn hersket absolutt ingen tvil. De var øyenvitner til dette faktum. De visste fordi deres øyne hadde sett, deres ører hørt og deres hender følt den oppstandne Forløsers legemlige nærvær.
Peter, seniorapostelen, sa den gangen da de elleve hadde kommet sammen for å velge en til å ta plassen til Judas Iskariot: “Derfor… en av disse menn bør sammen med oss være vitne om hans oppstandelse” (Apostlenes gjerninger 1:21–22).
Ved en annen anledning sa Peter foran deres fiender, de samme mennene som hadde drept Jesus på korset: “Israelittiske menn, hør disse ord… Denne Jesus oppreiste Gud, og vi er alle vitner om det” (Apostlenes gjerninger 2:22, 32).
Andre vitner
Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Hellige står sammen med Peter, Paulus, Jakob og med alle de andre tidlige apostler som aksepterte oppstandelsen ikke bare som en realitet, men som fullbyrdelsen av Kristi guddommelige misjon på jorden.
Atten hundre år etter at Jesus døde på korset erklærte profeten Joseph Smith at den oppstandne Herre viste seg for ham og sa: “Jeg så to personer hvis glans og herlighet overgår enhver beskrivelse, stående over meg i luften. En av dem talte til meg, kalte meg ved navn og sa idet han pekte på den annen: Dette er min elskede Sønn. Hør ham!” (Joseph Smith – Historie 1:17.)
Hvis Joseph Smiths vitnesbyrd hadde stått alene, ville det være til ingen nytte, slik Kristus sa om sitt vitnesbyrd da han snakket om seg selv. Men Jesus hadde Guds og apostlenes vitnesbyrd. Og Joseph Smith hadde andre vitner [som] bekreftet [hans] vitnesbyrd, en sannhet som ble gjort kjent ved at engelen Moroni viste seg for dem.
Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Hellige forkynner [også] profeten Joseph Smiths strålende syn:
“Og nå, etter de mange vitnesbyrd som er gitt om ham, er dette vitnesbyrd som vi gir om ham, det siste av dem alle: At han lever!” (L&p 76:22)
I lys av slike uklanderlig vitnesbyrd som ble gitt av oldtidens apostler – vitnesbyrd som ble gitt noen år etter selve hendelsen – i lys av denne mest strålende åpenbaring i denne tidsalder med den levende Kristus, virker det i sannhet vanskelig å forstå hvordan menneskene fremdeles kan avvise ham og tvile på menneskets udødelighet.
Hva vi trenger i dag
En urokkelig tro på Kristus er det viktigste behov i verden i dag. Det er mer enn bare en følelse. Det er en kraft som driver oss til handling, og skulle være den mest grunnleggende av alle motivasjonsfaktorer i et menneskes liv.
Hvis menneskene bare ville “gjøre hans vilje” istedenfor å se uten håp på den mørke og dystre graven, ville de vende sine øyne mot himmelen og vite at Kristus er oppstått.
Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Hellige erklærer for hele verden at Kristus er Guds Sønn og verdens Forløser. Ingen sanne etterfølgere er tilfreds med å ta imot ham bare som en stor reformator, den ideelle lærer eller som det eneste fullkomne menneske. Mannen fra Galilea er – ikke billedlig, men bokstavelig talt – den levende Guds Sønn.
I sannhet født på ny
Intet menneske kan oppriktig bestemme seg for å anvende i sitt daglige liv de læresetninger Jesus fra Nasaret fremsatte, uten å merke en gjennomgripende forandring. Uttrykket ”født på ny” har en dypere mening enn mange mennesker forbinder med det… Lykkelig er den som virkelig har kjent den oppløftende, forvandlende kraft som kommer fra denne nærhet til Frelseren, dette slektskap med den levende Kristus. Jeg er takknemlig for å vite at Kristus er min Forløser.
Budskapet om oppstandelsen er det mest trøsterike og strålende budskap menneskene noensinne har fått, for når døden tar en av våre kjære fra oss, finner våre sørgende hjerter lindring i håpet og den guddommelige forsikring som uttrykkes med disse ord: “Han er ikke her, han er oppstått!” [se Matteus 28:6; Markus 16:6].
Jeg vet av hele min sjel at døden er overvunnet av Jesus Kristus, og fordi vår Forløser lever, vil også vi leve.