Gå frem med tro
Fra talen “Nevertheless I Went Forth”, holdt under en andakt ved Brigham Young University 4. feb. 2014. Hele talen finnes på engelsk på speeches.byu.edu.
Fire lærdommer fra Nephi om å ta inspirerte avgjørelser kan redusere din frykt og gjøre deg tryggere på veien videre.
Dere unge voksne lever nå i det som har blitt kalt “beslutningenes tiår”. Dere tar mange av deres livs viktigste avgjørelser, som å “gå i templet, reise på misjon, skaffe dere utdannelse, velge et yrke og velge en ledsager å bli beseglet til for tid og all evighet i det hellige tempel.”1
Jeg taler spesielt til dem som strever med en eller flere av disse viktige avgjørelsene – og noen er kanskje nesten lammet av frykt for å ta gale avgjørelser eller trenger forsterkning for å fortsette å være trygg på en tidligere avgjørelse.
Hvis de anvendes, kan fire lærdommer fra Nephi om å ta inspirerte avgjørelser redusere deres frykt og gjøre dere tryggere på veien videre.
1. Adlyd budene
Det siste verset av Nephis hellige opptegnelse sammenfatter livet hans: “For slik har Herren befalt meg, og jeg må adlyde” (2 Nephi 33:15).
Nephi viste sin tro på og kjærlighet til Frelseren ved sin lydighet mot Guds bud. Han ba (se 1 Nephi 2:16). Han leste Skriftene (se 1 Nephi 22:1). Han søkte og fulgte rettledning fra en levende profet (se 1 Nephi 16:23–24). Den slags lydighet gjorde Den hellige ånd i stand til effektivt å ledsage Nephi gjennom hele hans liv og førte til kontinuerlig personlig åpenbaring.
Dere må også holde dere nær til Herren ved å holde Guds bud. Jeg vitner om at konsekvent lydighet mot små ting som å lese i Skriftene, be daglig, delta på Kirkens møter, følge råd fra levende profeter og yte tjeneste for andre vil gjøre dere kvalifisert til Ånden – og de åpenbaringer dette medfører.
Fullkommenhet er ingen forutsetning for personlig åpenbaring. Forutsetningen er daglig omvendelse (se Romerne 3:23). Hvis deres omvendelse er oppriktig og grundig (se L&p 58:42–43), vil forsoningens rensende kraft bringe Ånden for å veilede dere i livets viktige avgjørelser.
2. Gå videre i tro
Sett dere i Nephis situasjon. Faren deres sier at Herren har befalt familien å forlate deres rikdom og reise ut i villmarken. Skulle dere ikke gjerne ha visst noe om deres reise og bestemmelsessted?
Jeg antar at Nephi ville ha blitt begeistret om Herren tydelig hadde åpenbart hans fremtid. Men det var ikke slik Gud arbeidet med Nephi, og det er ikke slik han vil arbeide med dere.
Da Nephis familie reiste gjennom villmarken, fikk han bare instruksjoner “fra tid til annen” (1 Nephi 16:29; 18:1). Hvis han kunne se sitt livs reise med sikkerhet på forhånd, ville han ikke ha fått de sjelsutvidende og trosformende erfaringene som hjalp ham å bli en mer Kristus-lignende mann.
Hvis dere venter på at Gud skal åpenbare hvilket hovedfag dere skal ta, hvem dere skal gifte dere med, hvilken stilling dere skal ta imot, hvor dere skal bo, om dere skal ta høyere utdannelse og hvor mange barn dere skal få, vil dere sannsynligvis aldri forlate leiligheten. Jeg vitner om at personlig åpenbaring bare vil komme “fra tid til annen”.
Vår himmelske Fader ønsker at vi skal vokse, og det innebærer å utvikle vår evne til å veie fakta, gjøre vurderinger og ta avgjørelser. Men han innbyr oss også til å legge våre avgjørelser frem for ham i bønn (se L&p 9:7–9). Eldste Richard G. Scott i De tolv apostlers quorum har sagt at svar på våre bønner kommer “på en av tre måter”.2
Bekreftelse
“For det første,” sa eldste Scott, “kan du føle fred, trøst og forsikring som bekrefter at din avgjørelse er riktig.”3 Min hustru Christy og jeg har oppdaget at visshet om viktige avgjørelser i livet kan formidles gjennom Skriftene, ofte etter tempelarbeid.
Etter mye overveielse og bønn bestemte vi oss for eksempel for å forlate vårt nye drømmehus i Texas, ta imot en ny stilling og flytte med seks små barn til Beijing i Kina. Vi ønsket imidlertid inderlig en åndelig bekreftelse på en så avgjørende manøver. Guddommelig forsikring kom til oss – i templet – mens vi leste disse ordene i Lære og pakter: “Det er min vilje at du [ikke] skal… bli mange dager på dette sted… Tenk… ikke på dine eiendeler. Dra til den østlige del av landet” (L&p 66:5–7).
Jesu Kristi røst i Skriftene, ledsaget av sterke følelser fra Den hellige ånd bekreftet at vår beslutning om å flytte til Kina var riktig.
Urolige følelser
Den andre måten vår himmelske Fader besvarer bønner på er ved en “urolig følelse, at dine tanker sløves, noe som indikerer at valget er feil.”4
Etter min misjon i Taiwan tenkte jeg at internasjonal jus ville være et godt karrierevalg. Da Christy og jeg overveide denne mulige fremtiden, forsto vi at ytterligere fem år med kostbar utdannelse lå foran oss.
Den amerikanske økonomien var i kraftig tilbakegang, og vi hadde begrensede midler, så vi tenkte at Luftforsvarets reserveoffiserprogram ville være et klokt valg for å betale for min utdannelse. Men da jeg tok de nødvendige prøvene og fylte ut papirene, klarte vi ikke å slå oss til ro med å skulle inngå denne forpliktelsen. Ingen sløving av tanker eller mørke følelser kom – bare fravær av fred.
Denne tilsynelatende ulogiske økonomiske beslutningen var inspirert, delvis fordi jeg ville ha vært en forferdelig advokat!
Guddommelig tillit
Gud besvarer bønner på en tredje måte: intet svar. “Når du lever verdig og ditt valg er i harmoni med Frelserens læresetninger og du trenger å handle,” sa eldste Scott, “så gjør det med tillit.”5
Nephis siste forsøk på å få tak i messingplatene illustrerer hvordan vi skulle gå frem med guddommelig tillit. Han skrev:
“Jeg ble ledet av Ånden, for jeg visste ikke på forhånd hva jeg skulle gjøre.
Likevel gikk jeg videre” (1 Nephi 4:6–7).
Det vil komme øyeblikk i deres beslutningenes tiår da dere ikke kan utsette lenger, og må handle. Jeg har lært, slik eldste Dallin H. Oaks i De tolv apostlers quorum har sagt, at “vi vil få tilskyndelser når vi har gjort alt vi kan, det vil si når vi er ute i solen og arbeider, snarere enn når vi sitter i skyggen og ber om veiledning for det første skrittet vi skal ta.”6
Som med Nephi, vil Ånden når tiden er inne, bekrefte eller advare mot din valgte vei.
3. Lev i nåtiden
Nephis engasjement på reisen til det lovede land står i grell kontrast til hans brødre Laman og Lemuel. De besluttet å reise, men deres hjerte forlot aldri Jerusalem. Nephi reparerte sin brukne bue for å skaffe mat og utvant malm for å bygge et skip, mens brødrene synes å ha drevet dank i et telt.
Det finnes mange som Laman og Lemuel i dag. Men Herren trenger trofaste menn og kvinner som Nephi. Dere vil oppleve større fremgang i livet når dere forplikter dere helt og holdent til deres avgjørelser og prøver å utmerke dere i deres nåværende omstendigheter, selv om dere har et øye åpent for fremtiden.
Nephi er et eksempel på president Thomas S. Monsons kloke råd: “Dagdrømmer om fortiden og lengsler for fremtiden kan virke trøstende, men vil ikke overta plassen for livet her og nå. Dette er våre muligheters tid, og vi må gripe den.”7
4. Benytt dere av andres styrke
Selv etter at vi har søkt Ånden, gått videre med vår beslutning og har forpliktet oss helt og holdent til den, kan det fremdeles oppstå tvil med hensyn til vår beslutning. I slike omstendigheter kan et betrodd familiemedlem eller en venn gi råd og styrke til å holde stø kurs. Jeg tror at Nephis brud ble hans betrodde støttepunkt på reisen.
Jeg lærte å sette større pris Nephis hustru da jeg besøkte Kirkehistorisk museum. Jeg ble trollbundet av et maleri der Nephi var bundet til masten på et skip, gjennomvåt i drivende uvær.8
Ved siden av Nephi var hans hustru og en av hans barn. Hun opplevde samme uvær og utfordringer som Nephi, men hun hadde trass i blikket, og de sterke armene hennes lå beskyttende rundt skuldrene hans. I det øyeblikket innså jeg at også jeg var velsignet med en lojal ektefelle som gir meg styrke i mine prøvelser. Jeg håpet at jeg kunne gi henne tilsvarende styrke.
Brødre, å bevare og styrke den åndelige styrken dere utviklet (eller ennå vil utvikle) som misjonær eller i annen rettskaffen tjeneste, er deres beste ressurs for å bli en ønskverdig ektemann og far. Søstre, åndelig følsomhet, tro og mot til å følge Jesus Kristus er blant deres beste egenskaper som hustru og mor.
Jeg oppfordrer dere til å bli den slags person deres nåværende eller fremtidige ektefelle kan motta kloke råd og styrke fra. En dydig mann og en verdig kvinne, beseglet for tid og all evighet i templet, kan gjøre vanskelige ting som likeverdige partnere.
Jeg lover at hvis dere vil anvende lærdommene som Nephi og vår tids profeter gir oss om å ta beslutninger, vil dere bli ledet videre med personlig åpenbaring “fra tid til annen”. Etter hvert som dere utvikler dere gjennom deres beslutningenes tiår, kan dere, i likhet med Nephi, ha tro til å si:
“Jeg ble ledet av Ånden, for jeg visste ikke på forhånd hva jeg skulle gjøre.
Likevel gikk jeg videre” (1 Nephi 4:6–7).